DS «Richard With»
- Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1909. For dagens hurtigruteskip fra 1993 med samme navn, se MS «Richard With».
 DS «Richard With» i Svolvær, februar 1910. Foto: Anders Beer Wilse | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | Hurtigruteskip | ||
| Bygget | 1909 | ||
| Flaggstat |  Stokmarknes | ||
| Rederi | VDS | ||
| Status | Krigsforlis i 1941 | ||
| Jomfrutur | 1909 | ||
| Forlist | 13. september 1941 | ||
| Kallesignal | MFQT / LERM | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 62,5 m (205 fot) | ||
| Bredde | 8,8 m (28,9 fot) | ||
| Dypgående | 4,9 m (16 fot) | ||
| Toppfart | 13 knop | ||
| Hovedmaskin | Trippel ekspansjon dampmaskin | ||
| Ytelse | 1 066 hk | ||
| Tonnasje | 905 brt | ||
| Lasteevne | 450 dødvekttonn | ||
| Passasjerer | 300 | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «Richard With» (kallesignal MFQT / LERM) var et hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) 24. juni 1909. Skipet var byggnummer 136 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). DS «Richard With» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1909 til 1941 da hun ble torpedert og senket av en britisk ubåt. 99 mennesker omkom.
Skipet var oppkalt etter rederiets nylig avgåtte direktør Richard With, som blir omtalt som «hurtigrutens far».
Historie
[rediger | rediger kilde]Stortinget bevilget våren 1907 midler til å opprette en fjerde ukentlig hurtigruteseiling fra Bergen til Vadsø. Vesteraalens Dampskibsselskab tilbød seg å drive ruten med DS «Andenæs» som på den tiden var avløserskip for DS «Vesteraalen». Ruten ble imidlertid tildelt Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS). Disse rederiene hadde frem til da drevet Finnmarkruten Tromsø – Vadsø som nå ble en del av den regulære hurtigruten. Vesteraalens Dampskibsselskab besluttet allikevel å kontrahere et nytt hurtigruteskip for å avløse DS «Vesteraalen». Kontrakten gikk til Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) i Trondheim, og kontraktssummen var 398 000 kroner. På grunn av en streik ble overleveringen over tre uker forsinket, og fant sted først den 24. juni 1909.
I hurtigruten
[rediger | rediger kilde]I slutten av juni 1909 ble DS «Richard With» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom Trondheim og Tromsø, og erstattet DS «Vesteraalen». I 1911 ble den 5. ukentlige seilingen opprettet, og Vesteraalens Dampskibsselskab fikk kontrakten. DS «Richard With» ble nå satt inn på ruten Bergen – Vadsø, og fra 1914 Bergen – Kirkenes. 23. februar 1913 gikk skipet på grunn ved Gibostad i Troms, men ble trukket av grunnen og reparert. 8. juli 1919 i tett tåke gikk hun på et undervannsskjær ved Rongevær i Austrheim, Hordaland. DS «Richard With» ble trukket av skjæret av bergingsbåten DS «Jason», og var tilbake i hurtigruten etter reparasjoner. 18. august 1938 mistet skipet propellen i Øst-Finnmark, men været var pent og situasjonen var ikke kritisk. Hun måtte slepes fra Honningsvåg til Trondheim for å repareres.
Etter utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 ble to av de ukentlige hurtigruteseilingene innstilt. Som et resultat av dette lå DS «Richard With» to måneder i opplag høsten 1939 . Etter angrepet på Norge i 1940 ble alle hurtigruteavganger innstilt, men ble gjenopptatt etter en tid med Mosjøen som sørligste anløp. 5. mai 1940 var DS «Richard With» på vei til Harstad da tyske bombefly gikk til angrep. Kapteinen valgte å sette skipet på grunn for å unngå tap av menneskeliv, men flyene lyktes ikke å treffe henne. Skipet ble senere trukket av grunnen og reparert i Trondheim. 13. september 1941 var DS «Richard With» på sørgående mellom Honningsvåg og Hammerfest. Ved Rolvsøya klokken 11:00 avfyrte den britiske ubåten HMS «Tigris» en torpedo mot skipet uten å treffe. Ubåten avfyrte en ny torpedo som traff DS «Richard With» midtskips. Skipet brakk i to og sank i løpet av få minutter. 31 mennesker ble reddet av fiskeskøyten «Skolpen» som var i nærheten, men 99 mennesker omkom.
DS «Barøy» ble senket ved Hamarøy samme dag.
.jpg)
Skipet
[rediger | rediger kilde]DS «Richard With»s tonnasje var 905 bruttoregistertonn, 542 nettoregistertonn, og lasteevnen var 450 dødvekttonn. Hun hadde to lasterom under hoveddekk forut, og lasting og lossing foregikk med skipskraner på framdekket. Lasterommene var isolerte for å kunne frakte ferskfisk. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 066 ihk (indikerte hestekrefter) og 196 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop.
DS «Richard With» var sertifisert for 300 passasjerer i liten kystfart. Skipet hadde 101 køyeplasser fordelt på 40 på 1. plass (1. klasse), 22 på 2. plass, og 39 på 3. plass. Lugarene lå på hoveddekk og banjerdekk forut. 1. plass damesalong lå på hoveddekk, sammen med spisesalongen som hadde plass til 60 gjester. Overbygningen rommet postkontor, kapteinslugar, bro, 1. plass røykesalong og en musikksalong akter. Ved levering var skipet hvitmalt med brunmalt overbygning. Senere ble skroget malt svart, og overbygningen hvit.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 61). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
- Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hurtigrutemuseet – DS Richard With Besøkt 13. april 2009
- Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 18. oktober 2008
- Hurtigruten (av Inge M. Johansen) (velg Richard With (1909) i venstre meny) Besøkt 18. oktober 2008
- Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 18. oktober 2008
- Mike Bents hurtigrutesider – Richard With (engelsk)[død lenke] Besøkt 18. oktober 2008