Hopp til innhold

Den fredrikshaldske kongevei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Veiskilt langs Den fredrikshaldske kongevei ved Nøstvet i Ås.
Den fredrikshaldske kongevei gikk gjennom Moss Jernverk, de gamle arbeiderboligene ligger på begge sider av det som engang var hovedveien mellom Christiania og Göteborg

Den fredrikshaldske kongevei var navnet på veien mellom Christiania og Fredrikshald (Halden) fra 1703.

Veien fulgte den nåværende Ekebergveien fra Oslo gate opp gjennom Ekebergskrenten, forbi Ekeberg gård og videre over Ekebergplatået til Ljabru. Denne traseen er så godt som identisk med veiløpet for «Den Fredrikhalske». Videre går traséen langs Øvre Prinsdals vei fram til kommunegrensa mot Nordre Follo, hvor veien fortsetter som Kongeveien sørover mot Ås kommune. Kommunegrensa til Ås krysses i en gammel steinhvelvsbro over Dalsbekken[1]. Veien fortsetter over høydedaget ved Nøstvet, før den fortsetter som Gamle Kongevei til tettstedet Ås.

Videre følger Europavei 6 til riksgrensen og derfra til København i grove trekk kongetraséen. Brorparten av Den fredrikshaldske kongevei ligger gjemt under, eller er tilintetgjort av moderne veianlegg. Deler er bevart og fredet.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Veiløpet går for en stor del tilbake til oldtid i form av stier og enkle kjerreveier. Opprustningen kom som en følge av behov for å flytte tyngre militært materiell gjennom Akershus og Østfold. Det var kong Christian IV, Christianias grunnlegger, som i sin tid gav forordning om å gjøre veien mellom Oslo og København til kjørevei for hest og vogn. Veien, som først var i kjørbar stand rundt 1700, fikk navn etter kong Fredrik IV. Den svenske krigerkongen Karl XII benyttet veien under Det første Norgesfelttoget i 1716.

Den fredrikshaldske kongevei var hovedveien sørover fram til den gamle Mosseveien ble anlagt i 1860-årene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]