Hopp til innhold

Barack Obama

Rediger lenker
Denne artikkelen er semibeskyttet.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Barack Hussein Obama jr.»)
Barack Obama
Barack Hussein Obama II
Nobels fredspris 2009
Nobels fredspris 2009
Obamas offisielle portrettfoto som president
FødtBarack Hussein Obama II
4. aug. 1961[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Kapiolani Medical Center for Women and Children[5]
Honolulu[6]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat (1991–), politisk skribent (1995–), community organizer (1985–1988), statsmann, jurist, podkastvert, akademiker, memoarforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad[7][8]
Juris Doctor (utmerkelse: magna cum laude, utdannet ved: Harvard Law School)[9]
Utdannet ved
11 oppføringer
State Elementary School Menteng 01 (1970–1971)[7][8]
Punahou School (1971–1979)[7][8]
Occidental College (1979–1981)[7][8]
Columbia University (1981–1983) (studieretning: statsvitenskap, internasjonal politikk, akademisk grad: bachelorgrad)
Harvard Law School (1988–1991) (akademisk grad: Juris Doctor)[7][8]
Noelani Elementary School (1966–1967)[7]
Centaurus High School
University of Chicago Law School (1997–2002) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: lov og rett)[10]
Harvard University (1988–1991) (akademisk grad: Juris Doctor, studieretning: lov og rett)[10]
Nelson High School
King College Prep High School
EktefelleMichelle Obama (1992–) (bryllupssted: Trinity United Church of Christ)[11][12][13]
FarBarack Obama sr.[13][5]
MorAnn Dunham[5]
Søsken
8 oppføringer
Auma Obama (familierelasjon: halvsøster på fars side)[7][8]
Maya Soetoro-Ng (familierelasjon: halvsøster på mors side)[7][8]
Bernard Obama (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8]
George Hussein Onyango Obama (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8]
Mark Okoth Obama Ndesandjo (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8]
David Ndesandjo (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8]
Abo Obama (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8]
Malik Obama (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8]
BarnSasha Obama[7][8]
Malia Obama[7][8]
PartiDet demokratiske parti[14]
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences[7][8]
American Philosophical Society[7][8]
109. kongressperiode i USA[15]
110. kongressperiode i USA[16]
Congressional Black Caucus[7][8]
Utmerkelser
23 oppføringer
Nobels fredspris (2009)[17][18]
Grammy Award for beste talte innspilling (2006) (for verk: The Audacity of Hope)[19]
Presidential Medal of Distinction (Israel) (2013) (deles ut av: Israels president)[20]
Årets person i Time (2008)[7][8]
Årets person i Time (2012)[7][8]
Grammy Award for beste talte innspilling (2005) (for verk: Dreams from My Father)[7][8]
NAACP Image Award for Outstanding Literary Work, Nonfiction (2007) (for verk: The Audacity of Hope, A Promised Land)
NAACP Image Award – Chairman's Award (2005)[21]
Deutscher Medienpreis (2016)[22]
King Abdulaziz Medal (2009)[23]
Sikatuna-ordenen (2014)[24]
National Medal of Science[7][8]
Æresdoktor ved University of Notre Dame
Æresdoktor ved Northwestern University
Æresdoktor ved Universitetet i Johannesburg
Rajamitrabhornordenen
Kommandørridder av Order of the British Empire
Romy[7]
Primetime Emmy Award for Outstanding Narrator (2022) (for verk: Our Great National Parks)[25]
Årets person i Financial Times (2008)[26]
Phoenix Award (2008)[27]
Audie Award for Narration by the Author or Authors (2022)[28]
Profile in Courage Award (2017)[29]
Nettstedbarackobama.com Rediger på Wikidata
USAs 44. president
20. januar 2009–20. januar 2017
VisepresidentJoe Biden
ForgjengerGeorge W. Bush
EtterfølgerDonald J. Trump
Senator
2005–2008
ValgkretsIllinois
ForgjengerPeter Fitzgerald
EtterfølgerRoland Burris
Senator i Illinois’ senat
1997–2004
ForgjengerAlice Palmer
EtterfølgerKwame Raoul
Signatur
Barack Obamas signatur
Barack Obama på Commons
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2008. Blå stater stemte for Barack Obama, røde for John McCain. Obama seiret med 365 valgmannsstemmer, mot 173 for McCain.
Barack Obama sr. var kenyaner og tilhørte luostammen. Bildet viser en tradisjonell luo-landsby

