Christen Brun (maler)
Denne artikkelen omhandler maleren. For teologen, se Christen Brun.
| Christen Brun | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. mai 1828[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 15. juli 1905[2][3][4] (77 år) Oslo[4] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, konservator, lærer | ||
| Far | Johan Lyder Brun | ||
| Søsken | Johan Nordahl Brun | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christen Brun (født 30. mai 1828 i Bergen, død 15. juli 1905 i Kristiania) var en norsk maler. Han er mest kjent for sine altertavler i mange norske kirker.
Utdannelse og karriere
[rediger | rediger kilde]Christen Brun var sønn av prosten Johan Lyder Brun og Karen Claudine Ulrikke Brun, født Pavels.
Da han var 17 år ble han elev av Hans Leganger Reusch i Bergen (1845). Fra 1847 var han elev av Johan Gørbitz i Christiania et års tid, før han reiste til Düsseldorf og studerte under professor C.F. Sohn i perioden 1848–1850, og deretter med Otto Mengelberg samme sted fra 1852. Under perioden i Düsseldorf spesialiserte han seg på malerier med religiøse motiver, og han har senere malt altertavler i mange norske kirker, dels originale malerier, dels kopier av andres verk. Blant kopiene han utførte var en rekke altertavler basert på Adolph Tidemands «Opstandelsen»; Tidemands originalmaleri henger i Bragernes kirke i Drammen. Av Bruns kopier henger én i Tromsø domkirke, en annen kopi i Søndre Høland kirke, og en tredje hang i Vestre Aker kirke frem til den ble byttet ut i 1939 – det finnes også flere kopier.
I sine senere år malte Brun også små landskapsbilder.[5]
Han gjorde flere studiereiser til utlandet. Han fikk Statens reisestipend tre ganger (1851, 1855 og 1875), og var bosatt i Roma i perioden 1850–1852. Han reiste også senere til Roma, til Paris, Berlin og Modena, og gjorde mange reiser i Norge.[5]
Han var tegnelærer ved Bergens og Christianias allmueskoler og på Den kongelige Tegneskole i ca. 20 år fra 1860-årene. Fra 1870 ble han ansatt som teknisk konservator ved Nasjonalgalleriet, en stilling han hadde til sin død i 1905.[5]
Utstillinger (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Han deltok på Høstutstillingen fire ganger (1888, 1891, 1897 og 1900), og hadde utstillinger flere ganger i Christiania Kunstforening mellom 1851 og 1868. Han stilte også ut i Wangs Kunsthandel, og var representert både på Høstutstillingens 25-årsjubileumsutstilling og Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.
Offentlige arbeider (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Alterbilder
[rediger | rediger kilde]
- Vestre Aker kirke, Oslo (Kristi oppstandelse, 1857; byttet ut i 1939)[6]
- Østre Aker kirke, Oslo (Jesu samtale med de samaritanske kvinner, 1858; byttet ut i 1928, men fremdeles i kirken)[7]
- Tønsberg domkirke (Korsfestelsen, 1858; byttet ut i 1939, men fremdeles i kirken)[8]
- Vinger kirke, Kongsvinger (Jesus i Getsemane, 1859; byttet ut i 1920-årene, men fremdeles i kirken)[9]
- Hisøy kirke (Jesus i Getsemane, 1861; skadet i brann i 1952 og erstattet med en kopi)[10]
- Vangen kirke, Aurland (Nedtagelsen fra korset e. Peter Paul Rubens, 1861, i bruk til 1928, fortsatt i kirken)[11]
- Bryn kirke, Bærum (Den velsignende Kristus, 1861; byttet ut da Emanuel Vigeland fornyet kirkens interiør i 1911–14; overført til gravkapellet)[12]
- Moss kirke (Den velsignende Kristus, 1861; byttet ut i 1917 med glassmalerier, men fremdeles i kirken)[13]
- Hamar domkirke (Jesus i Getsemane e. Edvard Steinle, 1866; byttet ut ved restaurering i 1952–54; originalen ble malt til Oslo domkirke i 1851)
- Levanger kirke (Ecce homo, 1870)[14]
- Glemmen nye kirke (Jesus i Getsemane, 1871; tapt i brann 1944?)[15]
- Søndre Høland kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, etter 1871)[16]
- Ås kirke i Akershus (Kristusbilde, 1874; ikke lenger i bruk som altertavle)[17]
- Rygge kirke (Kristus med utstrakte hender, 1874; byttet ut 1925; skal være i kjelleren i gravkapellet)[18]
- Rindal kirke (Frelseren holdende sit kors, ca. 1874)[19][20]
- Grue kirke (Kristus med utstrakte hender, 1875; byttet ut i 1975, men fremdeles i kirken)[21]
- Tangen kirke i Hedmark (Christus Consolator e. Carl Bloch, ca. 1876)[22]
- Kolbu kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1877; senere innarbeidet i en eldre katekismetavle)[23]
- Steinkjer kirke (Jesus i Getsemane, 1877; kirken brant i 1900)[24]
- Brandval kirke (Kristi oppstandelse, samme motiv som i Vestre Aker kirke; ca. 1877, byttet ut i 1966–67)
- Dønnes kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1878; byttet ut i 1974, men fremdeles i kirken)[25]
