Diskusjon:Sterke verb

Oversettelse

Denne artikkelen er helt eller delvis oversatt fra artikkelen «Sterke verb» på Wikipedia på svensk slik den var 18. november 2008. Se originalartikkelens historikkside for informasjon om opprinnelig(e) bidragsyter(e).

Stavefeil eller ikke?

Dette er helt surrealistisk. En ting er å tillate radikalt eller moderat bokmål per WP:SPRÅKFORM og at dette skal beholdes så lenge du ikke gjør større endringer i hele artikkelteksten. En annen ting er å tillate at teksten skal inneholde staveformer som ikke er normert og dermed er skrivefeil. Dette er ikke utdrag fra et gammelt dikt. Det er en artikkel om et grammatisk emne. Så for å legge til:

sprog → språk
efter → etter

var i mitt hode en helt grei korreksjon, men tydeligvis ikke basert på den tidligere revisjonshistorikken. --Rinellie (diskusjon) 15. apr. 2017 kl. 14:47 (CEST)[svar]

Foreslår at alle som har tilbakestilt målform her setter seg ned og leser:

Venås, Kjell (1927-) (1967). Sterke verb i norske målføre: morfologiske studiar. Oslo: Universitetsforlaget.
Torp, Arne (1942-) (1998). Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv. Oslo: Novus forl. ISBN 8270992984.
Faarlund, Jan Terje (1943-) (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690.
Coward, Gorgus (1912-1994) (1986). Riksmålsgrammatikk: med en sproghistorisk innledning og en rettskrivningslære. [Oslo]: Dreyer. ISBN 8209103113. (som allerede er brukt i artikkelen og sikker kan gi stoff til utvidelse).

Samtlige gir god informasjon til å utvide artikkelen. Samtlige er greit tilgjengelige og elektronisk lesbare for norske ip-adresser. Å endre målform i en artikkel krever at du er hovedforfatter, hvilket det per nå er Asav som er og Asav har valgt et konservativt riksmål som målform i artikkelen (sprog og efter er en parantesform som står i Riksmålsordlisten ISBN 9788257322151 se side 225 (sprog) og side 59 (efter)). Hvis derimot noen setter seg ned og leser ovenstående og utvider artikkelen så mye at de er å anse som hovedforfatter kan de endre målform «Nyskrivning av artikler: Ved betraktelige utvidelser kan hovedforfatter velge form.» (sitert fra WP:SPRÅKFORM). Men «mye» betyr her volum og ikke antall redigeringer og mye er ikke halvparten, men mye mer (har du skrevet opp mot 90% antar jeg at du er å betrakte som hovedforfatter). Artikkelen er per nå på 1 163 byte (inklusive referanse), 99 ord og 630 tegn, så utvid den til den er 10 ganger så stor og du kan kalle deg hovedforfatter og velge målform.

-- Sett dere ned og les bøkene i listen ovenfor. Når stoffet er lest og forstått er du klar til å skrive, men husk å oppgi hvilken av bøkene du bruker som referanse til de opplysningene du fører inn i artikkelen. Jeg har funnet noen, Faarlund og Coward er sentrale, men Venås og Torp gir et mer spesialisert grunnlag. Det finnes sikkert også andre gode referanser som kan brukes. Oppfordrer samtidig til å utvide Konjugasjon (grammatikk) som faller innenfor samme temaområde. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 29. apr. 2017 kl. 13:23 (CEST)[svar]

Så klammeformer/sideformer er godtatt? --Rinellie (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 14:07 (CEST)[svar]

De omtaler parentesformene som de tradisjonelle og de som ikke står i parentes som nyere og vanligere. Det dreier seg om ca 40 ord. Jeg hadde ikke kastet dem ut av Wikipedia før Riksmålsordlisten omtaler dem som gått ut av bruk og ikke lenger godtatt på moderne riksmål. Riksmål er som bokmål en levende målform og i kontinuerlig endring, nye ord kommer til, nye stavemåter kommer også. Språk er ikke statisk, heller ikke riksmål som målform. Vi har kanskje også en og annen gang godt av å bli presentert for sprogets/språkets mangfoldighet. Jeg har latt meg fortelle at i dag er det ungdom som ikke forstår Ibsen i original. Forskjellene er tross at bare litt forskjellige stavemåter av stort sett de samme ordene som vi bruker i dag. Det er tross alt 8. utgave fra 2015 av Riksmålsordlisten jeg har gått til anskaffelse av siden den ikke lenger er tilgjengelig på nett og den er hendig å kunne konsultere når riksmålsspørsmål kommer opp på Wikipedia og her ser det for meg som om ordene sprog og efter ikke har gått ut av bruk, men er flyttet fra status som likestilte former til å kalles tradisjonelle former i motsetning til nyere og vanligere former. Det viktigste med språkpolitikken på WP er at vi forsøker å ikke blande konservative og radikale former i samme artikkel, men holde noenlunde samme form av språket gjennom hele artikkelen. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 16:19 (CEST)[svar]