Barack Hussein Obama II (født 1961) er en amerikansk jurist og politiker som var USAs 44. president fra 2009 til 2017.

Obama representerer Det demokratiske parti og var den første afroamerikaneren som ble USAs president.

Obama var tidligere senator for Illinois og var da den eneste afroamerikaneren i USAs senat, og den femte i USAs historie.[30] Han trakk seg fra Senatet etter seieren i presidentvalget 16. november 2008 fordi han ikke kunne sitte som medlem i den lovgivende forsamlingen etter å ha blitt innsatt som president. Obama ble gjenvalgt i 2012.

Etter å ha sittet mindre enn et år som president ble han tildelt Nobels fredspris i 2009.

Han er gift med den tidligere advokaten Michelle Obama, født Robinson, og de har to døtre sammen.

Bakgrunn og oppvekst

Obamas far, Barack Hussein Obama sr., var kenyaner fra Luo-stammen. Faren hadde to barn med sin kone Kezia før han dro til USA. Han var kommet til USA i 1959, på britisk pass og under et amerikansk assistanseprogram for å bringe lovende studenter fra Kenya til USA. Dette programmet mottok også finansiell støtte fra daværende senator John F. Kennedy, men først fra året etter.[31] Bestefaren Hussein Onyango Obama (1895-1979) deltok på britisk side under andre verdenskrig. Etter krigen ble bestefaren involvert i Mau Mau som var en uavhengighetsbevegelse i Kenya og ble arrestert av den britiske kolonimakten i 1949. Han satt et par år i fengsel der han ble utsatt for tortur.[32][33] Barack Obama uttalte at behandlingen av bestefaren ikke påvirket hans eget forhold til Storbritannia.[34]

Obamas mor Ann Dunham var fra Kansas.[35] Hun og Obamas far møttes ved University of Hawaii der Obama sr. hadde fått et utdanningsstipend og Ann Dunham studerte antropologi. De ble gift i 1960 og Obama ble født 4. august året etter; Ann var da 18 år. Faren hadde fått oppdragelse som muslim, men var blitt ateist før han møtte Ann Dunham.

Det oppstod et kontrovers om hvor Obama ble født. Offisielle uttalelser var at han ble født på Hawaii, mens enkelte påstås at han ble født i Indonesia eller Kenya. Påstander om at var er født noe annet sted enn Hawaii ble etterhvert motbevist av fødselsattesten og avisklipp, men dette hindret ikke at konspirasjonsteorier om hans fødested stanset helt.[36]

Da Barack var to år forlot faren familien og deltok noen semestre i et doktorgradsprogram på Harvard University før han flyttet tilbake til Kenya.

Da Barack var seks år giftet moren seg med en indonesisk mann, Lolo Soetolo, som jobbet i oljeindustrien, og familien flyttet til Jakarta i Indonesia. Der gikk han først to år på den katolske skolen Strada Asisia og deretter to år på en offentlig skole åpen for alle trosretninger. Påstander fra januar 2007 om at han hadde gått på en islamistisk madrasa i barndommen medfører ikke riktighet, men ettersom Indonesia er overveiende muslimsk var det for det meste muslimske elever på i alle fall den andre av skolene.[37] Baracks søster, Maya Kassandra Soetoro, ble født 15. august 1970.

