Diskusjon:Norge/Arkiv 1

Ang. uavhengighet

Strengt tatt var vel Norge aldri «avhengig» av Sverige, men i personalunion. Realunionen med Danmark ble løst opp i 1814 og Norge ble fritt, men gikk inn som et selvstendig land i personalunion med selvstendige Sverige. Burde ikke da uavhengighet være 1814 og fotnoten vise til «Personalunion med Sverige fra 1814 til 1905» eller noe sånt? Et annet alternativ er å skrive uavhengighet 1905 på Sverige også. Landene var likestilt, likevel får denne fremstillingen det til å se ut som om Norge var en undertrykt part i en realunion (som med Danmark). Skal virkelig Norges frihet undertrykkes med slike faktafeil? 85.166.5.35 27. okt 2008 kl. 20:56 (CET)

«Kieltraktaten fastslår at Norge skal være et selvstendig rike, men i union med Sverige» (http://www.kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2004/Unionister%20i%20regjering%20og%20Storting%2024.05.04.htm). Stemmer for uavhengighet 1814... 85.166.6.195 20. nov 2008 kl. 14:13 (CET)

Om Kieltraktaten sier at Norge var uavhengig, må vel det tas hensyn til? Kan noen eksperter på Norge se på dette? En personalunion er vel pr. definisjon to eller flere uavhengige stater som har felles statsoverhode. 85.166.241.184 29. sep 2010 kl. 01:29 (CEST)

Innledning

Syns denne er litt lang, kan ikke mesteparten som omhandler bilandene legges under geografi? Mvh Røed (d · en) 28. okt 2007 kl. 21:34 (CET)

Innledningen inneholder mye geografi, ja, men vet ikke helt om løsningen er å legge det meste under geografi. Da blir innledningen brått for kort. Men kanskje den kunne inneholde info utover geografi? Mewasul 16. jan 2008 kl. 17:46 (CET)

---

Jeg fant ingen artikkel om "hatkriminalitet" eller "hat kriminalitet" (en. "hate crime"). Når den på et eller annet tidspunkt er på plass, foreslår jeg at dette nevnes også her. Henning O.

Nationalt motto

Har Norge ikke et nationalt motto? nn:Noreg lister Nasjonale motto: Einig og tru til Dovre fell. --Froztbyte 28. okt 2007 kl. 23:48 (CET)

Jeg mener vel det må være "Det er typisk norsk å være god". — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.90.235.45 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

«Enige og tro inntil Dovre faller» er Eidsvolleden. — Jeblad 6. nov 2007 kl. 13:02 (CET)

espran: Jeg mener "Enige og tro inntil Dovre faller" bør legges inn som nasjonalt motto, ettersom dette faktisk anses som det blant befolkningen. Dette er også noe vi fikk lært på barne-/ungdomsskolen.

Også på den engelske artikkelen står det "Enige og tro inntil Dovre faller" som motto. --

Norge

Hei! Svartedauen kom ikke i 1348, men i 1349. Mvh Ole H, Feil! Det var i slutten av 1348 svartedauen kom, så det er faktisk riktig!

Hei! Det er ikke 20 fylker i Norge. Det er 19. Det er skrivefeil på kartet. Mvh Tim

Hvis du ser etter så er fylke nr 13 utelatt. Fylkesnumrene følger SSB sin standard [1]. — Jeblad 14. sep 2008 kl. 15:56 (CEST)

Ønsker å legge inn "Økonomi"

Jeg har lagt slike tabelelr inn under ca 50 land, den bør også settes inn under "Økonomi" i Norge-artikkelen for å kunne sammenlikne med andre land.

The Economist Nov 2007	Siste 12 mnd	% av BNP
BNP (vekst)	3,9%
Industriprod	-0,6%
Konsumpriser	-0,3%
Renter 3 mnd	5,74%
Arbeidsløshet	2,5%
Handelsbalanse	54,5 mrd $
Betalingsbalanse	54,6 mrd $	14,3%
Budsjettbalanse		18,9%

Mvh Bjoertvedt 29 nov 2007 21:46 (CET)

Den er ordnet. Mvh --MHaugen 29. nov 2007 kl. 22:33 (CET)

i emnet motto str Enige og tro til Dovre faller oppført som motto men på Norge siden står det at det ikke finnes et motto

Hei, en liten innskytelse ang.økonomiske nøkkeltall står det under eksport 2006:

- Storbritannia 2006 209,5 mrd NOK

- Storbritannia 2006 26,2 mrd NOK

Regner med at det første tallet skal være USA?

mvh

Claes C.Heske Ekornås mars 2010 kl. 09:44 (CET)

En liten detalj

Geografiseksjonen nevner flate vidder i Troms...??? Det er det lite av, derimot er det mange relativt brede daler i Troms innland (Bardudalenn, Målsevdalen, nedre del av Reisadalen og Skibotndalen, mv). Det er mye mer viddepreg over landskapet i indre østland, Dovrefjell og spesielt Rørosvidda. Stormkast 2. des 2007 kl. 18:32 (CET)

Folketall i tettstedene i Norge

Registrerte bare en liten feil angående Haugesund. Rett folketall er 32 761 i 2007. Karmøy har 38 780, de står ikke oppført på listen.

Norge har 20 fylker (ja, Oslo er et fylke) - ikke 19 som det står i artikkelen!

Norge har 19 fylker inkludert Oslo. Det finnes ikke noe fylke nr. 13. PeterFisk 5. jan 2008 kl. 08:31 (CET)

Bergen var fylke nr. 13, men ble slått sammen med Hordaland i 1972. Siden da har det vært 19 fylker i Norge. Men numrene for de andre fylkene ble ikke endret, defor går lista fremdeles til 20. Blue Elf 16. jan 2008 kl. 17:41 (CET)

Er det ikke litt spesielt at listen ikke går fra 1-19, når fylke nr 13 ikke lenger eksisterer. Hvor oppdateres ikke figuren?

Politisk historie

Noen spesiell grunn til at tittelen er «Politisk historie», og ikke bare «Historie»? Mewasul 16. jan 2008 kl. 17:50 (CET)

Hvis ingen sier noe imot dette så bør det endres. Sikkert bare det at ingen har tenkt over det. --Eivind 13. feb 2008 kl. 09:22 (CET)

Jeg endret, så får heller noen endre på meg igjen. Mvh. Mewasul (d) 10. mar 2008 kl. 17:46 (CET)

Nå er dette endret igjen tilbake til "politisk historie" av H@r@ld. Mulig delen kun inneholder politisk historie, men jeg synes vi bør prøve da å få det til å omhandle hele Norges historie heller enn å bare godta at vi kun har noe om Norges politiske historie. Vet ikke helt om jeg er enig i påstanden Harald gjør i redigeringsforklaringen sin heller, men forbedringer kan klart gjøres under "historie". Ønsker at det skal endres tilbake. Noen tanker? – Kristian Vangen (d) 9. apr 2012 kl. 19:16 (CEST)

Idrettsutøvere

Fortjener ikke Petter Solberg en plass på lista...? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 213.88.185.35 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Slik, nå er det gjort. --Eivind 13. feb 2008 kl. 09:30 (CET)

syntes marit bjørgen bør være på den lista der. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 79.161.118.189 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Enig, hun har jo også kjempeprestasjoner Thor erik ^(talk) 28. mai 2010 kl. 09:28 (CEST)

Petter Northug må jo være på lista. i alle fall etter prestasjonen i Vancouver, gull på 3 mila. Det er respekt det

Endring av selskap Statoil til StatoilHydro

Hei. Jeg baldde igjennom norge siden her på wikipedia og merket at det fortsatt står Statoil og ikke StatoiHydro, det bør redigeres. Jeg synes også det kan være litt griet og ha med statens aksjepost i StatoilHydro siden det er det største Norske Selskapet målt i verdi på Oslo Børs. Aksjeposten er pålydende 67%.

Har justert lenkene. Ssu 23. feb 2008 kl. 15:16 (CET)

Staten har innflytelse gjennom valgkomité og generalforsamling - ikke gjennom styret — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 194.54.124.115 (diskusjon · bidrag) 26. mai 2008 kl. 17:21 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Delvis enig. Den norske stat har påvirkningskraft på styret, men det korrekte er at de utøver dette gjennom generalforsamlingen normalt. I krisetilfeller vil trolig passende minister kreve at styret/styreleder forklarer seg til ministeren, noe som ikke er vanlig for en vanlig aksjonær. Har endret setningen til å lyde "styre og generalforsamling", i stedenfor "styret". Laaknor 26. mai 2008 kl. 22:26 (CEST)

Skrivefeil under politisk geografi

"I tillegg har også hver kommune sin egen ordfører som ligger _unner_ fylkets fylkesmann."— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.157.247.170 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ordnet. Mvh. Mewasul (d) 10. mar 2008 kl. 17:46 (CET)

Norges største tettsteder - oppdateringer

Hei!

Jeg har hentet ut nyeste data fra Statistisk Sentralbyrå over Norges største tettsteder. Dataene er fra 1. Januar 2007 (forløpig eksisterer det ikke data over Norges største tettsteder for 2008). Fint dersom noen kan legge dette ut.

mvh Hornbloweriv

Synes det blir mer korrekt å sette Skien/Porsgrunn som tettsted med Skien først, siden denne byen er større. Hilsen Maria Torvund Nygård

Hei!

Jeg har nå lagt inn 2008 oppdateringene. Svar til Maria: Det er korrekt at Skien har flere innbyggere enn Porsgrunn, men jeg har lagt inn navnet "Skien/Porsgrunn" på samme måte som Statistisk Sentralbyrå.

mvh Hornbloweriv

Jeg synes det var noen unaturlige tall å bruke. Hvis man følger lenken til SSB og summerer opp tallene for hele Norge, kommer du til 3,8 millioner. Hvor er det blitt av den siste millionen innbyggere? Synes denne tabellen ville vært mer naturlig å bruke: [2] — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Toadstool (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er feile tall å bruke, tabellen som du henviser viser den urbane (tettsteds)befolkningen i kommunen. Bodø har f.eks 46 049 innbyggere i 1.1.08, Bodø by har 36 073, mens kommunen har to yttligere tettsteder Løding (3 007) og Løpsmark (2 306). Disse er alle en del av den befolkningen i tettbebyggelsen i Bodø som er i tabellen du henviser til. (41 622) ytteligere ~4 500 bor ellers i kommunen utenfor områder definert som tettsteder. Begge tabellene har 3 722 786 som befolkning i Norge (øverst til venstre), så om du har fått noen andre tall håper jeg du kan regne på nytt og evt. vise hvor tallene er i fra. Mvh Røed (d · en) 13. jan 2009 kl. 17:31 (CET)

Fint om denne lista kan oppdateres. Ser at tallene for bla Tromsø er utdatert.

akershus bør være et eget sted istedenfor å feilaktig falle under oslo.

