Det apostoliske nuntiatur i Polen
Det apostoliske nuntiatur i Polen er et apostolisk nuntiatur som ligger i Warszawa i Polen. Den pavelige nuntius er både pavelig sendemann (ambassadør, del av diplomatiet) for Den hellige stol til det offisielle Polen, og paven s representant overfor den katolske kirke i Polen.
Beskrivelse, historie
[rediger | rediger kilde]Dagens sete, hvis apostoliske nuntiatur er ett av de eldste, har eksistert siden 1555. Den apostoliske nuntius tildeles første diplomatisk rang, samme rangering som ambassadør, i henhold til artikkel 14 i Wienkonvensjonen (1961).
Det apostoliske nuntiatur i Polen spilte en viktig rolle rundt 1582-1622 under reformasjonstiden også overfor Sverige, da dens legater var ansvarlige for blant annet den katolske misjonsprovinsen Sverige. Blant de mer fremtredende av disse var biskop Germanico Malaspina, som reiste til Sverige sammen med den daværende svenske katolske kong Sigismund i løpet av 1590-årene i et forsøk på å oppnå religionsfrihet for katolikkene. Da dette mislyktes og Sigismund ble avsatt fra tronen etter avsettelseskrigen mot Sigismund, ble saken videre håndtert av kongregasjonen de Propaganda Fide i Roma fra den ble dannet i 1622, hvoretter det tilkom Det apostoliske vikariat i nord (latin: Apostolicus Vicariatus Missionum Septentrionalium) fra år 1667.
Tre av de nuntier som har vært postert til Polen er senere blitt valgt til paver. Tre var kardinaler da de ble utnevnt til nuntier og resten, med unntak av Filippo Cortesi, ble senere kreert til kardinaler.
Fortegnelse over diplomatiske representanter for Den Hellige Stol
[rediger | rediger kilde]Middelalderen
[rediger | rediger kilde]Pavelige legater
[rediger | rediger kilde]- Robert, kardinaldiakon (legat ved kongressen i Gniezno år 1000)
- Gwalon, biskop av Beauvais (1103)
- Gilles, kardinalbiskop av Tusculum (1124 - etter ca 1126)
- Humbald, kardinalprest SS. Giovanni e Paolo (1145)
- Guido di Crema, kardinaldiakon S. Maria in Portico (1148)
- Rainald (ca 1177/80)
- Giovanni Malabranca, kardinaldiakon S. Teodoro (1189)
- Pietro Capuano, kardinaldiakon S. Maria in Via Lata (1197)
- Gregorio Crescenzi, kardinaldiakon S. Teodoro (1223)
- Jacques Pantaleon, erkediakon av Liège, den senere pave Urban IV (1247–1249)
- Guy de Bourgogne, kardinalprest S. Lorenzo in Lucina (juni 1267 - februar 1268)
- Filip, biskop av Fermo (1279)
- Giovanni Boccamazza, kardinalbiskop av Frascati (1286)
- Giuliano Cesarini, kardinalprest S. Sabina (14. mars - 24. oktober 1442)
Internuntier og apostoliske legater
[rediger | rediger kilde]- Zachariasz Forreri (12. september 1519 - juli 1521)
- Tomasz Crnić (9. januar 1522 - 1523)
- Jan Antoni Pulleoni, baron (20. februar 1524 - 21. juli 1526)
- Mikołaj Fabri (14. november 1525 - 6. februar 1526)
- Jan Franciszek Cito O.F.M. (13. oktober 1525- 1. april 1527)
- Panfilo Strassoldo (21. juli 1536 - 20. desember 1536)
- Hieronim Rorario (29. juli 1539 - 5. april 1540)
- Otto Waldburg a Truchsess (29. juli 1542 - 8. november 1542)
- Hieronim Martinengo (25. februar 1548- 23. september 1548)
- Marek Antoni Maffei (22. mai 1553 - 11. august 1553)
Til kongedømmet Polen
[rediger | rediger kilde]- Luigi Lippomano (1555-1557)
- Camillo Mentovato (1558-1560)
- Berardo Bongiovanni (1560–1563)
- Giovanni Francesco Commendone (september 1563 - desember 1565)
Til Det polsk-litauiske samvelde
[rediger | rediger kilde]- Vincenzo Lauro (1. juni 1573 – 9. april 1578)
- Alberto Bolognetti (Alberto Bolognetto) (12. april 1581-februar 1585)
- Claudio Rangoni (20. oktober 1598 - 16. september 1606)[1]
- Francesco Simonetta (16. august 1606 - 19. januar 1612 død)
- Lelio Ruini (13. september 1612 - september 1614 sluttet)
- Francesco Diotallevi (25. august 1614 - 1621 sluttet)
- Cosimo de Torres (21. mai 1621 - 2. desember 1622 sluttet)
- Antonio Santacroce (16. april 1627 - 10, mars 1631 Utnevnt til erkebiskop av Chieti)
- Mario Filonardi (15. mars 1635 - 19. august 1644 død)
- Pietro Vidoni (28. mai 1652 – 5. april 1660)
- Antonio Pignatelli, den fremtidige pave Innocens XII (21. mai 1660 - mars 1668)
- Galeazzo Marescotti (10. mars 1668 – 13. august 1670)
- Francesco Nerli (iuniore) (27. juni 1670 – 22. desember 1670)
- Angelo Maria Ranuzzi (13. mai 1671 – 1675)
- Francesco Buonvisi (20. juli 1673 – 28. juli 1675)
- Francesco Martelli (20. september 1675-?)
