DS «Kong Gudrød»
Generell info | |||
---|---|---|---|
Andre navn | 1936–1954: «Estonia» 1954–1963: «Mönkedamm» 1963–1966: «Overbeck» 1966–1968: «Boom» 1968–1970: «Efthycia» 1970–1977: «Phaedra» | ||
Bygget | 1910 | ||
Flaggstat | 1910–1936: Trondheim 1936–1940: Pärnu 1940–1941: 1941–1945: 1945–1966: (Lübeck) 1966–1968: 1968 - ????: | ||
Rederi | 1910–1936: NFDS 1936–1940: Pärnu Laeva 1940–1941: Sovjetisk krigstjeneste 1941–1945: Tysk krigstjeneste 1945–1954: I opplag i Tyskland 1954–1963: Ukjent tysk rederi 1963–1966: Lübeck Linie 1966–1968: Ukjent belgisk rederi 1968–1977: Ukjent gresk rederi | ||
Status | Slettet i 1997 (usikkert) | ||
Jomfrutur | Høsten 1910 | ||
Kallesignal | MGFB / LEGT | ||
Tekniske data[a] | |||
Lengde | 72,3 m (237,2 fot) | ||
Bredde | 9,4 m (30,8 fot) | ||
Dypgående | 6,6 m (21,7 fot) | ||
Toppfart | 12,5 knop | ||
Hovedmaskin | TMV trippel ekspansjon dampmaskin | ||
Ytelse | 800 ihk | ||
Tonnasje | 1 091 brt | ||
Lasteevne | 1 000 dødvekttonn | ||
Passasjerer | 242 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
DS «Kong Gudrød» (kallesignal MGFB / LEGT) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1910. Skipet var byggnummer 143 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kontraktssummen var 432 000 kroner. DS «Kong Gudrød» gikk i rederiets Hamburg-rute og i kystruten mellom Oslo og Nord-Norge. Mellom 1930 og 1935 gikk skipet for det meste i hurtigruten. I 1936 ble hun solgt til Estland, og omdøpt til «Estonia». Under andre verdenskrig ble skipet konfiskert av den tyske okkupasjonsmakten i landet, og forble i tysk eie inntil 1966 da hun ble solgt til Belgia. Et par år senere ble skipet videresolgt til Hellas. Skipets videre skjebne er uklar.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Kong Gudrød Bjørnsson var småkonge i Vestfold under Håkon den gode Adalsteinsfostre.
Historie
[rediger | rediger kilde]DS «Kong Gudrød» ble overlevert rederiet i september 1910, og ble satt inn på den kombinerte passasjer- og godsruten mellom Hamburg og Finnmark. På 1920-tallet gikk skipet i ilgodsruten mellom Oslo og Nord-Norge. På slutten av 1920-tallet ble det behov for å erstatte rederiets hurtigruteskip DS «Haakon Adalstein», og DS «Kong Gudrød» ble valgt som avløser. Fra 1929 til 1935 gikk skipet mer eller mindre fast i hurtigruten som reserveskip. I 1936 ble hun solgt til Pärnu Laeva AS i Pärnu, Estland, omdøpt til «Estonia», og satt inn i rute mellom Tallinn og Stockholm.
Sommeren 1940 ble Sovjetunionen og Nazi-Tyskland enige om delingen av blant annet Polen, Estland, Latvia og Litauen. Estland ble innlemmet i Sovjetunionen, og DS «Estonia» ble overtatt av de nye makthaverne. Under Tysklands angrep på Sovjetunionen sommeren 1941 ble skipet tatt i prise av den tyske marinen. Hun ble ført til Åbo i Finland og brukt som moderskip for marinefartøyer i Østersjøen. Fra 1943 gjorde skipet tjeneste som losjiskip ved FlaK-Schule (FlugabwehrKanone – anti-luftskyts skole) i Swinemünde, senere i Kiel. Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble DS «Estonia» funnet i Kiel, og var i så dårlig forfatning at hun unngikk å bli tatt som krigserstatning.
I etterkrigstidens Tyskland var det restriksjoner på skipsfart. Etter at restriksjonene ble lettet på i 1949, kjøpte Karl Waap i Kiel skipet og begynte å reparere og bygge henne om. På grunn av finansielle problemer ble arbeidet avsluttet da det var halvferdig, og skipet ble overtatt av banken. Skipet ble videresolgt og i 1954 ble det levert fra verftet, totalt ombygget. Skipet ble døpt MS «Mönkedamm», og var nå et motorskip med hovedmotoren akter. I 1963 kjøpte Lübeck Linie AG i Lübeck, Tyskland skipet og døpte henne om til MS «Overbeck». Hun gikk i bilfrakt-rute mellom Tyskland og Sverige fram til 1966, da hun ble solgt til et belgisk rederi og omdøpt MS «Boom». I 1968 kjøpte greske interesser skipet og døpte henne «Efthycia», og i 1970 «Phaedra».
Etter 1977 er skipets videre skjebne uklar. Ifølge noen kilder ble skipet solgt til Filippinene i 1977, hvor hun var i trafikk til midten på 1990-tallet. Andre kilder mener at skipet forble i Hellas, og at hun ble strøket fra skipsregistrene i 1997.
Skipet
[rediger | rediger kilde]DS «Kong Gudrød» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip (også kalt ilgodsdamper). Ved levering var tonnasjen 1 091 bruttoregistertonn, 648 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 000 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 800 ihk (indikerte hestekrefter), og 132 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12,5 knop. Etter ombyggingen i 1956 var hovedmotoren en åttesylindret totakts Sulzer dieselmotor med 1 200 bhk. Skipet var ved levering sertifisert for 242 passasjerer i kystfart, og 100 passasjerer i internasjonal fart.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord. Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1 side 90
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hurtigrutemuseet – DS Kong Gudrød Besøkt 13. oktober 2009
- Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 14. november 2008
- Tyskspråklig side om hurtigrutene (velg Geschichte 1893–1945 og D/S Kong Gudrød) Besøkt 14. november 2008
- Mike Bents hurtigrutesider – DS Kong Gudrød (engelsk)[død lenke] Besøkt 14. november 2008