Espen FJ— Dette usignerte innlegget ble skrevet av EspenFJ (diskusjon · bidrag) 18. mai 2010 kl. 10:35:33 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

en dårlig artikkel

hva med å feks ta med forhold der norge skille seg ut fra andre Vestlige land--Ezzex 2. mai 2008 kl. 20:49 (CEST)

unaturlig å ha med.... — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 194.54.124.115 (diskusjon · bidrag) 26. mai 2008 kl. 17:21 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Bilder:

Burde ikke Norge-artikkelen ha en lenke som utelukkende viser bilder fra HELE vårt vakre langstrakte land? Turistsidene dekker ikke dette. Om jeg skal komme med forslag, så ville valgt OL-prosjektet i Tromsø sin serie. Den har, så vidt jeg kan se, alle fylkene. http://www.tromso2018.no/bildeserier/article3575946.ece — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Baukop (diskusjon · bidrag) 2. jun 2008 kl. 09:10 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Når det gjelder Tromsø2018 sine bilder så kan ikke de brukes direkte. Sitat fra nederst på siden:

All videre bruk av stoff og annonser fra www.tromso2018.no er ulovlig uten særskilt avtale

Det er tvilsomt at vi får lov til å bruke disse bildene med mindre vi faktisk reklamerer for Tromsø2018, og Wikipedia ønsker ikke å markedsføre Tromsø2018 mer enn man markedsfører andre byer det er aktuelt å ha OL i. Har du et godt forslag til hvor man kan finne et bildegalleri, som er nøytralt uten at vi favoriserer noen, så er det bare å skrive dem opp her, men stort sett foretrekkes det å legge inn på f.eks. commons:Category:Norway, med rettigheter som gjør at det kan brukes i Wikipedia. Laaknor 2. jun 2008 kl. 09:48 (CEST)

Fant ingen andre bildeserier av Norge å lenke til - det er dårlig med det på nettet. Mye enkeltbilder, riktignok. Men ingen serier fra sør til nord. Til det du skriver om "All videre bruk av stoff osv", så er det standard på alle webaviser. Og det er fullt av lenker på Wikipedia til de samme aviser både til deres artikler og bildeserier, så her må noen rydde opp dersom ikke dette er lov.

Oppklaring: Det er tillatt å lenke til enhver side på nettet. Det som ikke er lov er å kopiere innholdet (tekst og bilder) og flytte det til en annen nettside. Alle nettsider er opphavsbeskyttet dersom ikke annet står spesifikt. Artikkel om opphavsrett på nett: http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=1&FagKey=24&ArtKey=250 Akita86 31. aug 2008 kl. 16:29 (CEST)

Smør på flesk

I første setning står det at Norge er et "skandinavisk land vest på den skandinaviske halvøy." Foreslår endring til "nordisk land vest på Den skandinaviske halvøy." (Slik blir øya benevnt i artikkelen Skandinavia). Nording 11. jun 2008 kl. 19:46 (CEST)

Takk, det er en klar forbedring. Angående halvøyen: Andre artikler skriver det også slik. Atter andre skriver liten d: «den skandinaviske halvøy», «den skandinaviske halvøy» eller «den skandinaviske halvøya». Bokmålsordboken sier «den s-e halvøya», så jeg velger den formen. Fornøyd?  :) — the Sidhekin (d) 11. jun 2008 kl. 20:05 (CEST)

Kjempe =) Nording 13. jun 2008 kl. 21:03 (CEST)

BEFOLKNING

112 Norge 5 000 005

rediger dette inn på siden, er dere snill

Befolkningen var 4 753 000 per 1. april 2008. Dette er nyeste tall fra SSB. Det er altså ikke riktig det tallet som står over. Tallet i kap. Demografi i artikkelen er ikke oppdatert siden 2007. Helge Høifødt 21. jun 2008 kl. 12:03 (CEST)

Så det betyr altså at folketallet har nesten gått ned 100 000 på et år? Det kan da umulig stemme. (22.juni)— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.216.163.14 (diskusjon · bidrag) 22. jun 2008 kl. 02:26 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Nye oppdaterte folketall på http://www.ssb.no/folkendrkv/Fisketjon 19. feb 2010 kl. 09:28 (CET)

Det er jo viktig at denne siden er oppdatert: Befolkningsmengde ifølge SSB var 01.07.2010 på 4 888 000 bosatte: http://www.ssb.no/folkendrkv/ (demokrit)

Språk

Hei dere!

Norgeskartet med oversikt over målform i kommunene er noe misvisende. Ni norske kommuner har samisk som fullt ut likestillt språk, både politisk og administrativt, med bokmål/nynorsk. Kommunene inngår i forvaltningsområdet for samisk språk, som reguleres ved Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) kap. 3 om samisk språk. Kommunene dette gjelder er (fra nord til sør):

Unjárga/Nesseby, Deatnu/Tana, Porsáŋgu/Porsanger, Kárášjohka/Karasjok, Guovdageaidnu/Kautokeino, Gáivuotna/Kåfjord, Loabák/Lavangen, Divttasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa-

I tillegg har Raavrevijhke/Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag nylig søkt - og som tiende kommune blitt innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Denne ordningen må komme til uttrykk i språkkartet til høyre, ved at kommuner dette gjelder markeres med en egen farge. Les mer om forvaltningsområdet for samisk språk på Sametingets nettsider

Røyrvik inn i forvaltningsområdet http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7903140

--Johva88 (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 18:47 (CET) Johan

hei!

1Bokmål og nynorsk er likestilte nasjonale språk. I tillegg til norsk brukes nordsamisk som administrasjonsspråk i 7 kommuner og kvensk i en. det står kvensk, skal vel være svensk?

Nei, kvensk språk er korrekt. Noorse 29. jul 2008 kl. 00:53 (CEST)

Uavhengighetens forvirring

På siden «Personalunion» står det at Norge og Sverige var en personalunion. Det står også at hver stat er uavhengige og selvstendige, men med felles statsoverhode. På siden «Unionen mellom Sverige og Norge» står det at landene var likestilte. På siden «Sverige» står det ingen uavhengighetsdato, på siden «Norge» står det at Norge ble uavhengige fra Sverige på unionsoppløsningsdatoen. Blir ikke dette egentlig litt feil hvis landene var selvstendige og likestilte i unionen? Burde det ikke egentlig stått «17. mai 1814, fra Danmark» (eller at Sverige ble uavhengige av Norge 1905 på siden om Sverige også)? 9E2 30. jul 2008 kl. 19:50 (CEST)

Trenger forbedring

Jeg har nå lagt til en rekke nye bilder i artikkelen og håper andre kan ta et kritisk kikk på de når det gjelder bildetekst osv. Jeg har også to momenter jeg er litt usikker på når det gjelder tabellen over Norges økonomi. Den blir for dominerende til å være i teksten og passer bedre i et utdypende artikkel om Norges økonomiske historie.

• Jeg har også fjernet en del utdypene artikkellenker, da jeg mener at det hovedsaklig bør stå i underartikkelen (med sammendrag i teksten).
• Forsvaret bør få eget avsnitt.
• Bør få en navigasjonsboks av noe slag i bunnen i stedet for en lang liste med se også (hvor jeg nå har fjernet mesteparten)
• Mellomoverskriftene i historieavsnittet kunne med fordel blitt mer lik strukturen i {{Norges historie}} hvor utdypende artikler benyttes (kan naturligvis ikke ta alle underkapitlene)
• Samene er ikke nevnt en gang i historieavsnittet
• Bør statskirken kun under religion? (ikke under pol. og forfatning også?)
• Bør det være en seksjon om grunnloven?
• Flere seksjoner bør få utdypende artikler: Språk, religion, sport og økonomi.

Kanskje drøyt å fjerne alle de lenkene, men denne artikkelen er svært viktig og er etter min mening ikke verdig anbefalt for tiden, jeg håper med dette vi kan få en god diskusjon om hva og hvordan denne artikkelen skal være. Mvh Røed (d · en) 9. sep 2008 kl. 05:28 (CEST)

Tettsteder

Tettstedet Stavanger/Sandnes har et areal på 467,5 kvadratkilometer, og tettheten i Bergen og Stavanger/Sandnes er vel ikke helt lik. Bonga3 20. nov 2008 kl. 14:17 (CET)

I følge statistisk sentralbyrå [3] stemmer de tallene artikkelen oppgir (også at Stavanger/Sandnes har samme tetthet). Hvor har du dine tall fra? Finn Rindahl 20. nov 2008 kl. 14:43 (CET)

Jeg fant det på siden om Stavanger/Sandnes (Disse kommunene utgjør «Nord-Jæren» i regionen Jæren, og har tilsammen 215 116 innbyggere per 1.7 2008, fordelt over 467,5 kvadratkilometer.) Bonga3 20. nov 2008 kl. 20:26 (CET)

OK, kanskje litt uklart formulert i den artikkelen. Det arealet er altså de fire kommunene Stavanger/Sandnes/Sola/Randaberg, ikke Stavanger/Sandnes. Men det er i alle høve ganske utrolig at Stavanger/sandnes og Bergen har samme befolkningstetthet, for sært til å være sant selv om det altså er sant (i følge SSB) - bra du følger med slike ting! Finn Rindahl 20. nov 2008 kl. 20:31 (CET)

Språk

La til Tidligere ble også Skoltesamisk snakket, dette språket snakkes fortsatt av noen få i Finnland og Russland. Skoltesamisk (Østsamisk) blei tidligere brukt i Neiden og Pasvik i Sør-Varanger. Det er fortsatt en østsamisk minoritet her (først og fremst i Neiden) men på Norsk side har de mista språket. Tordenskrall 20. nov 2008 kl. 21:06 (CET)

Infoboks

Befolkningsrang er egentlig 114 og ikke 115 som det står i artikkelen. Problemet er at dataene i infoboksen hentes fra en sentral database. I denne databasen oppføres også Europa som et land og derfor er Norge på feil plass!