- Opizio Pallavicini (30. september 1680 – 2. september 1686)
- Giacomo Cantelmi (23. oktober 1688 – 1689)
- Andrea Santacroce (7. januar 1690-?)
- Gianantonio Davia (2. februar 1696 – 10. mars 1698)
- Michelangelo Conti, som ble pave Innocens XIII (24. mars 1698-?)
- Francesco Pignatelli (20. mars 1700 – 19. februar 1703)
- Orazio Filippo Spada (17. november 1703 – 15. desember 1704)
- Giulio Piazza (15. juli 1706 – 15. desember 1709)
- Nicolò Spinola (6. september 1707-ca 1715)
- Vincenzo Bichi (14. september 1709-ca 1712)
- Benedetto Odescalchi-Erba (25. januar 1712 – 5. oktober 1712)
- Girolamo Grimaldi (20. desember 1712 – 1719/20)
- Alberico Archinto (1746-1754)
- Antonio Eugenio Visconti (22. februar 1760 – 22. november 1766)
- Giovanni Andrea Archetti (18. september 1775-?)
- Lorenzo Litta (1793-?)
- Angelo Maria Durini (før 1795)
Til Den andre polske republikk
[rediger | rediger kilde]- Achille Ratti, som ble pave Pius XI (3. juli 1919 – 13. juni 1921)
- Lorenzo Lauri (25. mai 1921 – 20. desember 1926)
- Francesco Marmaggi (13. februar 1928 – 16. desember 1935)
- Filippo Cortesi (24. desember 1936 – 1. februar 1947)
- Cesare Orsenigo, nuntius til Tyskland, fikk sin myndighet offisielt utvidet til Polen den 1. november 1939, grunnet Cortesis eksil.
- Alfredo Pacini, chargé d'affaires til Den polske eksilregjering i Paris til 1940
- William Godfrey, chargé d'affaires til eksilregjeringen i London fra 1940
Apostoliske delegater til Folkerepublikken Polen
[rediger | rediger kilde]Den polske provisoriske regjering erklærte konkordatet av 1925 ugyldig i 1945 grunnet det den oppfattet som dets krigstidsabrogasjon. Ingen egentlig apostolisk nuntius ble utnevnt mellom 1947 og 1989. Inntil 1972 fortsatte Den hellige stol å anerkjenne den London-baserte Den polske eksilregjering som legal polsk myndighet, og akkrediterte dens ambassadører. Etter Den hellige stols anerkjennelse av de Warszawa-baserte myndigheter, ble det utnevnt to apostoliske delegater etter hverandre, skjønt uten diplomatiske privilegier:
- Luigi Poggi (7. februar – 19. april 1986)
- Francesco Colasuonno (9. april 1986 – 15. mars 1990)
Til Den tredje polske republikk (det moderne Polen)
[rediger | rediger kilde]- Józef Kowalczyk (26. august 1989 – 8. mai 2010)
- Celestino Migliore (30. juni 2010 – 28. mai 2016)
- Salvatore Pennacchio (6. august 2016[2] – 25. januar 2023)[3]
- Antonio Guido Filipazzi (8. august 2023[4] – )
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- J. Pietrzak: Nuncjusz Cosmas de Torres w Polsce (1621 – 1622), "Śląski Kwartalnik Historyczny Sobótka", 1975, z. 2.
- Relacje Nuncjuszów Apostolskich i innych osób o Polsce od roku 1548 do 1690, wyd. E. Rykaczewski, t. II, Berlin – Poznań 1864.
- M. Stachowiak: Działalność Cosmo de Torresa na urzędzie Kardynała Protektora Polski przy Stolicy Apostolskiej w latach 1623-1631, „Słupskie Studia Historyczne”, nr 10/2003, s. 31 - 52
- H. D. Wojtyska: De fontibus eorumque inrestigatione editionibus. Instructio ad editionem nuntiroum series chronologica, Acta Nuntiaturae Polonae, t. I, Roma 1990.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ "Bishop Claudio Rangoni" Catholic-Hierarchy.org. David M. Cheney. Lest 21. mars 2016
- ^ «Rinunce e nomine, 06.08.2016». Besøkt 6. august 2016.
- ^ «Resignations and Appointments, 25.01.2023». Besøkt 25. januar 2023.
- ^ «Resignations and Appointments, 08.08.2023». Besøkt 8. august 2023.