Det meste av 1970-tallet bodde Barack på Hawaii hos besteforeldrene mens moren bodde delvis der og delvis i Indonesia. Bestefaren solgte forsikringer og bestemoren var visepresident i en bank. Moren ble skilt for andre gang i 1980 og tok doktorgrad i antropologi i 1992 ved University of Hawaii. Obama var flink på skolen og fikk stipend på en kostbar high school (videregående) i Waikiki. I selvbiografien sin forteller Obama at det var en periode med mye festing, hvor han også prøvde marijuana og kokain.[trenger referanse]

Faren hans døde i en trafikkulykke i Kenya da Obama var 21 år, og moren døde av kreft i 1995, få måneder etter at han ga ut sin selvbiografi – Dreams from My Father. I boken beskriver Obama sine erfaringer med å vokse opp i morens amerikanske middelklasseomgivelser. Obamas kunnskap om sin afrikanske far, som han møtte igjen bare én gang da han var i Statene på kort besøk i 1971, hadde han for det meste fra familiefortellinger og fotografier. I boken skriver han at det forhold at faren ikke lignet noen av de andre menneskene rundt familien – «han var helt svart, og min mor var hvit som melk» – var noe han knapt registrerte eller reflekterte over i tidlig barndom. Men som ung voksen slet han med å forene de sosiale forventninger han ble stilt overfor med sin multikulturelle bakgrunn, skriver han.[trenger referanse]

Obama har tilkjennegitt et kristent livssyn.[38]

Utdannelse

Etter videregående skole (high school) fikk Obama nytt stipend og begynte studiene ved Occidental College, som er en privat høgskole (college) i Los Angeles. Etter to år fortsatte han studiene ved Columbia University i New York, hvor han fullførte laveregradsstudiene med fordypning i statsvitenskap. Etter at han ble uteksaminert i 1983 arbeidet han ett år i New York før han flyttet til Chicago.

I Chicago arbeidet han tre år, blant annet for en kirkelig hjelpeorganisasjon som hjalp arbeidsløse i fattige nabolag. I 1988 forlot han Chicago for, etter tre uker i Europa og fem uker i Kenya, å studere juss ved Harvard Law School.[39] Her ble han den første afroamerikanske presidenten for Harvard Law Review[40] og ble uteksaminert som jurist i 1991 med toppkarakterer.

Tilbake i Chicago deltok Obama i arbeidet med å få velgere til å registrere seg, før han ble ansatt i et advokatfirma som arbeider med borgerrettigheter. Han underviste også i jus på University of Chicago i tolv år, noe han fortsatt gjør ved enkelte anledninger.

Politiker

Delstatspolitiker

Obama ble aktiv i amerikansk politikk i 1992, først på det lokale plan i delstaten Illinois. I Chicago organiserte han da en kampanje for velgerregistrering i en bydel med stor andel afroamerikanere. Kampanjen mobiliserte 150 000 potensielle velgere.[41]

Obama ble valgt inn i Illinois' delstatssenat i 1996, fra en valgkrets i det sørlige Chicago. I senatet ble han leder for komiteen for offentlig helse og velferd. Under denne perioden gikk han for å være en overbevist venstreliberaler med særlig engasjement innen sosialpolitikk. Han var en av forfatterne av et lovforslag som tok sikte på å begunstige fattige arbeiderfamilier og arbeidet med et opplegg som ville ha tilgodesett folk uten sykeforsikring.

I 2000 stilte han opp i demokratenes primærvalg til Representantenes hus i Washington, D.C., men tapte for den sittende valgkandidaten, demokraten Bobby Bush. Bush fremholdt under sin valgkamp at Obama manglet erfaring, og vant med 61 % av stemmene, mot Obamas 30 %.[42]

I 2002 ble Obama gjenvalgt til senatet i Illinois, uten motkandidat. Han initierte en lov som påla politiet å foreta videoopptak av avhør såfremt det dreide seg om saker som kunne lede til dødsstraff. Dessuten fikk han gjennomslag for at regelmessig, forebyggende mammografi skulle dekkes av vanlig sykeforsikring.