Kan dette rettes? peter620 25. mars 2009 kl. 11:23 (CET)

Europa står i databasen som nummer 2,5 nettopp på grunn av dette. Dvs. de «stjeler» ingen plassering... :) Stigmj 25. mar 2009 kl. 11:30 (CET)

Jeg har funnet feilen: det er ikke Europa som «stjeler» plasseringen (som i den tyske databasen), men Hong Kong! Hong Kong er ingen stat, bare en spesiell administrativ region i den sydlige delen av fastlands-Kina! Hong Kong må slettes fra en liste som kalles «Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse»! peter620 25. mars 2009 kl. 11:29 (CET)

Nye oppdaterte folketall på http://www.ssb.no/folkendrkv/Fisketjon 19. feb 2010 kl. 09:28 (CET)

Store forskjeller fra den Engelske versjonen

Engelsk Wikipedia sier at Norges areal er mye større enn denne artikkelen. Riksvåpenet er også annerledes, det er et slags monarkistisk skjold. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.208.23 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ved å se på lista over land etter areal på engelsk wikipedia, så kan man se denne kommentaren: «Includes mainland Norway only; excludes the integral overseas areas of Svalbard and Jan Mayen (62,422 km2/24,101 sq mi) and the dependency of Bouvet Island (49 km2/19 sq mi) and the Antarctic dependency claims of Queen Maud Land (2,500,000 km2/970,000 sq mi) and Peter I Island (243 km2/94 sq mi) Including these areas Norways total land mass would be 2,886,516 km2 (1,114,490 sq mi), making it number 8 on the list.» Det tallet som står her på nowiki er det samme som står i lista på engelsk wikipedia, men det tallet som står i infoboksen på engelsk wikipedia er et annet tall som da inneholder en del områder som ikke er del av fastlandsnorge. Når det gjelder riksvåpenet, så er jeg ganske sikker på at riksvåpenet er det som vi bruker her. Varianten som er på enwiki ser ut til å være en som er forbeholdt bruk av kongefamilien, men det blir bare en gjetning fra min side. Stigmj 7. apr 2009 kl. 08:30 (CEST)

For tiden så er Norge i krig. Artikkelen reflekterer ikke det.

• Artikkelen refererer blant annet til «etterkrigstiden». Per i dag så har norske soldater drept mennesker i utlandet, pr. statlig direktiv, hvert år, siden 2002. Da blir begrepet «etterkrigstiden» feil (eller meget misvisende). Begrepet kan erstattes med for eksempel «forrige mellomkrigtid».
• Og bør ikke artikkelen referere til at Norge er i krig, pro tempo. Altså, part i en krig på en slagmark i Langtvekkistan Afghanistan. Caja espero 17. sep 2009 kl. 15:17 (CEST)

«Etterkrigstiden» er et etablert uttrykk som betegner tiden etter andre verdenskrig, eller mer nøyaktig, fra 1945 til 1989. Feks. er 1920 også i en etterkrigstid, men ikke i det vi kaller etterkrigstiden. BjørnN 17. sep 2009 kl. 16:37 (CEST)

EØS-medlemskap

Å kalle Norge et de facto medlemsland av EU uten stemmerett fordi man er med i EØS-samarbeidet er vel å dra det i overkant langt. Som jeg har forstått det er det en ganske stor andel av EUs direktiver som ikke blir gjennomført i Norge. Det synes for meg som dette punktet er skrevet med en nokså sterk undertone av støtte til norsk EU-medlemskap.

der du legger fram de største tettstedene i Norge, kommer stavanger sammen med sandnes. problemmet er at Sandnes er en utrolig stor plass/kommune, som gjør at person per kvadratkm blir mye lavere enn det den egentlig er, i stavanger.

MEN, det kan jo være at du allerede har tenkt på dette, i forhold til statistikken du har hentet fra statistisk sentralbyrå.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 152.93.88.64 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Fjernet påstanden om de facto medlemskap. Norge deltar ikke i EUs felles landbrukspolitikk eller utenrikssamarbeid. Landbrukssamarbeidet utgjør budsjettmessig halvparten av hele EU, en drøftelse av forskjellene mellom EU-medlemskap og EØS-medlemskap er interessant, men krever mer plass enn at en kan si at "Norge er de facto EU-medlem". H@r@ld 3. mai 2010 kl. 18:42 (CEST)

Relaterte artikler

Hva synes vi om å lage en boks nederst på siden, lignende de som er på engelsk wikipedia om land? Jeg synes det personlig er en god løsning. Her er et eksempel:

Mvh Kristian Vangen (d · b · ø) 12. mai 2010 kl. 10:37 (CEST)

Offisielt språk

Iflg. LOV 1987-06-12 nr 56: Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) er samisk og norsk likeverdige språk (underforstått i hele landet, når annet ikke nevnes). Det er i og for seg en kuriosa at staten Norge ved lov slår fast at samisk er likeverdig med norsk, som om staten Norge i utgangspunktet skulle ha noen universell rett til å definere i hvilken grad et annet språk er likeverdig med norsk. Alle språk er i utgangspunktet likeverdige, lovfestingen av dette ymter om Norge i utgangspunktet mener noe annet.

I samme lov henvises det videre til lovens kapittel 3, der samisk skal være likestilt med norsk. Kapittel 3 § 3-1 1. definerer likestillingen til å gjelde forvaltningsområdet for samisk språk, fastsatt av kongen i forskrift. Paragraf § 3-1 2. sier videre at ethvert offentlig organ, stat og kommune, som gjør kunngjøringer til hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal gjøre det på både samisk og norsk.

Samisk språk må derfor, om noe begrenset, fortsatt sies å være et offisielt språk i Norge.

--Johva88 (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 19:25 (CET) Johan

1. Både norsk og samisk er offisielle språk i Norge, iflg. sameloven § 1-5.

2. I fotnoten står det at bokmål og nynorsk er likestilte nasjonale språk. I målbrukslova § 1 brukes begrepene «likeverdige målformer» og «jamstelte skriftspråk». Jeg mener det er «riktigst» å omtale bokmål og nynorsk som målformer.

- Morten E

Helt enig ang. punkt 2. Jeg har derfor endret dette. --Karsten Lien 28. des 2010 kl. 22:02 (CET)

Sosiale forhold?

Er det litt rart for en anbefalt/utmerket artikkel om et land å ikke ha et eget avsnitt om sosiale forhold i befolkningen (les: HVORDAN FOLK I LANDET FAKTISK LEVER)? Levestandard, fattigdom/levekårsproblemer, helse, kriminalitet, tidsbruk, utdanningsnivå, klassestruktur, likestilling o.l.? Alenepaagata 18. jan 2011 kl. 11:04 (CET)

Siden ingen har hatt noen innvendinger tolker jeg det som et ok for å legge inn en egen del (nr8?) om "Samfunn og levekår" ev. "Samfunn og sosiale forhold". Dette vil også kunne inneholde informasjon om det sk. sivilsamfunn, dvs. organiseringen av samfunnet som ligger utenfor statsapparatet (noe som jeg mener er ganske spesielt for det norske tillits-samfunnet, jf diskusjoner om betydingen av sk. sosialt kapital). - Alenepaagata 4. mai 2011 kl. 00:42 (CEST)

Oslo/tettstedet Oslo

Synes tallet for antall inbygger i "Oslo" er litt vel stort? På Norsk wiki om "Oslo" står det 590 041 innbyggere! Det som nå brukes er for "tettstedet Oslo", et geografisk område som IKKE tilsvarer bygrensa og dermed ikke kan gi en fullverdig beskrivelse av antall mennesker i det VERDEN/NORGE kaller "Oslo"... Teol --129.242.229.207 15. feb 2011 kl. 09:33 (CET)

Representantforslag

I don't understand enough Norwegian to be sure, but it would seem that "private saker" is incorrect in Representantforslag. --Espoo 7. mar 2011 kl. 00:13 (CET)

It is correct. The representantforslag is a member of parliaments right to promote a subject not related to anything but the members private cause. Read more about it here (translate with google or something else.): [4] – Kristian Vangen (d) 8. mar 2011 kl. 18:44 (CET)

Demografi

SSB kom med oppdateringer på befolkningsstatistikken for ikke lenge siden. Burde oppdateres. Ønsker å endre teksten under "demografi" slik:

Norges folketall var 4,93 millioner 01.01.2011 og økte i 2010 med 62 106 personer. Kjønnsfordelingen er 50,01 % menn og 49,99 % kvinner pr. 01.01.2011. Dette er første gang det er kvinneroverskudd i Norge siden det ble gjort folketelling fordelt på kjønn første gang i 1769. Aldersfordelingen er 25,3 % fra 0 til 20 år, 61,7 % fra 20 til 66 år, og 12,9 % fra 66 år og oppover (estimat 2011). (kilde: http://www.ssb.no/befolkning/) Omkring 34 % av landets befolkning bor i de fire fylkene (Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo) rundt Oslofjorden, som kun dekker 3,63 % av landets areal. (kilde: http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2011-02-24-01.html )

Merknad: Den nøyaktige andelen personer som bor i de nevnte områdene er 33,6 pr. 01.01.2011, og dermed den samme prosenten som det var når artikkelen her opprinnelig ble skrevet. --Sjark1 15. mar 2011 kl. 15:53 (CET)

...folketall var 4,92 millioner...kvinneroverskudd mannsoverskudd... Ellers OK. mvh Gryphonis 15. mar 2011 kl. 22:54 (CET)

• takk for skrivefeilrettinger. Men hva skal til for at noen skal oppdatere denne artikkelen? SIden det er så mange som leser den burde jo noen sørge for å ta inn de endringene som foreslås? --Sjark1 23. mar 2011 kl. 22:26 (CET)

Geografisk størrelse

Medregnet Svalbard og Jan Mayen, er Norge det 61. største landet i verden, ikke 67. Flaut at den engelske siden har det rett, og ikke den norske... — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 90.149.35.25 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Men de er da ikke norske, men internasjonale territorier med norsk overherredømme. Desuten: hvis vi legger til store seksjoner av Antarktis ++, er det ikke måte på format. Nei, la utlendingene fortsette med å tro sitt, og evt. tell sammen og legg inn som parentes på norsk. Oppgaven har to-tre løsninger, der ingen er 100%, uten at noen er feil heller. --Bjørn som tegner 2. apr 2011 kl. 15:41 (CEST)

Enig med Bjørn som tegner. Den engelske rangeringen er dessuten statistisk feil. På den engelske lista er Norge rangert som nr. 67. Tar vi med det ekstra arealet må vi også gjøre det for alle andre land. Danmark med Grønland blir da større enn Norge med Svalbard. Rangeringen må ha referanse til en komplett liste som er alment akseptert. Mvh Gryphonis 2. apr 2011 kl. 15:53 (CEST)

Tro

Under avsnittet om religion står det ingenting om hvor mange som faktisk er troende. Dette er viktig da vi har statskirke og medlemskap ikke nødvendigvis sier noe om tro. Prosentandelen som er medlem av statskirka er også utdatert: Den er mye lavere nå. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Spotsnewly (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Dersom du har referanser ville det være fint. - Mvh BjørnN 10. apr 2011 kl. 17:08 (CEST)

Flere offisielle minoritetsspråk

Norge har flere minoritetsspråk enn samisk og kvensk (som er nevnt i faktaboksen, og har egne språkråd). Romanes og romani (to ulike språk, jf. "tatere" og "sigøynere") og nylig norsk tegnspråk er også å regne som offisielle minoritetsspråk.

