Celestino Migliore
Celestino Migliore | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1952 (72 år) Cuneo | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1977–), katolsk biskop (2003–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Det pavelige lateranuniversitet | ||
Nasjonalitet | Italia Vatikanstaten | ||
Utmerkelser | Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1999) Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden (2016) Cross of the President of the Slovak Republic, 2nd Class (2002) (deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president)[1] | ||
Våpenskjold | |||
Celestino Migliore (født 1. juli 1952 i Cuneo i Piemonte i Italia) er en italiensk prelat, katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Celestino Migliore studerte ved bispedømmeseminaret i Fossano og tok sin doktorgrad i kanonisk rett ved Lateranuniversitetet i Roma. Han ble ordinert til prest 25. juni 1977. Etter å ha studert ved Det pavelige diplomatiske akademi og språkopplæring i fransk og engelsk, gikk han inn i Vatikanets diplomatiske tjeneste.
Fra 1980 til 1984 var han medlem av den apostoliske delegasjon i Angola. I 1984 ble han postert til det apostoliske nuntiatur til USA. I 1988 ble han flyttet til nuntiaturet i Egypt og i 1989 til Polen.
Fra 1992 til 1995 representerte han Den hellige stol ved Europarådet i Strasbourg. I 1995 ble han undersekretær i Statssekreteriatet i Vatikanet for relasjonene til De forente stater; han ledet også høytstående delegasjoner til Kina, Vietnam og Nord-Korea. Han var deltaker på mange FN-konferanser. Han underviste også som gjesteprofessor ved Lateranuniversitetet.
Titulærerkebiskop
[rediger | rediger kilde]Den 30. oktober 2002 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Canosa og permanent observatør ved FN i New York, der han etterfulgte erkebiskop Renato Raffaele Martino. Paven bispeviet ham personlig den 6. januar neste år i Peterskirken; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Leonardo Sandri, substitutt i Statssekretariatet, og Antonio Maria Vegliò, sekretær for Kongregasjonen for Østkirkene.
Den 10. juni 2010 utnevnte pave Benedikt XVI ham som etterfølger til erkebiskop Józef Kowalczyk som apostolisk nuntius til Polen.
Pave Frans utnevnte ham til apostolisk nuntius til Den russiske føderasjon den 28. mai 2016.[2] Den 21. januar 2017 utnevnte pave Frans ham dessuten til apostolisk nuntius til Usbekistan.[3]
Den 11. januar 2020 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius til Frankrike,[4] etter erkebiskop Luigi Ventura.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Celestino Migliore (1952-) *2003[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kríž prezidenta Slovenskej republiky, II. stupeň», verkets språk slovakisk, besøkt 18. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico nella Federazione Russa». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 28. mai 2016. Besøkt 28. mai 2016.
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Uzbekistan». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 21. januar 2017. Besøkt 21. januar 2017.
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Francia». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020.
- ^ catholic-hierarchy.org miglc, lest 29. mai 2022