I en tilbakeskuende artikkel skrev Washington Post i februar 2007 at Obama under sin tid i delstatssenatet viste evne til å skape koalisjoner med politiske motstandere.[43]

Barack Obama i 2008

Samtidig gikk Obama også inn for mindre saker som var mindre populære blant eget velgerunderlag. Han gav allerede høsten 2003 uttrykk for motstand mot «den dumme krigen» i Irak. Dette var på et tidspunkt da det var overveiende bred oppslutning om regjeringens irakpolitikk i begge de store partier og i den amerikanske befolkning.

Senator i Washington D.C.

I 2004 gjorde Obama et nytt forsøk på å komme inn i den føderale politikken, og ved senatsvalget i november vant han overlegent over den republikanske kandidaten med 71 % av stemmene.

På besøk i Kenya 2006, sammen med nobelfredsprisvinner Wangari Maathai.

Obamas gjennombrudd på nasjonalt plan skjedde etter hans hovedtale på demokratenes landsmøte i juli samme år. Han var den tredje afroamerikaner som hadde holdt denne nøkkeltalen noensinne, og han var for de fleste en nykommer. Etter dette ble han svært ofte presentert og intervjuet i massemediene. Han klarte tydeligvis å vekke en vedvarende begeistring som ifølge en meningsmåling så sent som i februar 2006 om folks tiltro til de forskjellige senatorer hadde støtte på 71 %, og var med det rangert som den nest mest populære av de 100 senatorene.[44]

Basert på hans stemmegivning i Senatet, ble Obama av mange regnet som en av USAs mest liberale senatorer. I mange spørsmål ønsket han imidlertid å samarbeide med politikere fra det Det republikanske parti. Ved flere anlededninger uttalte han seg kritisk til krigen i Irak, i motsetning til flere andre presidentkandidater, eksempelvis Hillary Clinton. [1] Han stemte likevel for bevilgninger til Irak-krigen etter at den var igangsatt.

Obama tok aktivt del i senatets innsats for forbedret grensebevoktning og immigrasjonsreform. I 2005 var han medforfatter av lovforslaget «Secure America and Orderly Immigration Act» fremlagt av senator John McCain.[45] Senere fremla han tre endringsforslag til loven «Comprehensive Immigration Reform Act», de ble vedtatt av senatet i mai 2006, men strandet i Representantenes hus.[46] I september 2006 støttet Obama et lignende lovforslag, Secure Fence Act, som autoriserte bygging av gjerder og andre sikkerhetsforanstaltninger langs USAs grense mot Mexico.[47] President Bush undertegnet loven i oktober 2006, og kalte den «et viktig steg mot immigrasjonsreform.»[48]

I partnerskap først med senator Richard Lugar og så med senator Tom Coburn (begge republikanere) introduserte Obama med fremgang to initiativer under sitt eget navn. «Lugar-Obama» dreide seg om skulderavfyrbare missiler og antipersonellminer, Coburn-Obama Transparency Act gikk inn for opprettelsen for en webside der alle organisasjoner som mottar føderale tilskudd skulle nevnes og tilskuddene redegjøres for i detalj. I desember 2006 undertegnet president Bush loven Democratic Republic of the Congo Relief, Security, and Democracy Promotion Act, den første føderale lovgivning med Obama som primær forslagsstiller.

Som medlem av Senatets utenrikskomite reiste Obama til Øst-Europa, Midtøsten og Afrika. I august 2005 dro han til Russland, Ukraina og Aserbajdsjan. Reisen fokuserte på strategier for kontroll med verdens lagre av konvensjonelle våpen, biologiske våpen og masseødeleggelsesvåpen som et tiltak for å forhindre terrorangrep. Etter møter med amerikanske militærstyrker i Kuwait og Irak i januar 2006 besøkte Obama Jordan, Israel og de palestinske selvstyreområder. På et møte med palestinske studenter to uker før Hamas' vant parlamentsvalget advarte han at «USA aldri vil anerkjenne seirende Hamaskandidater med mindre gruppen ikke oppgir sin målsetting om å utslette Israel». Hans tredje offisielle utenriksreise førte ham i august 2006 til Sør-Afrika, Kenya, Djibouti, Etiopia og Tsjad. Under en fjernsynsoverført tale på University of Nairobi gikk han skarpt ut mot etniske tvister og mot kenyansk korrupsjon. Talen utløste stor debatt i landet.