Se f.eks. kapittel 10 i Språkstatus 2010: http://www.sprakrad.no/upload/Spr%c3%a5kstatus%202010.pdf

- Alenepaagata 25. apr 2011 kl. 23:17 (CEST)

Innbyggere i byer

Jeg skal bare si at Lillehammers innbyggertall er 26 639 og ikk ca.20 000 — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.9.39.204 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det stemmer, og her finner jeg SSB-statistikk som hevder begge deler. Har lagt inn SSBs tall for innbyggere i Lillehammer i 2009, slik at det samsvarer tidsmessig med resten av tabellen som viser til tall fra januar 2009. Den opprinnelige referansen ([5]) er den nyeste i akkurat sitt slag (hvis du klikker på "Siste artikkel" til venstre får du den ferskeste versjonen (som er 2009)), og derfor vil alle innbyggertall ikke være helt riktige med hvordan det er i dag. Se referansen jeg har lagt inn for videre detaljer. – Kristian Vangen (d) 2. jun 2011 kl. 03:12 (CEST)

Hvem er det som legger inn innbyggertall på byer. Sier så at siden er låst og ikke kan rettes opp. Innbyggertallet i f eks Tønsberg er 39.758, ikke 10.000 mer som wikipedia hevder. Vennligst rett dette opp i samsvar med de faktiske forhold. Eller åpne opp siden, så skal jeg rette for dere. Mvh Inge

Hei Inge. Innbyggertallene gjelder tettstedene, ikke byene. Tettstedet Tønsberg har altså flere innbyggere enn byen Tønsberg. Disse tallene oppdateres automatisk via malverket etter hvert som Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer med sine årlige oppdateringer. Derfor trenger ingen å bekymre seg med å rette dette opp på egenhånd. Tallene SSB publiserer er dessuten de eneste «offisielle» tallene for tettsteder i Norge. Mvh. Knuteinar 22. feb 2012 kl. 04:37 (CET)

• {{formatnum:{{tettsted|25210704}}}} returnerer som er innbyggere i tettstedet Tønsberg som tilhører Tønsberg kommune.
• {{formatnum:{{tettsted|25210729}}}} returnerer som er innbyggere i tettstedet Tønsberg som tilhører Færder kommune.
• {{formatnum:{{tettsted|2521}}}} returnerer 55 387 som er innbyggere i tettstedet Tønsberg.

mvh Gryphonis 22. feb 2012 kl. 13:27 (CET)

Delelinje/Barentshavet

Er det nødvendig å bruke en så stor del av innledningen til problematikken rundt delelinjen i Barentshavet? Er det kanskje en bedre måte å inkorporere denne informasjonen på? --Evenjk 20. jul 2011 kl. 01:48 (CEST)

Det hører definitivt ikke hjemme i innledningen. Jeg foreslår at vi rett og slett tar avsnittet ut, da det ikke passer inn noe sted i artikkelen. Hilsen --Kjetil_r 21. jul 2011 kl. 20:51 (CEST)

Simple Spanish

Dette er et seriøst forslag. På wikipedia er det kommet frem ett språk kalt Simple English, som er en enklere versjon av engelsk som yngre elever eller personer som sliter med engelsk. Idag i Norge spesielt er det mange norske flinke elever som sliter med spansk. Syns derfor man burde lage ett språk som heter Simple Spanish som er en enklere versjon av Spansk. Slik at man kan søke opp å finne fakta, som er skrevet lett forståelig på spansk. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 77.110.193.133 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Siden WP er et internasjonalt leksikon, er det de enkelte land med sine språk som må ta dette opp overfor sentrale organer. Du må altså kontakte spanjolene med ideen. Hvis de synes det er en god ide, vil den kunne bringes videre. --Bjørn som tegner 15. nov 2011 kl. 10:44 (CET)

Areal

Areal 350 000 km2 er feil, då det ikkje inkluderar besittelsar kring sørishavet mv. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 81.166.231.161 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg har presisert det i infoboksen. Forøvrig er jeg av den mening at det er intet mindre enn en nasjonal skandale at vi ikke har et betydelig troppenærvær for å sikre våre besittelser i de antarktiske områdene, som Roald Amundsen erobret for Norge. Asav 17. nov 2011 kl. 01:47 (CET)

Nasjonalsang?

Vi bør kanskje legge inn denne .ogg-filen der i infoboksen hvor det står nasjonalsang? Slik kan alle høre sangen uten problem. Synes bare det blir ryddig og ordentlig, og selv om de fleste kan sangen utenat bør den legges inn i artikkelen, og jeg ønsker ikke å legge den inn før det er klargjort om hvorfor den ikke allerede finnes i artikkelen. --Helenecatty 14. des 2011 kl. 20:01 (CET)

Mest sannsynlig er det bare at ingen har tenkt på det, og det er jo ganske kjapt å klikke seg inn på Ja, vi elsker dette landet og lytte der. Hvis du har lyst til å legge den inn, så sjekk gjerne litt hvordan det blir seende ut med forhåndsvisning først. Det kan være lydfilen rett og slett tar for mye plass i infoboksen. Det kan også være det ser rart ut at vi mangler en lydfil for Sønner av Norge. Men det er jo bare å prøve og se. Ellers kan du jo se litt hvordan det er gjort i artikler om andre land. – Danmichaelo 16. des 2011 kl. 13:48 (CET)

Som det også er blitt diskutert på Diskusjon:Ja, vi elsker dette landet så er det uenighet om «Sønner av Norge» er offisiell nasjonalsang. Tror de fleste er enige om at det en gang var vår de-facto nasjonalsang, men aldri har vært noe mer offisiell enn det «Ja, vi elsker» er. Hvis Norge faktisk har en offisiell nasjonalsang burde dette være mulig å skaffe en offentlig kildehenvisning til dette og ikke bare en henvisning til det at en organisasjon valgte å ha en konkurranse (noe som hvem som helst kan utføre). -Laniala 29. jan 2012 kl. 13:05 (CET)

Jeg er uenig i at denne skal omtales som «offisiell nasjonalsang» hvis det ikke kan dokumenteres vedtak på at den er gitt en slik status. Jeg tror ikke Selskapet for Norges Vel er i en slik posisjon at de kan erklære noe som offisielt for nasjonen Norge. — Jeblad 12. feb 2012 kl. 21:43 (CET)

Nøyaktighet

Denne starter med en nøyaktighetsmal uten begrunnelse, og så er det en anbefalt artikkel. Dette mener jeg er uheldig. Kan hende nøyaktighetsmalen er riktig satt inn, men når jeg setter inn nøyaktighetsmaler tar jeg alltid med en begrunnelse. Det er det ikke her. Hva mente den som satte den inn? Er dette ordnet? Kronny 16. des 2011 kl. 11:48 (CET)

Underdam (diskusjon · bidrag) satte det inn 13. oktober med redigeringsforkl. «artikkelen inneholder grove feil/original forskning».[6] Dette er litt for vagt til å være til hjelp, men det kan se ut som merkingen kan være et resultat av en litt en litt opphetet diskusjon med Orland. Jeg foreslår derfor at merket fjernes, og så får vi heller ta diskusjoner om nøyaktighet her på diskusjonssida. Jeg tror ikke nøyaktighetsmerket tjener noen funksjon slik det står nå uten forklaring. – Danmichaelo 16. des 2011 kl. 13:29 (CET)

Norges innbygger nr 5 mill.

Bør ikke innbyggertallet justeres til 5 mill i løpet av morgendagen (mandag19.mars) da det er dagen vi anser som dagen vi passerer 5 millioner innbyggere?