- Kragerø kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1878)[26]
- Hval kirke, Ådal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1879)[27]
- Færvik kirke, Tromøy ved Arendal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1880)[28]
- Lavik kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1880)[29]
- Hjørundfjord kirke (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1880; byttet ut, men fremdeles i kirken)[30]
- Aurskog kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1881)[31]
- Fresvik kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1881)[32]
- Ankenes kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1881; byttet ut 1947, men fremdeles i kirken)[33]
- Garder kirke, Vestby (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1881)[34]
- Blaker kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, ca. 1881)[35][36]
- Leveld kirke, Ål i Hallingdal (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1882)[37]
- Flosta kirke (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1882; byttet ut 1976–77)[38]
- Lillehammer kirke (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1882; byttet ut i 1959[39]; nå på Maihaugen)
- Kråkstad kirke, Ski (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1882)[40]
- Gol kirke, Hallingdal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1882)[41]
- Ottestad kirke (Oppstandelsen, e. Adolph Tidemand, 1882; byttet ut i 1915 og flyttet til kapellet)[42]
- Sandnessjøen kirke (Jesus i Getsemane e. Alfred Rethel, 1882)[43]
- Mykland kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1882)[44]
- Feios kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, 1883)[36]
- Kroer kirke (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1883; tapt i brann 1923)[45]
- Skodje kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1883)[46]
- Stor-Elvdal kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1883)[47]
- Drevja kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, ca. 1883)[48]
- Tromsø domkirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1884)[49]
- Lunder kirke, Sokna (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1884)[50]
- Leiranger kirke, Steigen (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1884)[51]
- Avaldsnes kirke, Karmøy (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1885; byttet ut i 1929; henger nå i skipet)[52]
- Onsøy kirke, Fredrikstad (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1885)[53]
- Hof kirke, Åsnes (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1885; byttet ut 1954–55, men fremdeles i kirken)[54]
- Skoger kirke, Drammen (Jesu dåp e. Tidemand, ca. 1885)[55]
- Stokke kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1886)[56]
- Vestby kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1886)[57]
- Lillesand kirke (Den synkende Peter, 1889)
- Strand kirke i Stor-Elvdal (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1890)[58]
- Tjugum kirke, Balestrand (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1890)[59]
- Sagene kirke (Nedtagelsen fra korset e Peter Paul Rubens, ca. 1891)[60]
- Austevoll kirke (Christus Consolator e. Carl Bloch, ca. 1891)[61]
- Svinndal kirke, Våler i Østfold (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1891)[62]
- Vangsnes kirke (Jesus bergar Peter frå å søkke e. Bernhard Plockhorst, 1891)[63]
- Kvernes kirke (Korsfestelsen e. Eilif Peterssen, 1893)[64]
- Veme kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1893)[65]
- Svatsum kirke, Gausdal (Christus Consolator, e. Carl Bloch, 1894)[66]
- Feiring kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1895; byttet ut i 1926, men fremdeles i kirken)[67]
- Slottskapellet, Oslo (Nedtagelsen fra korset e. Tizian, 1898; byttet ut i 1966–67)[68]
- Bodø kirke (Christus Consolator e. Carl Bloch, 1899; tapt i brann 1940?)[69]
- Lånke kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, ca. 1899)[70][36]
- Osen kirke, Trøndelag (Christus Consolator e. Carl Bloch, 1900)[71]
- Volbu kirke, Øystre Slidre (Jesus velsigner brødet, e. Giovanni Bellini, 1904; byttet ut 1929, men fremdeles i kirken)[72]
- Paulus kirke, Oslo (Jesu fødsel og Kvinnene ved graven, usikker datering)[73]
- Gamlebyen kirke, Oslo (Korsfestelsen e. Guido Reni, usikker datering; byttet ut i 1930-årene)[74]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10143915[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Christen_Brun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID c3a26551-abd6-4d7b-85fe-2e1048a73811, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Thomsen, Ingrid Reed (20. februar 2017). «Christen Brun». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 30. november 2017.