Han tiltrakk seg kritikk fra venstrefløyen da han stemte for å bekrefte presidentens nominasjon av Condoleezza Rice som utenriksminister.

Obama gikk som kongressmann inn for den Irak-resolusjonen som kritiserte krigen og dens forberedelse.[49] Obama utarbeidet også lovforslaget Iraq War De-Escalation Act of 2007, som skulle fryse troppeoppbyggingen i Irak, innlede en gradvis tilbaketrekning og sørge for at alle kamptropper var ute av landet innen april 2008.

I likhet med familien Clinton har Obama vært involvert i en eiendomstvist som har gjort at enkelte har uttrykt tvil om hans vurderingsevne.[50][51][52]

Presidentkandidatur og valgkamp

Valgkamp i Sør-Carolina i august 2007.

Obama erklærte med sitt formelle kandidatur til presidentvalget 2008 under en tale den 10. februar 2007 i Springfield i delstaten Illinois. At han ville gjøre dette, var kjent siden 16. januar. Talen ble holdt på trappen av delstatens tidligere capitol-bygning, der Abraham Lincoln hadde holdt en epokegjørende tale i 1858. Obama tok opp flere tråder fra denne talen, og kom med en, for presidentkandidater, heller detaljert beskrivelse av sine mål og delmål hvis han blir valgt.

På de fleste områder der en forskjell kan spores markerte han ståsted til venstre for Hillary Clinton, en av demokratene som ifølge meningsmålingene i februar 2007 kunne være hans mest formidable konkurrent om partiets nominasjon som kandidat. I starten ble han godt hjulpet av en frivillig støttespillers lavbudsjettfilm.

Etter en serie seiere i nominasjonsvalgene i februar 2008 gikk han forbi Hillary Clinton i antall delegater til demokratenes nasjonale konvent, og ble for første gang av mange ansett som den som sannsynligvis ville bli seierherre av nominasjonskampen. Han hadde da vunnet ti delstatsnominasjonsvalg på rad. Han gjorde det godt i de fleste velgersegmenter, men kanskje særlig blant mer liberale demokrater, unge, afroamerikanere, og rike. På det tidspunkt ble valgkampen mellom ham og Clinton bitrere, og den republikanske ledende kandidat, John McCain, begynte å nærmest fortie Clinton og heller markere seg mot Obama som om han ville bli hans motstander.

Den 27. august 2008 ble han etter forslag fra Hillary Clinton valgt presidentkandidat på demokratenes landsmøte med akklamasjon.

Valgkampen mot John McCain

I valgkampen valgte John McCain et budskap som liknet Ronald Reagans kjernekampanjer fra 1980-tallet – med budskap om å styrke forsvaret og være på vakt mot den ytre fienden fra øst. Ellers gjentok republikanerne et triks fra Bushs kampanjer ved at tilsynelatende objektive organisasjoner ble opprettet for å angripe Barack Obamas forbindelser til terroristen William Ayers.

Obamas medlemskap i Trinity United Church of Christ ble et valgkamptema allerede i mars. Obama ble medlem av denne kirken i 1988.[53] Dette er en megakirke med 8 000 medlemmer, noe som gjør den til den største menighet innen trossamfunnet United Church of Christ.[54] Etter pågående oppmerksomhet fra konservative kritikere fordømte Obama visse politiske utsagn fra avtroppende forstander Wrights mer rasemessig ladede og antiamerikanske prekener.[55]

Et virkningsfullt og legendarisk TV-innslag i valgkampen ble gjentakelsen av Obamas nederlagstale etter tapet i primærvalget i New Hampshire i januar 2008, hvor hans mantra «Yes We Can» skapte stor begeistring og la grunnlaget både for senere TV-reklamer og en egen musikkvideo. Men den uerfarne Obama måtte også bruke ressurser på å gjøre seg selv og sin politikk bedre kjent for de store, skeptiske velgermassene.