SupahDupahMunk

• Nei. Wikipedia «anser» ikke, Wikipedia «vet». Hvem er «vi» forøvrig? Mvh BjørnN (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 00:51 (CET)

Endret til 5 000 000 innbyggere mvh Gryphonis (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 08:31 (CET)

Dette er bare en statistisk beregning laget i februar ut fra hva som kan være sannsynlig basert på tidligere vekst. SSB skriver selv at de ikke vet dette med sikkerhet. -Laniala (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 16:59 (CET)

Befolkningen er over 5 millioner nå.. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.109.115.194 (diskusjon · bidrag) 22. mar 2012 kl. 11:35 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Finner du en god kilde til dette, sånn at artikkelen kan oppdateres? - Soulkeeper (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 11:37 (CET)

Her er en kilde fra A-hus: http://www.ahus.no/aktuelt/nyheter/Sider/5-millioner-innbyggere-i-norge.aspx --85.167.23.142 16. apr 2012 kl. 20:44 (CEST)

Biland og delelinje

Dette avsnittet er slettet uten begrunnelse, kan evt gjenbrukes i spesialartikkel «På grunn av uenighet om [[delelinje]]n mellom norsk og russisk [[territorialfarvann]] i [[Barentshavet]], fantes det lenge et område (den såkalte [[Gråsonen]]) som ble administrert av begge statene gjennom den såkalte «Gråsoneavtalen» fra 1978. 27. april 2010<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/utenriksministeren/2010/blogg_delelinje.html?id=604680|tittel=Norge, Russland og delelinjen|besøksdato=10. mai 2012 kl. 10:33|språk=norsk|utgiver=Regjeringen|utgivelsesdato=4. mai 2010}}</ref> ble det undertegnet en avtale mellom de to landene som sa at landene hadde kommet til enighet om delelinjen. Avtalen gikk ut på å trekke grensen mellom [[midtlinjeprinsippet |midtlinjen]], som har vært det norske standpunktet, og [[sektorlinjeprinsippet|sektorlinjen]] som har vært det russiske standpunktet. Det omtvistede området var på {{n|176000}} kvadratkilometer,<ref>{{Kilde www|url=http://maritimt.com/nyheter/2010/delelinjen-i-barentshavet.html|tittel=Delelinjen i Barentshavet|besøksdato=4. mai 2011 kl. 16:38|språk=norsk|utgiver=Maritimt Magasin|utgivelsesdato=9. juni 2010 kl. 12:35}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/Global/pdf/Utredning/Perspektiv07_04.pdf|format=pdf|språk=norsk|tittel=Delelinjen i Barentshavet|beøksdato=4. mai 2011 kl. 16:42|forfatter=Willy Østreng og Yngvild Prydz|utgiver=Stortinget: Perspektiv 04/07|utgivelsesdato=April 2007}}</ref> og ble etter denne avtalen delt i to omtrent like store deler. Den endelige avtalen ble undertegnet 15. september samme år<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/delelinje.html?id=614002|tittel=Delelinjeavtalen med Russland|besøksdato=10. mai 2012 kl. 10:38|språk=norsk|utgiver=Utenriksdepartementet}}</ref> og senere [[ratifisering|ratifisert]] av det norske [[Stortinget]] og den russiske [[statsdumaen]]. Ratifiseringsdokumentene ble utvekslet den 7. juni 2011,<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2011/delelinje_ratifisering.html?id=646614|tittel=Norge og Russland ratifiserer delelinjeavtalen|besøksdato=10. mai 2012 kl. 10:42|språk=norsk|utgiver=Utenriksdepartementet|utgivelsesdato=7. juni 2011}}</ref> med dato for ikrafttredelse en måned senere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4142100.ece#.T6tsMr8nzcE|tittel=Delelinjen trer i kraft|besøksdato=10. mai 2012 kl. 10:46|språk=norsk|utgiver=Aftenposten|utgivelsesdato=7. juni 2011 kl. 16:47}}</ref>» --Erik den yngre (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 19:23 (CET)

Ønsker å legge inn "Motto"

Nasjonalt motto: Kongens valgspråk: "Alt for Norge" Eidsvolleden anno 1814: "Enige og tro til Dovre faller" MVH Kristian 008 10. mars 2008 kl. 17.35 (CET)

Redigeringsforslag 30. juli 2014 (Semi-protected)

ASKØY: 27346 88.91.219.193 31. jul. 2014 kl. 01:03 (CEST)

Alle befolkningstallene hentes fra samme kilde. Tallet 21 438 kommer, sammen med de andre tallene, herfra: http://ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2014-07-01?fane=tabell&sort=nummer&tabell=186161 – Danmichaelo (δ) 31. jul. 2014 kl. 13:30 (CEST)

Daglig makstemperatur

Burde ikke byene i denne tabellen skiftes ut, siden det på ingen måte gir en oversikt over temperaturene i hele landet. Er det en spesiell grunn til at det er oppgitt tre steder ved Oslofjorden samtidig som Nord-Norge er glemt? Og hva med innlandet på Østlandet? Foreslår at byene Lillehammer, Oslo, Kristiansand, Bergen og Tromsø nevnes, kan evt supplere med byer som Stavanger, Bodø og Kirkenes for å dekke "hele" landet. --Per Ottar Nilsen (diskusjon) 7. aug. 2014 kl. 00:08 (CEST)

Enig. Blir skjevt med bare å nevne de største byene, bør dekke mer av landet med byer/steder i alle landsdeler. Rundt Oslofjorden er det dessuten relativt små forskjeller i klima. --Erik den yngre (diskusjon) 7. aug. 2014 kl. 12:58 (CEST)

Offisielle språk

Jeg bare lurte på om faktaboksen virkelig har rett i at Norge bare har ett offisielt språk? Jeg har ikke undersøkt så veldig nøye, men ì følge snl er det to. Hvis dette stemmer, bør vel både faktaboksen og avsnittet om språk oppdateres?

Ja, infoboksen har rett, og snl har rett. Det angis på to ulike måter. Sjekk fotnoten (det lille tallet 2) som er plassert ved at det kun er norsk. Ikke spesifisert hvilken form. Fotnoten sier:

«2Bokmål og nynorsk er likestilte målformer. I tillegg til norsk brukes nordsamisk som administrasjonsspråk i 7 kommuner, sørsamisk i én, lulesamisk i én og kvensk i én.»

Håper dette var litt oppklarende? Mvh Noorse 27. okt. 2014 kl. 00:49 (CET)

Det var nok litt smårask her. Fikset litt og håper det ble rett. Såvidt jeg kan se er det to offisielle språk, samisk og norsk. Bokmål og nynorsk er målformer som ikke egentlig teller i den her sammenhengen. At samisk har offisiell status kommer av sameloven. Dernest er det fire offisielle minoritetsspråk som ikke har den samme administrative statusen, selv om en kommune har valgt å gjøre kvensk til administrasjonsspråk. — Jeblad 27. okt. 2014 kl. 01:19 (CET)

Hm, ja dette er generelt et vrient område. Feks USA har såvidt jeg vet ikke offisielt språk, selv om engelsk de facto er offisielt, mulig at noen delstater har. Jeg er ikke sikker på om Oslo som hovedstad er eksplisitt lovfestet, eller det bare har skjedd gjennom enkeltvedtak (plassering av Storting, slott og Regjeringskontorer). --Erik den yngre (diskusjon) 28. okt. 2014 kl. 12:54 (CET)

National....

Bør legge inn hvem land Norge har grenser til. Ser de fleste andre land har det.
Gismo (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 21:14 (CET)

Gjort Takk for tipset! Asav (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 21:21 (CET)

Når vi nå en gang er så gode til å nominere national ditt og datt, mener jeg dette bør legges inn. Natinalrett: Får i kål National ful: Fossekall osv.

Hans Olav

Uten å klage på skrivefeil, så er norges nasjonalrett kjøttkaker og brun saus faktisk, og nasjonalsangen er offisielt "Ja vi elsker"

Sigurd H. H. Diskusjon:Norge/Arkiv 1/Arkiv

Landets Navn

Hei.

Under delen Landets Navn hvor det står "gøtere", kan du nok linke til Gotere (http://no.wikipedia.org/wiki/Gotere). – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Zealot (diskusjon · bidrag) 27. jan 2009 kl. 17:21 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Hallo. Det står følgende i artikkelen: "Det er usikkert når Østlandet begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland ("viken")".

Mens derimot under artikkelen om Harald Hårfagre står det følgende motsigelse: "Harald Hårfagre styrte ikke hele det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Vestfold, og etter sine erobringer kontrollerte han Viken (området rundt Oslofjorden), Sørlandet og Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og de mektige ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Det indre av Østlandet og Hålogaland, kyststripa i Nordland og Troms, var ikke i det hele tatt under hans kontroll".

Ytring: Siden Hårfagre regjerte fra 860-tallet på deler av Østlandet (Vestfold og Viken som består av fylkene rundt Oslofjorden, men ikke det indre Østlandet), så betyr jo det at de danske kongene IKKE hadde Østlandet som sitt skatteland. Tvert om, så betyr vel det at Hårfagre startet hele sin ferd med å samle Norge/Norðrvegr til et rike FØRST med å bli konge over en stor del av Østlandet og DERETTER erobret Sørlandet og Vestlandet? Og SÅ samlet Norge til et rike...

Godt og interessant poeng, men bidragene på WP skal ikke selv trekke slutninger. Vi må holde oss til hva kildene sier, dersom disse er inkonsistente så vil det også være inkonsistente poeng i teksten. --Erik den yngre (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 10:46 (CET)

Redigeringsforslag 16. mars 2015 (Semi-protected)

46.9.254.165 16. mar. 2015 kl. 16:52 (CET) swgewgegwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgwgw

Beklager, men nei. Asav (diskusjon) 16. mar. 2015 kl. 16:53 (CET)

Største tettsteder

P.g.a. SSBs nye tettstedsdefinisjon gir tabellen et misvisende inntrykk av byenes relative størrelse. Spesielt slår dette ut for Tromsø, der to lange broer gjør at SSBs algoritme splitter byen i flere større tettsteder. Mens tettstedet Tromsø (deler av Tromsøya) står med 33 319 innbyggere i 2014, har de tettstedene som i realiteten utgjør byen Tromsø til sammen 62792 innbyggere samme år. Tilsvarende problemstilling gjelder for flere andre byer, men i mindre grad. Stastein (diskusjon) 2. jul. 2015 kl. 22:55 (CEST)

Det har du trolig rett i, men det blir problematisk om vi introduserer egne definisjoner/avgrensinger av tettsteder. Kommunegrense kan kanskje brukes i tillegg til SSBs "tettsted". --Erik den yngre (diskusjon) 3. jul. 2015 kl. 00:43 (CEST)

Unionsoppløsning

Bør skrive litt mer om unionsoppløsningen:- — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Experten (diskusjon · bidrag) 11. mar 2008 kl. 11:41 (CET) (Husk å signere dine innlegg!) Når Danmark måtte avstå Norge, fikk Danmark noe i bytte, Sverige måtte da avstå Pomorze, som lå i nordlige delen av Polen ogTyskland, til Danmark. Senere fikk Danmark Schlesvig-Holstein i bytte med Pomorze.Senere ble det folkeavstemning i Schlesvig-Holstein, og ble deretter del av Stor-Tyskland. Opplysninger ifølge Gyldendals konversasjons Leksikon 1933 Hvorfor dette er utelatt i nyere oppslagsverk ,kan man bare spekulere i.

