Barack Obamas regjering
Barack Obamas regjering | |||
|---|---|---|---|
 USAs regjering | |||
 | |||
| Barack Obamas regjering i juli 2012 | |||
| Formet | 20. januar 2009 | ||
| Oppløst | 20. januar 2017 | ||
| Organisering | |||
| President | Barack Obama | ||
| Partier | Det demokratiske parti | ||
| Status | Flertallsregjering | ||
| Opposisjonsparti | Det republikanske parti | ||
| Historie | |||
| Valg | Presidentvalget i USA 2008 Presidentvalget i USA 2012 | ||
| Periode | 2009–2013 2013–2017 | ||
| Forgjenger | George W. Bushs regjering | ||
| Etterkommer | Donald Trumps regjering | ||
Barack Obamas regjering var USAs regjering fra 20. januar 2009 til 20. januar 2017, under ledelse av president Barack Obama og visepresident Joe Biden. Regjeringen tok over etter George W. Bushs regjering, og ble avløst av Donald Trumps regjering.
Innledende periode
[rediger | rediger kilde]
Obama ble valgt ved presidentvalget 4. november 2008. Det formelle valget fant imidlertid sted da Valgmannskollegiet møttes 15. desember 2008. Kongressen attesterte valget 8. januar 2009.
Arbeidsgruppen som arbeidet med forberedelsene til Obamas innsettelse 20. januar 2009 ble ledet av John Podesta, som begynte sitt arbeid lenge før valget. Før valget holdt arbeidsgruppen til ved Center for American Progress i Washington, D.C.. Gruppen var delt i fire prosjekter, som igjen ble delt i et dusin underprosjekter. Den avtroppende Bush-regjeringen rekrutterte Andrew Card, tidligere stabssjef i Det hvite hus, for å lede regjeringens støtte til Obamas arbeidsgruppe.
Obama trakk seg fra Senatet 16. november 2008, ettersom han ikke kan inneha dette embetet når han innsettes som president. Biden trakk seg som senator 15. januar 2009, men som USAs visepresident er han formelt president i Senatet.
5. november 2008 fikk Rahm Emanuel jobben som stabssjef for Obama. Pete Rouse ble utnevnt til visestabssjef, mens David Axelrod, Valerie Jarrett og John Podesta ble utnevnt til seniorrådgivere. Robert Gibbs ble utnevnt til pressesekretær, mens Greg Craig ble juridisk rådgiver og Ron Klain stabssjef til visepresidenten. Flere av disse er senere byttet ut (se oppdatert liste nedenfor).
I overensstemmelse med amerikansk praksis igangsatte Obama bakgrunnssjekk av flere kandidater til sitt kabinett. Blant de nominerte til kabinettet var Hillary Clinton (utenriksminister), Robert Gates (forsvarsminister), Timothy Geithner (finansminister), Tom Daschle (helse- og sosialminister), Steven Chu (energiminister), Eric Holder (justisminister) og Janet Napolitano (sikkerhetsminister). Alle kandidater til kabinettet må godkjennes av Senatet, med unntak av Gates, som allerede ble godkjent som forsvarsminister i George W. Bushs regjering. De fleste av disse nominerte fikk sin godkjenning i løpet av kort tid etter Obamas tiltredelse, men ikke alle.
Bill Richardson var nominert til handelsminister, men trakk seg fra utnevnelsesprosessen fordi han var under etterforskning for korrupsjon av en føderal storjury på dette tidspunktet. Senere måtte Tom Daschle trekke seg fra nominasjonen som helse- og omsorgsminister på grunn av skattesnusk, og Judd Gregg trakk seg fra nominasjonen som handelsminister på grunn av uenigheter med Obama om den føderale redningspakken i forbindelse med finanskrisen.
Innsettelsen og ministerutnevnelser
[rediger | rediger kilde]
Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel.
Obama signerte formelt papirene for sine regjeringsnominasjoner en time etter innsettelsen, og Senatet godkjente seks av Obamas ministerutnevnelser senere på innsettelsesdagen.
Politikk
[rediger | rediger kilde]
Den første politiske beslutningen i Obama-regjeringen ble gjort av stabssjef Rahm Emanuel, som beordret at alle planlagte nye føderale forskrifter skulle utsettes til den nye regjeringen hadde fått tid til å gjennomgå dem. Obama gav deretter muntlig instruks, gjennom forsvarsminister Gates, til de militære påtalemyndigheter om å begjære en utsettelse på 120 dager i rettsprosessene ved Guantanamobukten fangeleir på Cuba. En av disse begjæringene ble senere avvist av den militære dommeren oberst James Pohl.
På regjeringens tredje dag, utstedte Obama fire presidentdekreter som markerte et klart skille fra den forrige regjeringens politikk. Et dekret beordret Guantanamobukten fangeleir stengt innen et år (noe som ikke ble gjennomført i løpet av Obamas presidentperiode), mens et annet formelt gjorde tortur ulovlig ved å fastslå at det er Hærens feltmanual som skal være retningslinje for avhør av terrormistenkte, i stedet for CIAs «forsterkede» avhørsmetoder.
I løpet av Obamas regjeringstid gikk arbeidsledigheten ned fra ca. ti prosent til ca. fem prosent.[1]
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]
Andre sentrale medlemmer av Barack Obamas regjering
[rediger | rediger kilde]
|
|
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ NRK. «Obamas presidentperiode i tall». NRK (på norsk). Besøkt 18. januar 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted for Det hvite hus
- Offisielt nettsted for regjeringen i overgangsperioden
- Panelet: Hva husker du best fra Obamas åtte år i Det hvite hus? amerikanskpolitikk.no
- Her er tallene Trump ikke liker å snakke om. Obamas presidentperiode i tall. nrk.no