- ^ Smaalenenes avis, 13. juli 2001
- ^ Ev. forkorte ref. Kirkebøe (2007), s. 84.
- ^ Tobiassen, Erling: Tønsberg domkirke. Kirkehusets vitnesbyrd 1858–1958 (Tønsberg, 1958), s. 12. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Eriksen, Henning; Hæhre, Torbjørn, red. (1999). Vinger kirke 1699–1999. Vinger menighetsråd. ISBN 8299509106.
- ^ Bastrup, Olav Rune Ekeland; Kirkedam, Ulrik Sissener m.fl.: Fra gård til gudshus. Hisøy kirke 150 år (Hisøy menighetsråd og Hisøy historielag, 1999), s. 162.
- ^ Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn. Førde: Selja forlag. s. 159. ISBN 82-91722-14-5.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder tavlen Arkivert 19. juni 2018 hos Wayback Machine.. Brun er omtalt som «Hans Brun» i NK.
- ^ Det hevdes en rekke steder, blant annet i jubileumsboken for Moss kirke, at motivet er Kristus i skyen, som ble malt av Adolph Tidemand til Tyristrand kirke i 1875. Et bilde på Kirkesøk tyder imidlertid på at det dreier seg om samme motiv som i Bryn kirke.
- ^ Eldal, Jens Christian; Havran, Jiri (2002). Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet. Oslo: ARFO. s. 191. ISBN 82-91399-11-5. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine.. Avbildet i Digitalt museum.
- ^ Norges kirker Arkivert 31. mai 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 19. juni 2018 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Norges kirker om Ås kirke
- ^ Steinum, Arne (1990). Rygge kirke: Jubileumsbok 1990. s. 28–29. ISBN 82-992153-0-7.
- ^ Rindal kirke 125 år 1874–1999. Rindal: Rindal sokneråd. 1999. s. 20. ISBN 82-90393-65-2.
- ^ Jf. bilde på Kirkesøk.
- ^ Collett, John Peter: Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år, s. 241.
- ^ Blochs originalbilde ble malt for Hörups kyrka 1875.
- ^ Christensen, Rolf (1980). Kolbu kirke 250 år 1730–1980. Kolbu menighetsråd. s. 21–22. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Steinkjerleksikonet om Steinkjers første kirke.
- ^ Coldevin, Axel: Dønnes kirke gjennom 800 år, s. 19.
- ^ «Kragerø kirkelige fellesråd». Arkivert fra originalen 19. juni 2018. Besøkt 19. juni 2018.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. om Hval kirke.
- ^ Nenseter, Bjarne (1992). «Færvik kirke». På kirkevandring i Aust-Agder. Arendal: Kilden forlag. s. 22. ISBN 82-7627-003-4. Tavlen er avbildet på Kirkesøk.
- ^ Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Arkivert 19. juni 2018 hos Wayback Machine., som avbilder tavlen.
- ^ Ørsta kirkelige fellesråd[død lenke]
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Margrethe Henden Aspaas, Torkjell Djupedal og Oskar Andersen (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn. Førde: Selja forlag. s. 124. ISBN 82-91722-14-5.
- ^ Narvik kirkelige fellesråd
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen. Originalen befinner seg i Grimstad kirke og er avbildet på Kirkesøk.
- ^ a b c Mengelbergs getsemanebilde, som Brun har kopiert til Blaker, Feios og Lånke kirker, er brukt som alterbilde i Grimstad kirke.