Dette er jo helt OK å nevne med skikkelig kilde, detaljene hører imidlertid til under artikkelen om Danmark. --Mvh Erik d.y. 8. okt. 2015 kl. 21:25 (CEST)

Tillegg til Etymologi-kapitlet:

Det er ikke tillatt å redigere artikkelen, så jeg får ikke lagt inn følgende tillegg:

Professor og runolog Michael Schulte ved Universitetet i Agder har trukket i tvil teorien om at Norge betyr «veien mot nord». Ifølge professoren kommer landsnavnet av det nynorske intetkjønnsordet «nor» som betyr smal/trang - og viser da til «vegen langs de smale/trange fjorder og sund».

Referanse: NRK P1, Språkteigen, 6. desemeber 2015: https://radio.nrk.no/serie/spraakteigen/DMPS12004915/06-12-2015#t=58s

--176.10.227.90 18. des. 2015 kl. 12:04 (CET)

Det er vel norrønt, ikke nynorsk, du mener. Asav (diskusjon) 25. des. 2015 kl. 04:14 (CET)

Når kristendommen ble statsreligion

I artikkelen under når Norge på Vikingtiden og middelalderen så står det "Etter slaget ved Stiklestad i 1030 vant kristendommen frem som statsreligion". Jeg mener dette burde rettes opp på, fordi det var ikke etter slaget ved Stiklestad at kristendommen ble Norges statsreligion. Stiklestad har blitt symbolet på når kristendommen vant i Norge, men slaget har lite å si for selve religionen. Slaget var ikke mellom hedningene og de kristne men mellom to konger som ønsket makt over Norge. Konflikten omhandlet Olav Haraldsson II (også kjent som Olav Digre og Olav den Hellige) og den danske kongen Knut den Store, begge to kristne. Det som var viktig med Stiklestad var ikke slaget, men hva som skjedde etter på. Det ble snakket om at Olavs hår og negler hadde vokst og det skjedde mirakler rundt hans grav. Dette overbeviste mange om at Olav var en hellig mann og gjorde at mange ble overbevist om at kristendommen var "den rette tro". Dette ble slutten på hedendommen i Norge. Det er derfor Stiklestad er husket.

Kristendommen ble vedtatt til Norges landsreligion flere år tidligere på Mostertinget i 1020 eller 1024. Det var der Olav og hans biskop Grimkell la fram nye lover, som kristenretten, og vedtok lover som gjorde at kirken skulle bli en selvstendig makt i Norge og det ikke ville være konger or jarler som lengre bestemte over kirken. Før Olav Den Hellige så var nesten alle som styrte i Norge kristne. Olav Tryggvason hadde fått de tidligere jarlene til å la seg døpe og når Tryggvason falt på slaget ved Svolder så tok den kristne danskekongen over og alle som styrte i hans stede lot seg døpe, bli kristne og spre troen. Kristendommen hadde altså et godt fotfeste i Norge før Olav Den Hellige. Slaget ved Stiklestad representerer mer den siste biten av hedendommen i Norge, ettersom etter de påståtte miraklene rundt Olavs død kom mange til å tro og av de hedningene som var igjen måtte følge de nye kristne ritualene og la barna sine døpe.– Dette usignerte innlegget ble skrevet av NorwegianCross (diskusjon · bidrag) 7. feb. 2016 kl. 11:28 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja det er vel helt korrekt. Jeg vet ikke hvor oppfatningen at det var Stiklestad som var begynnelsen på kristendom som statsreligion kommer fra. Vedtaket på Mostratinget i 1024 er vel ganske entydig og ble fulgt opp av vedtak på de andre tingene. Såvidt jeg har forstått var det en konsensus om at landet ikke kunne ha flere lover, så dersom kristenretten skulle gjelde måtte dette være den eneste. Det bør være ganske kurrant å finne kilder på dette med utgangspunkt i hendelsene på Mostratinget. --Mvh Erik d.y. 7. feb. 2016 kl. 13:02 (CET)

Norge er et monarki, men vise demokratiske tegn. Norge er ikke et fulstendig demokrati

Det står at Norge er et parlementarisk demokrati og et konstitusjonelt monarki. Kan Norge virkelig være begge? Norge er per dags dato et monarki, men bare delvis et demokrati. Derfor vil jeg si at dette bør endres straks. I siden om Danmark står det ikke noe om et demokrati siden Danmark er et monarki sånn som Norge, SVerige også forsåvidt. Kfaa (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 00:08 (CEST)

Vanskelig å endre dette uten å oppgi en solid kilde som drøfter temaet. Forøvrig er det ingen motsetning mellom konstitusjonelt monarki og demokrati. De gjenværende kongedømmene i Europa er også blant de mest demokratiske. "Konstitusjonelt" betyr jo nettopp at kongens rolle i hovedsak er seremoniell. I 1814 ble Norge et "republikansk monariki" men utviklet seg etterhvert i parlamentaristisk retning der regjeringen springer ut av Stortinget. Demokrati er dessuten vanskelig å definere helt konkret og entydi. Mvh Erik d.y. 3. apr. 2016 kl. 01:44 (CEST)

Det er fullt mulig å kombinere et representativt demokrati med et konstitusjonelt monarki; faktisk så er dette svært vanlig. Dette er godt beskrevet i artikkelen om konstitusjonelt monarki; «Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med representativt demokrati og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det statsministeren, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.» -- Toreau (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 12:45 (CEST)

Det er helt ukontroversielt at Norge er et demokrati i realiteten (ikke "visse demokratiske tegn", derimot "de fleste demokratiske tegn"), og monarki i navnet. Ingen grunn til å gjøre endring.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Erik den yngre (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Er det mulig å skrive at: "Norge er et monarki med mange demokratiske kjennetegn"? --BLÆGG (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 17:52 (CEST)

Hva skulle vitsen være? Norge er et demokrati, men det er ikke et absolutt demokrati. -- Toreau (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 17:59 (CEST)

Du ser at på sidene Sverige, Danmark, Storbritania så stor det bare Konstitusjonelt monarki. Og for å komme med en skilde så står det på siden om konstitusjonelt monarki på wikipedia at 2Konstitusjonelle monarkier med representativ parlamentariske systemer er vist i rødt". Du kan se at Norge er farget rødt. Norge er et monarki så lenge vi har en Kongefamilie, der makten går i arv. Det jeg mener er da at Norge er et monarki (konstitusjonelt) men at det er parlamentariske systemer i styremåten er sant. Likevell så vil ikke Norge være et fulstendig demokrati, et parlementarisk demokrati før det ikke lenger er monarki i Norge. ( Er det en mulighet å få en avstemmning på dette?) Kfaa (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 17:38 (CEST)

To ting: Det er din mening, ikke nødvendigvis slik det faktisk er. Wikipedia skal skrives fra et nøytralt ståsted, og vi beskriver ting slik de faktisk er. Oppgi kilder for dine utsagn, så kan det nok endres. For det andre, Wikipedia er ikke et flertallsdemokrati, avstemninger er veldig sjeldne her. Konsensus bestemmer hvordan ting skal skje.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. apr. 2016 kl. 17:53 (CEST)

Du må bite deg merke i at den norske kongen og dronningen «bare» er statsoverhode i «symbolsk forstand»; det er statsministeren som har makten, og kan overstyre det, i dette tilfellet, symbolske statsoverhodet. -- Toreau (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 17:56 (CEST)

Men er vi enige i at Norge, Danmark og Sverige sin styremåte er helt like? Og at det da vil være logisk at det står det samme på de tre forskjellige sidene. Jeg synes bare det er rart at det er forskjellig Kfaa (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 00:25 (CEST)

De er jo beskrevet på samme måte...? -- Toreau (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 00:36 (CEST)

Nei? Danmark "Danmark er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisme", og på stureform står det bare konstitsjonelt monarki. sverige "Sverige er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett..." Under styreform står det her også bare konstitusjonelt monarki. Storbritannia "Storbritannia .., og er et konstitusjonelt monarki", det står også her under styreform bare konstitusjonelt monarki. Kfaa (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 01:14 (CEST)

Konstitusjonelt monarki betyr at det er monarki i navnet, men demokrati realiteten. For Storbritannia kunne det godt stått "parlamentarisme" i tillegg. Parlamentarismen er forøvrig mer utpreget i UK enn i Norge. --Mvh Erik d.y. 7. apr. 2016 kl. 14:26 (CEST)

Her er det mye synsing. La oss heller se på hva noen seriøse kilder mener om dette, fx. The Economist Intelligence Unit som plasserer Norge på plass 1 i sin rangering av demokratier for 2015. UK på plass 16 og USA som det lavest rankede av demokratiene på plass 20. Med andre ord, hvis ikke Norge skal kunne beskrives som demokrati hos oss, finnes det ikke demokratier i verden. Begrunn det gjerne med kilder som sier noe annet, men ikke med synsing. Haros (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 14:39 (CEST)

Hvorfor er siden låst for redigering

Jeg bare lurer på hvorfor Norge er låst for redigering? Kfaa (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 01:16 (CEST)

Mye vandalisme på denne siden fra nye brukere. Såpass mye at den ble låst for redigering for nye brukere.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. apr. 2016 kl. 08:00 (CEST)

Redigeringsforslag 5. mai 2016 (Semi-protected)

Kun Canada har lengre kystlinje enn Norge. Ea79 (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 23:18 (CEST)

I teksten slik den er nå, står det "lenger kystlinje", altså med komparativ av adverbet "langt" (evt. "lenge") i stedet for adjektivet.