Obama valgte senator Joseph Biden som sin visepresidentkandidat. Biden var selv med og kjempet om å bli demokratenes presidentkandidat, men trakk 3. januar 2008 sitt kandidatur etter dårlig oppslutning under nominasjonsvalget i Iowa.

4. november 2008 vant Barack Obama presidentvalget over republikaners kandidat John McCain. Han vant 28 av 50 delstater, Washington, D.C. og en valgmann fra Nebraska, som ga tilsammen 365 valgmannsstemmer. (270 er nødvendig for flertall i valgmannskollegiet.)

Presidentperioden

Innsettelsen og ministerutnevnelser

Tilskuere samlet på National Mall for å bivåne innsettelsesseremonien

Utdypende artikkel: Innsettelsen av Barack Obama som president 2009

Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel.

Obama signerte formelt papirene for sine regjeringsnominasjoner en time etter innsettelsen, og Senatet godkjente seks av Obamas ministerutnevnelser senere på innsettelsesdagen.

Regjering

Utdypende artikkel: Barack Obamas regjering

Sammensetningen av Barack Obamas regjering var klar i midten av desember 2008. Den består av fem kvinner, fire afroamerikanere, tre latinamerikanere, to republikanere, to asiater og én nobelprisvinner. Obama varslet i forkant at han ønsket seg en regjering som representerte både politisk bredde og det etniske mangfoldet i USA.

Flere kvinnegrupper, som var blant Obamas viktigste støttespillere i valgkampen, kritiserte at det er for få kvinner blant regjeringsmedlemmene. Meningsmålinger viste at 75 prosent av de spurte er fornøyd med Obamas regjeringsmedlemmer.[trenger referanse]

Nobels Fredpris

Obama taler ved Nobels fredspris 2009
Foto: Harry Wad

9. oktober 2009 meddelte Nobelkomitéens leder Thorbjørn Jagland at Barack Obama ble tildelt Nobels fredspris for 2009. Tildelingen hadde følgende begrunnelse:

Obama får fredsprisen for sin ekstraordinære innsats for å styrke demokrati og mellomnasjonalt samarbeid. Han har som president skapt et nytt klima i internasjonalt diplomati der dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemidler.

[56]

President Obama er den tredje sittende amerikanske president som blir tildelt Nobels fredspris. Theodore Roosevelt vant prisen i 1906 og Woodrow Wilson vant i 1919. Tidligere president Jimmy Carter vant prisen i 2002, mens tidligere visepresident Al Gore delte prisen i 2007 med FNs klimapanel.[57] Obama vant prisen ni måneder etter innsettelsen som president.

Forfatter

  • Å leve en drøm (Dreams from My Father) – (1995) selvbiografi (utgitt på norsk i 2008 av Damm forlag)
  • The Audacity of Hope – (2006) politisk grunnlag
  • Of thee I sing - letters to my daughters[58]

Etter suksessen med sin første bok fikk Obama en avtale på 1,9 millioner dollar for å skrive tre bøker. The Audacity of Hope ble utgitt 17. oktober 2006 og omhandler Obamas politiske syn. Han har også skrevet en selvbiografi som foreligger i norsk oversettelse, og en bok til døtrene sine.

Gjenvalg i 2012

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2012. Blå stater stemte for Barack Obama, røde for Mitt Romney. Obama seiret med 332 valgmannsstemmer, mot 206 for Romney.

Utdypende artikkel: Presidentvalget i USA 2012

Etter sin første periode som president stilte Obama til gjenvalg mot Mitt Romney, som ble nominert som republikanernes kandidat under det republikanske landsmøtet fra 27. til 30. august 2012.

