Ekebergveien (Oslo)
| Ekebergveien | |||
|---|---|---|---|
 Ekebergveien på Sæter (2014). | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Ekebergveien (1–327) | ||
| Land | Norge | ||
| GAB-gatenr | 11462 | ||
| Strøk | Gamlebyen, Ekeberg, Bekkelaget, Nordstrand | ||
| Bydel | Gamle Oslo, Nordstrand | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | gammelt tradisjonelt navn, offisielt vedtatt 1879 | ||
| Tilstøtende | Oslo gate, Alnafetgata, Konows gate, Svingen, Oppegårdgata, Valhallveien, Brannfjellveien, Røhrts vei, Stamhusveien, Erlandstuveien, Einerveien, Sandstuveien, Kirkebakken, Jomfrubråtveien, Skogroveien, Raschs vei, Kongsveien, Steinhammerveien, Smed Kjeldsens vei, Seterhøybakken, Sørlistien, Sørlibakken, Birger Olivers vei, Nyquistveien, Kastellveien, Lambertseterveien, Axel Flinders vei, Kastellbakken, Seterliveien, Lindbäckveien, Nordstrandveien, Poppelstien, Tallbergveien, Breiens vei, Amund Hellands vei, Kransen, Tungebråtveien, Ljabrubakken, Rosendalsveien, Knud Øyens vei, Ljabruveien | ||
|
| |||
 Ekebergveien 59°51′52″N 10°47′50″Ø | |||
Ekebergveien er en vei i bydelene Gamle Oslo (1-45, 2-46) og Nordstrand (53-327, 52-320).[1] Veien starter i Oslo gate i Gamlebyen, krysser Konows gate, stiger smal og bratt opp gjennom den nordvendte Ekebergskrenten, går så tvers over Ekebergfjerdingen og nedover sørsida av berget i hesteskosving. Den ender opp i møte med Ljabruveien. Det flatere strekket fra utløpet i Oslo gate og fram til Ekebergskrenten er uløselig sammenbundet med den tidligste byanleggningen i Oslo rundt år 1000. Løpet opp gjennom skrenten er knyttet opp mot begrepet oldtidsvei. Ferdselsåren tvers over Ekebergplatået skriver seg fra 1600-tallet, da Ekebergveien overtok som kongevei etter Middelalderens kongevei over Ekeberg. Forøvrig er nedre del av veiløpet, det vil si Ekebergveien fram til Valhallveien, regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven.
Veien og navnet
[rediger | rediger kilde]Oldtidskleiver
[rediger | rediger kilde]Ekebergveien, Ekebergbakken og Ekebergkleiva er trolig eldgamle navn med betydningen «veien over det eikekledde berget», og/eller «veien til Ekeberg gård». Hovedbølet på gården er anlagt i det nordvestre hjørne av platået med Ekebergskråninga i vest og Ekebergskrenten i nord. Det er ubestridt at gården er den av Oslo fylkes urgårder med de fleste og eldste registrerte fornminnene. Nylig er det avdekket hustufter på rundt 3000 år ved våningshuset på gården. Muligvis gikk nedre delen av Ekebergkleiva opprinnelig noe lengre sør enn dagens veiløp. Nordskrenten ble utsatt for organisert steinutvinning fra middelalderen og inn på 1800-tallet, slik kan en eventuell nedre del av den egentlige Ekebergkleiva rett og slett ha blitt hogd vekk. Her må det legges til at kildene også forteller om «Ekebergkleivene» i flertall. Ekebergåsen er kjennetegnet av et omfattende veinett av renninger og innslag med alderdommelig preg. Det ser ut til at dagens nedre del av etappen gjennom nordskrenten også er forhistorisk, om den ikke fullt ut svarer til løpet for «Æikabergs kleif» jamfør Magnus Lagabøtes bylov av ca. 1276 og Oslos takmarker.
Bygate
[rediger | rediger kilde]Det flatere partiet av Ekebergveien mellom dagens utløp fra Oslo gate og Ekebergskrenten utgjorde østre del av Clemensalmenningen, Oslos første bygate.[2] Almenningen startet nede ved bryggene på Bjørvikshavna, gikk øst-sørøstover og krysset Vestre strete, løp deretter forbi Clemenskirka anlagt på sørsida av faret, krysset Østre Strete, derfra over Alna via middelalderens Geitabru og fram til Ekebergskrenten.[3] Etter invitasjon fra Hertug Håkon grunnla fransiskanerne kloster i tilknytning til allmenningen like øst for Geitabru rundt 1290.
Kongevei
[rediger | rediger kilde]Da Christiania ble grunnlagt bakom Akershus festning på vestsida av byvika i 1624, ga Christian IV i samme slengen forordning om at veifaret sørover til København skulle gjøres framkommelig for kongens kjøredoninger. I denne sammenhengen ble blant annet faret over platået opparbeidet. Måten å anlegge vei på var i grunnen typisk for Christian IVs samferdselspolitikk. Den tidligere kongeveien som gikk oppunder Lille Ekeberg gård og derfra videre sørover, fulgte kotene i terrenget. Omtalte danskekonge fikk anlagt gater på kryss og tvers av flate åkrer, helst snorrett og gjerne kvadraturisk. Den nye kongeveien over Ekeberg kom til å skjære tvers gjennom åkrene på Ekeberg gård, Nordseter gård og Tungebråten.