Fikset.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mai 2016 kl. 09:53 (CEST)

Norges sydgrense

For å ta brodden av evt. motbør når det gjelder Norges riksgrense(r) mot Finland og Russland. Ta en kikk på kartet over disse områdene og erkjenn at riksgrensen mellom Troms og Finnmark og de nevnte landene går fra vest mot øst, hvilket betyr at det er en sydgrense. --Eivindgh 18. jun. 2016 kl. 16:24 (CEST)

Må korrigere meg selv her, ettersom det er grensen mot Finland som er sydgrensen, mens grensen mot Russland hovedsaklig er i øst. --Eivindgh 18. jun. 2016 kl. 16:47 (CEST)

Jeg fjernet disse tilføyelsene. Finland og Russland grenser til det nordøstlige Norge (Finnmark). Grensen er krokete og vender av og til mot øst, sør og vest. Pasvik ligger f.eks. øst for Finland. Vi kan ikke skrive alle disse detaljene i en ingress. --Mvh Erik d.y. 18. jun. 2016 kl. 16:58 (CEST)

Nei, fri oss fra drodling og nøyaktigheter! Det er jo bedre med omtrentligheter. --Eivindgh 18. jun. 2016 kl. 16:59 (CEST)

Norges sydligste fastlandsgrense går ved Halden. --Mvh Erik d.y. 18. jun. 2016 kl. 17:02 (CEST)

Redigeringsforslag 20. januar 2017 (Semi-protected)

Oppdater befolkningstall til 5252166. Bruk nøkkeltall fra SSB: https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/befolkning 91.123.48.51 20. jan. 2017 kl. 11:35 (CET)

delvis Gjort - har oppdatert bef.tall til 5 265 158, jf CIAWFB. --Tarjeimo (diskusjon) 23. jan. 2017 kl. 23:40 (CET)

Jeg har samme forslag eller forespørsel: Statistisk sentralbyrå (SSB) er nasjonal autoritet og presenterer oppdaterte befolkningstall fire ganger i året. Men referansen er fremdeles gamle tall fra CIAWFB, forøvrig altfor høyt beregnet. SSB må vel regnes som en bedre førstehåndskilde på Norges befolkningstall enn CIA? Dette er nøkkeltall vi burde holde oppdatert.
Det samme gjelder forøvrig tall for Norges areal, der er vel Statens kartverk den offisielle autoriteten, og de presenterer siste oppdaterte tall. Men tallene er gamle og utdaterte på våre sider.
Jeg holder dette gjerne oppdatert, om jeg kan finne ut av hvor jeg kan redigere - eller får presentert gyldige argumenter for at det må være slik det er nå, med gamle og feilaktige tall. Magne Flåten (diskusjon) 26. mai 2018 kl. 18:33 (CEST)
Jeg ser jeg har skrevet dette i Arkivet. Jeg flytter det til Diskusjonssiden. Magne Flåten (diskusjon) 27. mai 2018 kl. 19:39 (CEST)

Etymologi

Etter omfattende endringer i denne seksjonen er det vanskelig å se hva som forsvant og som kom inn. Endringen kan evt tilbakestilles og vi kan begynne på nytt. --Mvh Erik d.y. 20. feb. 2017 kl. 23:19 (CET)

Ved første lesning synes jeg bidraget fra Heide virker balansert og faglig troverdig. Kanskje noen justeringer, men i det store og hele? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 23:30 (CET)

Noen kurrante referanser forsvant og lenker til privat nettside kom inn i stedet, da blir jeg skeptisk, men jeg har ikke fått sett på detaljene. I tillegg kan en fersk debatt ha fått for stor plass, dette er tross alt artikkel om Norge, så en helt fersk debatt (som er interessant nok) bør trolig ikke ta opp så stor plass. --Mvh Erik d.y. 21. feb. 2017 kl. 00:49 (CET)

Jeg strammet prosaen, men det er fortsatt et problem at fremstillingen legger opp til en bestemt konklusjon der en teori fremsettes, en alternativ teori lanseres, og denne avvises av igjen. Må kanskje snu om på det slik at det ikke bare blir en debatt mellom 2-3 fagpersoner. --Mvh Erik d.y. 21. feb. 2017 kl. 17:27 (CET)

Forsøkte å sortere litt slik at beskrivelse kommer først og drøfting av teorier kommer etter. Håper det blir klarere slik.Mvh Erik d.y. 21. feb. 2017 kl. 20:16 (CET)

Nedanfor limer eg inn nytt forslag til artikkel om „Norge: Etymologi“, basert på Erik den yngre sine endringar av mine endringar. Generelt meiner eg vi må la artikkelen handle om etymologien (slik tittelen seier) og dei eldste formene av namnet, i og med at dei er viktige for etymologien. Synspunkt og argument om etymologien må då koma fram så klårt som råd, utan å bli „utspedd“ av andre ting. Derfor har eg stroke ting som etter mitt skjøn heller burde stå under historie. Eg er òg frustrert over at det i redigeringa av min tekst er innført ein heil del feil og misvisande formuleringar. Til dømes stemmer det ikkje at runeforma Nuruiak „antas å være akkusativform“ eller at «i nuriki» på Kulisteinen «antas å være en dativform“. Dette er heilt sikkert. Det er misvisande at „Noen franske og danske tekster på latin fra 900-tallet har skrivemåter som Nortwegia, Northwegia og Norwegia“. Akkurat „Nortwegia“ og „Northwegia“ finn vi i desse tekstane, „Norwegia“ finn vi over alt. Det er misvisande at „Det rekonstruerte navnet er *Norðrvegr, «veien mot nord»“ – for i denne formuleringa ser det ut som dette er eit faktum, men det er jo nettopp dette som er omstridd. Formuleringa „Himmelretningen nord kommer frem av at en person fra dette landet ble kalt «norðmaðr» og at «nor(ð)rǿnn» var adjektivet som…“ er mindre presis og opplysande enn „At forleddet er himmelretningen nord, går fram av de eldste formene av navnet, av at en person fra dette landet ble kalt norðmaðr, og av at nor(ð)rǿnn var adjektivet som....“. Det stemmer ikkje at „Helge Sandøy forklarer den yngre formen Norge på to måter som ikke utelukker hverandre“. Den yngre forma kan forklarast på to måtar, Sandøy held seg til den eine. (Men hans artikkel om den yngre forma er den beste å oppsøke for den som vil ha kunnskap om dette, derfor førde eg opp den.)

Eg stussar òg over at opplysningar om dei eldste namneformene er fordelte mellom avsnitt 1 og 3 og at moment i det heile er spreidde rundt i artikkelen. Eg har (i denne versjonen) prøvd å få til denne strukturen: 1. Dei eldste kjende formene av namnet. 2. Kva del av landet ein meiner namnet opphavleg viste til 3. Korleis namnet vanlegvis blir forklart + grunnlaget for det synet 4. Den alternative forklaringa. 5. At den forklaringa blir avvist i den siste og mest omfattande granskinga av spørsmålet. 6. Korleis den yngre forma Norge blir forklart.

Når det gjeld Erik den yngres kommentar om at „det er fortsatt et problem at fremstillingen legger opp til en bestemt konklusjon der en teori fremsettes, en alternativ teori lanseres, og denne avvises av igjen“, så meiner eg dette er rette måten å gjera det på. Det er éi forklaring som dei aller fleste fagfolk har støtta og støttar, og då bør den framsetjast fyrst. Alternativet bør få sin plass, men i og med at det er eit minoritetssyn som ingen støtta mellom 1911 og 2011 og dessutan blir avvist i den nyaste og mest omfattande studien som er gjort av spørsmålet, bør det gå klårt fram at dette er situasjonen. (At det er eg som har skrive den siste studien, endrar ikkje dette.)

Eg vil elles presisere at eg ikkje har prøvd å fjerne andre syn enn mitt eige. Tvert imot var den eine store endringa eg frå fyrst av gjorde å gjengje det andre synet meir korrekt og å føre opp referansar til publikasjonar som støttar det synet. Eldar Heide 22. feb. 2017 kl. 16:14 (CET)

Takk for grundig kommentar. For en allmennleser er det viktig at vi skiller beskrivelse (hva som er kjente former av navnet på ulike steder og til ulike tider) og teorier om betydning av navnet (forklaringer). Eldar Heides disposisjon virker veldig klar og ryddig i så måte. Min eneste innvending er at punkt 3 og 5 bør slås sammen fordi (om jeg har forstått det riktig) er samme (hoved)forklaring, og fordi en WP-artikkel ikke skal være en drøfting som leder til en konklusjon (vi skal bare gjengi konklusjoner som andre har trukket). Den alternative forklaringen (pkt 4) er et minoritetssyn så det kan vi tone ned.

Konkret:

«runeforma Nuruiak „antas å være akkusativform“», dette var min tilføyelse fordi kilden sier «På dei står nuruiak (som ein meiner representerer akkusativforma *Norwæg med dei knappe distinktive midla runerekka på den tida gav)». Dersom det er et klart faktum er det fint om du tilføyer referanse.

Helge Sandøy: Jeg satte inn Sandøy i setning for å unngå passivform, og Sandøy var oppgitt som referanse. Jeg skriver om så kan du se om det er akseptabelt.

Vi kan utbrodere seksjonen mer, men da må vi være forberedt på å brekke ut en egen artikkel om temaet. Dette er jo et spennende og viktig tema så det synes jeg kan være bra. Mvh Erik d.y. 22. feb. 2017 kl. 16:44 (CET)

Om himmelretning, nå står det: «Forleddet er himmelretningen nord slik det går fram av de eldste kildene som nevner navnet. Himmelretningen nord kommer frem av at en person fra dette landet ble kalt «norðmaðr» og at «nor(ð)rǿnn» var adjektivet som var knyttet til landet; det er samme ord som engelsk «northern».»

Dette var min omskriving for å unngå setninger som begynner med «At....» og for å gi en mer konstaterende og mindre argumenterende stil. Mvh Erik d.y. 22. feb. 2017 kl. 16:53 (CET)

At „nuruiak“ er akkusativ og „inuriki“ dativ går fram av samanhengen, det ser alle som kan norrønt, så det treng ingen referanse. At „nuriuak“ representerer uttalen *Norwæg er derimot ikkje heilt sikkert, men er semje om det i fagmiljøet, så eg trur ikkje det, heller, treng nokon referanse. Mitt ønske er no at artikkelen blir tilbakestilt til slik han var før eg prøvde å oppdatere han. Eg ønskte å bidra med min kunnskap om eit tema eg er ekspert på og som mange er interesserte i, men må konstatere at dette har kosta meg langt, langt meir i tid og frustrasjon enn det er verd. Å vera vitne til at det blir innført feil på feil i teksten eg har skrive, på grunn av stilhensyn eg er heilt usamd i (yrket mitt er å utdanne norsklærarar), av folk som ikkje kjenner emnet, er …… ja, kva skal eg seia? (Det er innført ein del fleire feil enn eg tok meg tid til å rekne opp i går.) Eldar Heide 23. feb. 2017 kl. 10:54 (CET)

