Hopp til innhold

Jan P. Jansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan P. Jansen
FødtJan Petter Jansen
23. juli 1929Rediger på Wikidata
Sarpsborg (Østfold)
Død24. mai 2014Rediger på Wikidata (84 år)
Røyken (Buskerud)
BeskjeftigelseJournalist, TV-programleder, orlogskaptein, TV-regissør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Jan Petter Jansen (1929–2014) var en norsk journalist og programleder som var ansatt i NRK det meste av sitt yrkesaktive liv. Han ble spesielt kjent som nyhetsanker og for sine romferdsprogrammer sammen med Erik Tandberg.[1] Jansen kommenterte NASAs månelanding i 1969 sammen med romekspert Erik Tandberg.[1]

Jansen ble født i Sarpsborg og vokste opp i Mandal.[2] Han fikk poliomyelitt da han var 14 år gammel, noe som førte til at han ble lam i det ene benet.[2]

Han begynte i NRK Fjernsynet i 1961. Han arbeidet blant annet som nyhetsanker i Dagsrevyen.[3] Han har utover dette laget og ledet en rekke dokumentarer om norsk skipsfart.

Jansen var også aktiv i Sjøforsvaret, der han var mobiliseringsdisponert orlogskaptein og disponibel presseoffiser.[4] Sammen med kommandørkaptein Per Chr. Blichfeldt utga Jansen boken Havets voktere om Kystvaktens historie.[5] Jansen mottok i 1995 Forsvarsmedaljen med laurbærgren.[4]

Jan Fredrik Karlsen er barnebarn av Jan P. Jansen.[6]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Jan P. Jansen og Per Chr. Blichfeldt: Havets voktere. Historien om Kystvakten, Oslo: Schibsted, 1998. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket
  • Jansen, Jan P.: Historien om Luftforsvarets offisersforening. Fellesskapet er vårt bærende fundament, Oslo: Befalets fellesorganisasjon, 1995. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «NRK-veteranen Jan P. Jansen er død». Aftenposten/NTB. 24. mai 2014. Besøkt 25. mai 2014. 
  2. ^ a b NTB (24. mai 2014). «NRK-veteranen Jan P. Jansen er død». adressa.no. Besøkt 28. august 2024. 
  3. ^ «NRK-veteran Jan P. Jansen er død», VG Nett, 24. mai 2014.
  4. ^ a b Nordlys, 11. mars 1995, s. 99.
  5. ^ «Kystvakten har fått sin bok», Aftenposten, morgenutgaven 28. mars 1998, s. 14.
  6. ^ «Her er bestefar sjefen», VG, 14. august 2004, s. 36-37.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]