Obama ble sterkt utfordret av republikanernes kandidat, og valgkampen handlet i stor grad om økonomi, velferd og innenrikspolitiske spørsmål.[trenger referanse]

Etter en hard og intens valgkamp endte Barack Obama med 332 valgmannsstemmer mot Mitt Romneys 206. I alt fikk han 51,0% av det totalt avgitte antall stemmer, mens Romney fikk 47,3%.[59]

Støtte til homofilt ekteskap

Den 9. mai 2012 kunne CBS News vise til et intervju med Obama, hvor han sa at han støtter homofiles rettigheter til å gifte seg.[60][61]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Barack H. Obama Facts», besøkt 28. desember 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, «Barack Obama», IMDb-ID nm1682433, besøkt 28. desember 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=barack;n=obama[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Barack Obamas fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 132522136, besøkt 6. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x www.voici.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v www.gala.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ news.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b LinkedIn, LinkedIn personlig profil-ID barackobama, besøkt 23. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Barack Obama's Marriage License : President Barack Obama - Fact And Fiction»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The New York Times, Jodi Kantor, «The Obamas’ Marriage», arkiveringsdato 3. november 2014, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, utgitt 26. oktober 2009, besøkt 25. november 2014[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 132522136, besøkt 1. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.workwithdata.com, besøkt 27. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, arkiveringsdato 5. august 2011, verkets språk engelsk, BDUSC-ID O000167, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, verkets språk engelsk, BDUSC-ID O000167, besøkt 12. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «The Nobel Peace Prize 2009», arkiveringsdato 8. juli 2013, verkets språk engelsk, arkiv-URL www.webcitation.org, besøkt 5. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Learn Out Loud, «Barack Obama takes home Best Spoken Word Album Grammy», verkets språk engelsk, utgitt 9. februar 2006, besøkt 24. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Liste over Israels utenriksministre, «President Peres awards President Obama with Presidential Medal of Distinction», verkets språk engelsk, utgitt 21. mars 2013[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ naacpimageawards.net[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Deutscher Medienpreis 2016 für Barack Obama», besøkt 28. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.officialgazette.gov.ph[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.cbsnews.com, besøkt 4. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ ig.ft.com[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ obamawhitehouse.archives.gov[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ www.audiopub.org[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.jfklibrary.org[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ Breaking New Ground – African American Senators: «When Senator Barack Obama of Illinois took the oath of office on January 3, 2005, he became the fifth African American to serve and the third to be popularly elected.» Fra det amerikanske Senatets nettsider, besøkt 8. januar 2008.
  31. ^ Obama Overstates Kennedys' Role in Helping His Father - Washington Post 30. mars 2008
  32. ^ Bowcott, Owen (3. desember 2008). «Revealed: Britain's torture of Obama's grandfather». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. mai 2023. 
  33. ^ McGreal, Chris (6. oktober 2006). «Mau Mau veterans to sue Britain over torture and illegal killings in Kenya». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. mai 2023. 
  34. ^ Fisher, Max (22. april 2016). «No, Obama isn't angry that Britain tortured his Kenyan grandfather. But so what if he was?». Vox (på engelsk). Besøkt 14. mai 2023. 
  35. ^ Obama's mom: Not just a girl from Kansas – Chicago Tribune 27. mars 2007
  36. ^ Dagbladet: Hva driver Trumps detektiver med?