Wikipedia har annen stil enn for eksempel en vitenskapelig artikkel eller en lærebok. Det er veldig verdifullt at fagpersoner som deg bidrar, men det er altså visse normer eller regler som er særegne for Wikipedia og som krever litt tilvenning. En viktig regel er at alle opplysninger skal (i prinsippet) være verifiserbare vha pålitelig kilde, i praksis vil det si at alle opplysninger skal fremkomme fra oppgitte kilder. Selv om det er bred enighet om noe innad i et fagmiljø, trenger det likevel referanse fordi WP er for allmenheten, også en ikke-spesialist skal kunne sjekke at opplysningene stemmer. Hva som er akkusativ og dativ i norrønt krever helt klart referanse fordi det ikke er en triviell opplysning for en generell leser. WP er et kollektivt prosjekt og vi diskuterer oss frem til hva som er den beste måten å utforme en artikkel. Av hensyn til fremstillingen må vi av og til ofre noen detaljer og presiseringer (evt kan vi brekke ut en spesialartikkel med mer detaljer og presiseringer), men dersom det har sneket seg inn regelrette feil er det veldig bra om du korrigerer - artikler på WP er i konstant utvikling så det er helt vanlig at det er en del frem og tilbake. --Mvh Erik d.y. 23. feb. 2017 kl. 14:10 (CET)

Kravet til dokumentasjon er slett ikkje særeige for Wikipedia, det er eg jo van med frå vitskapleg skriving, der det er krav om svært omfattande dokumentasjon. Samtidig er det felles for begge sjangrane at trivialitetar ikkje treng dokumentasjon og at for mykje dokumentasjon kan skygge for innhaldet. Men det er å snu saka på hovudet at eg meiner vi skal skrive utan dokumentasjon; eit av mine viktige bidrag her har jo vore mykje ny dokumentasjon. Når det gjeld feila i artikkelen som no ligg på nettet, så har eg retta dei i tekstforslaget eg la ut her på diskusjonssida i går. Det kan brukast (utan at eg meiner det skal fredast), dersom „Det er veldig verdifullt at fagpersoner som [meg] bidrar“. (Det stoffet eg ikkje har med fordi det ikkje gjeld etymologien, kan då overførast til historie, der det passar fint.) Men slik dette har utvikla seg, ønskjer eg altså heller at artikkelen blir tilbakestilt til slik han var før eg prøvde å oppdatere han. Denne saka er no ganske fastlåst, så kanskje andre enn eg og Erik den yngre kan koma inn og skjera gjennom? Eldar Heide 23. feb. 2017 kl. 15:00 (CET)

Det som i vitenskapelig kretser anses som allmennkunnskap og ikke trenger nærmere belegg, trenger ofte kildebelegg på WP. Det har kommet inn mer relevant stoff så jeg tror ikke vi tilbakestiller. Veldig bra om du retter opp det som er konkrete faktafeil. --Mvh Erik d.y. 23. feb. 2017 kl. 16:00 (CET)

Då har eg skrive inn ny versjon og har prøvd å rette både misvisande framstillingar og utelating av ord o.l. Eg har òg skifta ut nokre av referansane med betre referansar og til dels føydd til referansar. Det som ikkje gjeld etymologien, har eg flytt ned til historiedelen. Eldar Heide 24. feb. 2017 kl. 17:03 (CET)

Takk for godt bidrag og mange gode referanser. Det er fortsatt litt vanskelig å henge med på hva du gjør fordi du gjør så mange endringer samtidig, og en del ting som ble fjernet tidligere har kommet inn igjen, og en del ting som var tilføyd har forsvunnet. Blant annet: «Senere i middelalderen forekom mange former (også med tre stavelser) blant annet Noreges, Noreghis, Noræghis, Norighis, Noreghzs, Norrex, Noric.» Etymologi er et interessant aspekt, men variasjoner i skrivemåte og uttale er også interessant i navnets historikk. Begge deler er naturlig å plassere under overskriften "Navn". Bruken av navnet er også et aspekt ved navnet selv om det dels handler om politisk historie, i det minste bør vi gi et kort resyme av hvordan navnet har blitt brukt om et stadig større område.

Jeg kommer nå til å gjøre noen mindre endringer slik at teksten blir encyclopedisk, vennligst ikke reverser, ta diskusjonen her.--Mvh Erik d.y. 24. feb. 2017 kl. 17:34 (CET)

Utbedring av nåværende tekst

Denne setningen er for tung og bør skrives om:

• «At forleddet er himmelretningen nord, går fram av de eldste formene av navnet, av at en person fra dette landet ble kalt norðmaðr, og av at nor(ð)rǿnn var adjektivet som var knyttet til landet; det er formelt samme ord som engelsk northern (tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn, sørmenn).»

Mitt forslag (for lekfolk er det uklart hva som menes med «det er formelt samme ord» og jeg prøver en omskriving):

• «Først ledd i navnet angir himmelretningen nord slik det går fram av de eldste formene av navnet. Himmelretningen fremgår også av at personer fra landet ble kalt norðmaðr og av at nor(ð)rǿnn var adjektivet som var knyttet til landet. Nor(ð)rǿnn samme ord som engelsk northern og tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn, sørmenn.»

Kan du sjekke og evt korrigere setningen slik at de faglige poengene er ivartatt? --Mvh Erik d.y. 24. feb. 2017 kl. 17:59 (CET)

Denne setningen må bygge på en kilde, WP kan ikke trekke slutninger på egen hånd: «Dersom dette synet holder stikk, har former som Norveg(h)r og Noreg(h)r oppstått med slitasje av *Norðrvegr.» --Mvh Erik d.y. 24. feb. 2017 kl. 18:08 (CET)

Kjelde for "oppstått med slitasje av *Norðrvegr" kan vera artikkelen min i Namn og nemne, dette er eitt av mine hovudpoeng der.

Om forslaget: "Først ledd i navnet angir himmelretningen nord...". Her ser det ut som dette er eit faktum, men det er dette det er usemje om. Det same problemet gjeld formuleringa "Himmelretningen fremgår også av at...". For så vidt gjeld det same mi formulering: "At forleddet er himmelretningen nord, går fram av ...", ser eg no. Kanskje er det betre å skrive: "Følgende momenter tyder på at forleddet er himmelretningen nord: Former som Norðweg er de eldste vi kjenner, en person fra dette landet ble kalt norðmaðr, og nor(ð)rǿnn var adjektivet som var knyttet til landet; det er samme ord som engelsk northern (tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn, sørmenn).»

Når det gjeld at tyskarar kunne kallast suðrmenn, så har vi ingen haldepunkt for at det var sånn før høgmellomalderfenomen, og i så fall seier det ingen ting om kva namnet Noreg kjem av. Derfor har eg sett det i parentes. Elles skal det vera -e i "Først ledd"; noko av det eg har frustrert meg over er at det er såpass mange slurvefeil i revisjonane.

Trestava namneformer Noreges, Noreghis, osb., ser eg ikkje behov for å dra inn i ein slik kort, folkeopplysande artikkel. Dei dukkar opp seint i norrønt og er i prinsippet representerte i det som står om overgangsforma Norrig(h)e. Eg ser ikkje kvifor det er viktig å ha dei med og er redd dei heller forvirrar.

Eg er nøydd til å setja punktum for min innsats no. Eldar Heide 24. feb. 2017 kl. 18:49 (CET)

Takk. Det er uklart for meg hvordan det engelske "northern" kommer inn, er det det samme "nor(ð)rǿnn"?

Da skriver jeg om den tunge setningen slik at fremgår at det er en hypotese og ikke et entydig faktum.

De ulike skrivemåtene som finnes i middelalderen og senere er absolutt interessant for et allment publikum. Seksjonen burde også si mer om uttale (dialektformer). Jeg tilføyer mer senere. --Mvh Erik d.y. 24. feb. 2017 kl. 20:19 (CET)

Vanlige skrivefeil kan rettes opp fortløpende. WP er en prosess, artikler er sjelden fiks ferdige og perfekte. --Mvh Erik d.y. 24. feb. 2017 kl. 20:26 (CET)

Et annet poeng:

• "Heide avviste dette ..."

Dette punktet inneholder lite informasjon. At det finnes en disputt mellom fagfolk bør være underordnet. Kan du i stedet lage et kort resyme av grunnlaget for at du mener Myrvoll mfl tar feil (altså ikke hvorfor den allment aksepterte forklaring er riktig, det er jo sagt over)? Mvh Erik d.y. 24. feb. 2017 kl. 20:26 (CET)

Nytt forslag (presiserer at hva som er faktum og hva som er velbegrunnede antakelser):

• «Det er flere grunner til at første ledd i navnet antas å angi himmelretningen nord: Former som Norðweg er de eldste kjente, en person fra dette landet ble kalt norðmaðr, og nor(ð)rǿnn var adjektivet som var knyttet til landet. Nor(ð)rǿnn er det samme ordet som engelsk northern. Tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn (sørmenn).»

Kan du sjekke og evt korrigere setningen slik at de faglige poengene er ivartatt? Mvh Erik d.y. 25. feb. 2017 kl. 14:42 (CET)

Tittel/tema for seksjonen

Seksjonen heter etymologi, men er noe bredere ved at den omtaler utvikling i bruk etc. At Ottar bodde "lengst nord av alle nordmenn" er en interessant opplysning, altså at nordmennens land ikke omfattet samenes land. At "Norge" etterhvert også omfattet Østlandet er også interessant. Slikt synes jeg bør være med for å gi hele konteksten, så får vi heller endre overskriften. --Mvh Erik d.y. 22. feb. 2017 kl. 19:15 (CET)

Her vil jeg bare raskt reagere på en feilslutning: at «samenes land» befant/befinner seg nord for Ottars bosted. Det er godt dokumentert at det var samisk bosetting på Dovrefjell på 800-tallet, og arkeologiske spor etter samisk bosetting før og etter dette tidspunktet er kjent både fra Østerdalen og Jämtland. Se mer på Sørsamer#Fangstkultur_og_sørgrense. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. feb. 2017 kl. 21:25 (CET)

Ja jeg formulerte meg upresist der. Slik jeg oppfatter tolkningen av Ottars beretning så var "Norge" og "nordmennenes land" praktisk talt synonymer på den tiden. Det jeg ville få frem er at den geografiske utstrekningen av det som falt under betegnelsen "Norge" har blitt utvidet med tiden, til å inkludere både Østlandet (austmenn) og samenes land (Finnmark/grenselandet og de indre områdene). Samtidig var betegnelsene vage, for det heter at Ottar skjelnet mellom samer og nordmann på grunnlag av livsstil, mens dansker var et geografisk/politisk begrep. --Mvh Erik d.y. 22. feb. 2017 kl. 23:13 (CET)