På 1660-tallet kom den i stor grad nyanlagte veien inn under den staselige benevnelsen Den Frederikhaldske Kongevei etter Frederik III, Christian IVs sønn. Veinavnet omfattet veistrekket mellom Christiania og Frederikshald og var del av kongeveien mellom Danmark-Norges to hovedsteder Fra 1647 var det organisert postforbindelse mellom Christiania og København. Posten brukte normalt seks dager på turen. Fram til slutten av 1700-tallet gikk trolig transporten med kløvhest over Ekeberg, da kleivene opp og ned fra platået ikke var kjørbare før den tid. Trolig brukte rytterne også Middelalderens kongevei over Ekeberg ved blåst og snøføyk over flatberget. Så seint som i et testament datert 1781 omtales veien over Ekebergflata som «den nye kongevei».[4]
«Egebergsveien» og «Egebergbakken»
[rediger | rediger kilde]I ulike kilder fra 1800-tallet, blant annet på Næsers kart fra 1860, heter veistumpen mellom Oslogate og dagens Konows gate «Egebergsveien», mens stigningen fra Konows gate og oppover mot Ekeberg gård bærer navnet «Egebergbakken». Her kan tillegges at partiet mellom Konows gate og Valhallveien gjerne omtales lokalt som «Gamlebakken» eller «Brattbakken» den dag i dag. Eldre folk kan også si «Kirkebakken» med referanse til Gamlebyen kirke som skal ha Fransiskanerklosterets middelaldervegger i bygningskroppen. Gamlebyen kirke ble gjenreist i 1796 etter en brann to år tidligere og er Oslos fjerde eldste kirkebygg etter Gamle Aker kirke, Akershus slottskirke og Oslo domkirke. Den er forøvrig hovedstadens eneste sakrale bygg i Louis-seize-stil. Kirka som tilhører Oslo Hospital, het tidligere Oslo kirke. På sitt mest vidtfavnende var den sognekirke for både Oslo krets og for de Aker-områdene som ble definert under Østre Aker kirkesogn i og med oppføringen av Østre Aker kirke i 1861. Den bærer adressa Ekebergveien 1.
Ekebergveien av 1879
[rediger | rediger kilde]I 1879 ble «Ekebergveien» offisielt fastslått som navn på strekningen slik veiløpet langt på vei framstår i dag.[5] Her må det legges til at i øvre del av Ekebergskrenten ble det laget et parallelløp øst for det gamle i 1801. På en lokal kartskisse fra så seint som 1911 er både «Gamle Egebergs vei» og «Nye Egebergsvei» inntegnet. Da navnet Ekebergveien ble fastslått som navn i 1879, var det den noe mindre bratte 1801-anleggningen som ble omfattet av definisjonen «Ekebergveien». Da Valhallveien ble anlagt under første halvdel av 1910-tallet førte dette til at «Gamlebakken» sør for den nye veiskjæringa ble borte. I dag fins oldtidskleiva/kongeveien kun som rester i dette strekket, bl.a. i hagen på Nordjordet. Øvre kneika av 1801-bakken ble beholdt som lokalvei.
På sørsida av Ekebergflata ligger Ljabrubakken. Fram til begynnelsen av 1920-tallet gikk Ekebergveien over Ljabrubakken, en utfordring for folk og fe med tilnavnet «Mærrapina» på folkemunne. I likhet med kleivene i nordskrenten er sørskrentkleiva et oldtidsfar.
Ekebergveien i dag
[rediger | rediger kilde]I dag er veiløpet brudt i fire:
1. Nedre delen, «Østre Clemensalmenning» (Ekebergveien nr 1-3, 2-10), er stengt med fysiske sperrer ved X-krysset med Konows gate – der også Alnafetgata kommer innpå fra nord.
2. Mellom Konows gate i nord (nordvest) og Valhallveien i sør løper «Ekebergbakken» (Ekebergveien nr. 5-45, 12-46). Kleiva er kjørbar fram til møte med Oppegårdgata. Her i fra skrur den vestover som en enda smalere gangvei. Gamlebakken er brudt i.o.m. Valhallveien.
3. Så er det et relativt langt opphold før øvre del av parallelløpet fra begynnelsen av 1800-tallet, «1801-kneika» (Ekebergveien 53-61, 52-62), dukker opp. I tiden rundt 2. verdenskrig ble denne vesle brattstumpen omtalt lokalt som Grovenbakken etter komponisten Eivind Groven som bosatte seg her i 1927. På 1970-tallet, etter mangfoldige trafikkulykker, ble bakken stengt med fysiske spærrer øverst mot Stamhusveien.
4. Like vest for 1801-kneika kommer Valhallveien, dagens hovedvei opp gjennom Ekebergskrenten. Sør for krysset med Stamhusveien heter dette hovedveiløpet Ekebergveien. Det dreier seg om den delen av Ekebergveien som ble nyanlagt på 1600-tallet etter Christian IVs forordning. Ekeberg gård ligger rett vest for omtalte kryss. Mellom Ekeberg gård og utløpet i Ljabruveien, går Ekebergveien i ubrudt strekk.
Ekebergveien bomstasjon ligger mellom Erlandstuveien og Ekebergsletta.
Eiendommer
[rediger | rediger kilde]- Oslo hospital, Ekebergveien 1A
- Gamlebyen kirke, Ekebergveien 1B
- Svingen
- Nordjordet
- Ekeberg gård
- Ekeberg Camping, Ekebergveien 65
- Ekebergveien 161, stor furu vernet som naturminne[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ Høringsuttalelse til reguleringsforslag for byutvikling i Bjørvika - Bispevika - Lohavn, Avgitt av alliansen ÆRBØDIG BRUK med Leif Gjerland som initiativtaker og koordinator, 6. november 2002
- ^ Christiania-bilder, Jorunn Sanstøl, 2004
- ^ Dag Jarnøy: "Stamhuset Ekeberg hovedgård" s. 14
- ^ Knut Are Tvedt, red. (2000). Oslo byleksikon (4 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 119. ISBN 82-573-0815-3.
- ^ Ekebergveien 161 i Naturbase