Sidebeskyttelse og skrivefeil

Siden er nå låst i en versjon med flere stavefeil. Og hvis man skal følge deres egne regler om at (hoved)forfatter bestemmer språket så er det de som fjerner og endrer språkformen jeg valgte. Se også diskusjon på Tinget. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Rinellie (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Du må vise frem hva du mener er skrivefeil her.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. feb. 2020 kl. 20:42 (CET)[svar]

Forstår meg ikke på hvorfor det skal være lov å skrive former som sprog og efter som er etter sjøl Riksmålsforbundet sine standarder arkaisk. For en god avhandling om akkurat dette, se innlegget skrevet på artikkelen om svake verb av "hatt" tror jeg det var. Emomilolol (diskusjon) 27. feb. 2020 kl. 21:36 (CET)[svar]

Jeg må innvende at to innsigelser er komne til «utredningen» min. Bruker 4ing siterte en artikkel som indikerer at disse formene likevel ikke er tatt helt ut av normen, mens bruker Dyveldi rett og slett leser ordlisteveiledningen på en annen måte en jeg gjør. Jeg har indirekte gjort greie for hvorfor jeg ikke er enig i Dyveldis tolkning, men erkjenner at sitatet til 4ing sår rimelig tvil om saken. Jeg vil derfor ikke råde til å endre sprog og efter til språk og etter før saken er avklart, med mindre dette med «nyskrivning»/«betraktelige utvidelser» slår inn, så klart (i så fall bør et grundig arbeid gjøres, gitt den «betente» situasjonen). Følg Diskusjon:Svake verb for oppfølging av normeringsspørsmålet. (For øvrig skriver jeg brukernavnet mitt med å, dvs. hått, etter et nynorskord jeg lot meg fascinere av like før jeg registrerte meg). Hått (diskusjon) 29. feb. 2020 kl. 15:54 (CET)[svar]

PS. Fint om du bruker innrykk (med kolon i wikiteksten). Det gjør diskusjonen litt lettere å følge, og det gjør det mye greiere å sette inn svar på rett sted. Hått (diskusjon) 29. feb. 2020 kl. 15:56 (CET)[svar]

Det er fint om de ensporet interesserte nå aksepterer at både sprog og efter så langt er lov i riksmål. Se aksjonen på Diskusjon:Svake_verb#Ny_utgave. Artikkelen trenger opprydding og de tabellene som er tilført i seksjonen om norsk er mangelfulle, stemmer ikke overens med Coward og Faarlund og opplysninger om verbene i nynorsk mangler.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 7. mar. 2020 kl. 13:29 (CET)[svar]

Gir vi det noen tid, kommer noen kanskje hit... Siden «Svake verb» er i ferd med å nå opp i en relativt høy standard, synes jeg det ville påfallende om ikke «Sterke verb» løftes opp på samme nivå. Da finner jeg samtidig, ettersom «Svake verb» skrives på radikalest mulig bokmål, for min person at det ville være fint om «Sterke verb», som et eksempel på mangfoldet og samarbeidsånden på WP, ble holdt på konservativest mulig riksmål. Men det får jo man diskutere seg til enighet om. Grateng (diskusjon) 7. mar. 2020 kl. 13:43 (CET)[svar]

Den trenger vel mest av alt at aktivistene forlater den og slutter å tilføre halvfordøyd stoff. Halvfordøyd stoff skaper skrivesperre hos andre som har mer respekt enn aktivistene for det som stod der fra før. De skaper bare mere behov for revisjon. Da vil antagelig andre etterhvert orke å jobbe med artikkelen. Her er nå for mye som antagelig kan kastes ut og erstattes med bedre gjennomarbeidet stoff. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 7. mar. 2020 kl. 13:57 (CET)[svar]

"Radikalt bokmål" finnes i grunn ikke. A-endinger er å finne i nesten alle målføre i Norge, og denne formen for bokmål ligger mye nærmere talemålet til de aller fleste nordmenn i motsetning til den mer "konservative" utgava som i større grad likner dansk. A-endinger blir mer og mer vanlig den dag i dag både i skrift og i tale. Dessverre må jeg påpeke at særlig riksmålstradisjonen lider av velkjent substantivsjuke (jf. språket til Grateng) som egner seg svært dårlig til å opplyse hvermannsen. Siden det har blitt uttrykt et ønske om å skrive på riksmål, vil jeg derfor overvåke artikkelen framover og filtrere ut dårlig og lite tjenlig språk skulle det være nødvendig. Søraust (diskusjon) 7. mar. 2020 kl. 20:35 (CET)[svar]

Skrivesperre fordi vi/jeg har lagt til mer tekst? Ikke få meg til å le. Det eneste dere har gjort i løpet av 9 år er å utvide artikkelen fra de opprinnelige tre setningene til fire setninger. Alt annet har vært reversering av hvert eneste ord som dere ikke har likt stavemåten på. Er det noen som er aktivister så er det dere. Rinellie (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 03:27 (CET)[svar]