- ^ Norges kirker Arkivert 8. februar 2023 hos Wayback Machine., som også avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Nilsen, Sigrid E.: Flosta kirke (Flosta menighetsråd, 1995), s. 4. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Pedersen, Lorentz Ulrik: Lillehammer kirke 100 år, s. 67.
- ^ Norges kirker Arkivert 3. mars 2024 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 19. juni 2018 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Gol kirkelige fellesråd
- ^ Arstad, Arne: «Ottestad kirke 250 år» (Ottestad menighetsråd, 1981), s. 10.
- ^ Kirkesøk, som avbilder tavlen, jf.Sandnes – Stamnes kirke, s. 26–27.
- ^ Avbildet på Kirkesøk. Jf. Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 476. ISBN 82-7527-022-7.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine.. Dagens kirke har en kopi av samme bilde malt av Dina Aschehoug.
- ^ Malermester Kjell-Arve Årseth Arkivert 19. juni 2018 hos Wayback Machine., som restaurerte maleriet i 2007.
- ^ Bjørnstad, Ingar J.: «Hovedkirken i Stor-Elvdal i tidsrommet 1821–1891. Den Aspaaske kirke» (særtrykk fra Stor-Elvdal menighetsblad), s. 8.
- ^ Drevja kirke 1883-1973. [Drevvatn]: Drevja menighetsråd. 1973. s. 11.
- ^ Eldal, Jens Christian; Havran, Jiri (2002). Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet. Oslo: ARFO. s. 133. ISBN 82-91399-11-5.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Alf Henry Rasmussen (1993). «Leiranger kirke, Leines». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 176. ISBN 82-75-27022-7. Avbildet hos fellesrådet.
- ^ «Nord-Karmøy historielag». Arkivert fra originalen 19. juni 2018. Besøkt 19. juni 2018.
- ^ Norges kirker Arkivert 1. mai 2024 hos Wayback Machine. om Onsøy kirke]
- ^ Lofnes, Birger (1960). Festskrift: Hof kirke 100 år. Hof menighetsråd. s. 46–47. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. om Skoger kirke
- ^ Solum, Sverre: Stokke kirke 1886–1986 (Stokke menighetsråd, 1986), s. 7. Tavlen er avbildet på Kirkesøk.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ «Stor-Elvdal historielag». Arkivert fra originalen 2. desember 2013. Besøkt 19. juni 2018.
- ^ «Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane». Arkivert fra originalen 19. juni 2018. Besøkt 19. juni 2018.
- ^ Kirkebøe (2007), s. 76.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Norges kirker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 19. juni 2018 hos Wayback Machine. tavlen.
- ^ Kvernes kirke 100 år 1893–1993. Kvernes menighetsråd. 1993. s. 75.
- ^ Norges kierker Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine., som avbilder Arkivert 6. september 2023 hos Wayback Machine. tavlen].
- ^ Enden, Mari (m.fl.) (udatert). Svatsum kirke 150 år 1860–2010.
- ^ Feiring kjerke 1875–1975. Feiring menighetsråd. 1975. s. 19. Attribusjon ifølge «Norsk kunstnerleksikon».
- ^ Eldal, Jens Christian; Havran, Jiri (2002). Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet. Oslo: ARFO. s. 97. ISBN 82-91399-11-5.
- ^ Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø kommune. s. 17.
- ^ Hoås, Jan (1999). Lånke kirkehus 100 år. s. 42. ISBN 82-995306-0-1.
- ^ Alf Henry Rasmussen (1993). «Osen kirke, Steinsdalen». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 252. ISBN 82-75-27022-7.
- ^ Norges kirker Arkivert 31. desember 2022 hos Wayback Machine. om Volbu kirke
- ^ Kirkebøe (2007), s. 74. Avbildet på Kirkesøk
- ^ Kirkebøe (2007), s. 47.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Uberg, Inger Hjørdis Ulla (2002). «Jesus det eneste». Christen Brun og alterbildene i tid og tro 1856–1905. Oslo: Universitetet i Oslo. [Masteroppgave (kun sammendrag på nettside)]
- Kirkebøe, M.C. (2007). Knut Arve Tvedt og Øyvind Reisegg, red. Oslos kirker i gammel og ny tid (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1946-5.