  37. ^ For detaljer om de første barneskoleårene i Indonesia, se Obama (1995), s. 154, and Obama (2006), s. 274. Se også: Barker, Kim (25. mars 2007). «Obama Madrassa Myth Debunked». Chicago Tribune. Arkivert fra originalen 9. juni 2008. Besøkt 18. november 2007.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. juni 2008. Besøkt 19. desember 2021. 
  38. ^ Olsen, Interview by Sarah Pulliam and Ted (2008). «Q&A: Barack Obama». ChristianityToday.com (på engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  39. ^ Obama first made history at HLS
  40. ^ Butterfield, Fox; Times, Special To the New York (6. februar 1990). «First Black Elected to Head Harvard's Law Review». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. mars 2022. 
  41. ^ «Lebenslauf». University of Chicago Law School. Arkivert fra originalen 9. mai 2001. Besøkt 27. mars 2007. 
  42. ^ 2000 U.S. House of Representatives Results, stand 27. oktober 2006
  43. ^ Washington Post Obama Forged Political Mettle In Illinois Capitol Sitat: „What impressed me about him was his ability in working with people of the opposite party,“ said Mike Lawrence, director of the Public Policy Institute at Southern Illinois University. – 26.03.07
  44. ^ Survey USA: Approval Ratings For All 100 U.S. Senators As Of 02/21/06 Sist besøkt 6. mai 2006
  45. ^ U.S. Senate, 109th Congress, 1st Session (12. mai 2005). «S. 1033, Secure America and Orderly Immigration Act». Thomas. Arkivert fra originalen 4. juli 2016. Besøkt 14. januar 2008. 
  46. ^ «Immigration Bill Divides House, Senate». USA Today. 22. september 2006. Besøkt 14. januar 2008.  Se også: «Obama Statement on Senate Passage of Immigration Reform Bill». Barack Obama U.S. Senate Office. 25. mai 2006. Arkivert fra originalen 18. januar 2008. Besøkt 14. januar 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. januar 2008. Besøkt 27. januar 2008. 
  47. ^ «Latinos Upset Obama Voted for Border Fence». CBS 2 (Chicago). 20. november 2006. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 14. januar 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. september 2007. Besøkt 27. januar 2008. 
  48. ^ «President Bush Signs Secure Fence Act». White House. 26. oktober 2006. Besøkt 14. januar 2008. 
  49. ^ Barack Obama on Iraq, Opposition from the Start Sist besøkt 26. mars 2007
  50. ^ Barackwater: For now, Obama's scandal is too small to hurt - fra nettsiden Slate.com
  51. ^ Developer linked to Obama arrested - fra CNN
  52. ^ Fikk støtte fra tvilsomt hold artikkel i Aftenposten
  53. ^ Guess, J. Bennett (9. februar 2007). «Barack Obama, Candidate for President, is 'UCC'». United Church News. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. januar 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2014. Besøkt 18. mars 2008. 
  54. ^ Allen, Mike (16. mars 2008). «Obama's Church Accuses Media of Character Assassination». Politico. Arkivert fra originalen 20. mars 2008. Besøkt 16. mars 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. mars 2008. Besøkt 18. mars 2008. 
  55. ^ Johnson, Alex (14. mars 2008). «Controversial Minister Leaves Obama Campaign». MSNBC. Besøkt 16. mars 2008.  Se også: Allen, Mike (16. mars 2008). «The Story Behind the Story: Obama's Pastor». Politico. Arkivert fra originalen 20. mars 2008. Besøkt 16. mars 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. mars 2008. Besøkt 18. mars 2008. 
  56. ^ NRK 9. oktober 2009 Barack Obama får fredsprisen
  57. ^ Alle Nobels fredspris vinnere, Nobel Foundation.
  58. ^ Bøker av Obama, barnesandnoble.com
  59. ^ «2012 Presidential Election Results» (på engelsk). The Washington Post. 7. november 2012. Besøkt 7. november 2012. 
  60. ^ «Obama quotes on same-sex marriage». The Associated Press. CBS NEWS. 9. mai 2012. Arkivert fra originalen 10. mai 2012. Besøkt 19. mai 2012. 
  61. ^ «President Obama Officially Affirms His Support for Same-Sex Marriage». CBS NEWS. YouTube. 9. mai 2012. Besøkt 19. mai 2012. 

Eksterne lenker

Taler og sitater

Wikiquote: Barack Obama – sitater

Wikisource (en) Author:Barack Obama – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
Annet
Forgjenger  Klasse 3-senator fra Illinois
2005–2008 		Etterfølger
Forgjenger  Amerikas forente staters president
2009–2017 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Barack_Obama&oldid=24773427»