Donald Trumps regjering
Donald Trumps regjering | |||
|---|---|---|---|
 USAs regjering | |||
 | |||
| Donald Trumps regjering i mars 2017 | |||
| Formet | 20. januar 2017 | ||
| Oppløst | 20. januar 2021 | ||
| Organisering | |||
| President | Donald Trump | ||
| Partier | Det republikanske parti | ||
| Status | Flertallsregjering | ||
| Opposisjonsparti | Det demokratiske parti | ||
| Historie | |||
| Valg | Presidentvalget i USA 2016 | ||
| Forgjenger | Barack Obamas regjering | ||
| Etterkommer | Joe Bidens regjering | ||
Donald Trumps regjering var regjeringen til den 45. presidenten i USA, Donald Trump. Han tiltrådte 20. januar 2017 og overtok da fra Barack Obamas regjering den føderale utøvende makten i USA. Regjeringen avgikk 20. januar 2021.
Politikk
[rediger | rediger kilde]
I løpet av den første uka undertegnet presidenten seks presidentordrer som blant annet inkluderte utmeldelse fra Parisavtalen, påbegynnelsen av Dakota Access Pipeline og en forsterking av grensekontroll, samt oppstart av planlegging av en grensemur langs USAs sørlige grense mot Mexico.[1] Han varslet også at han tidlig ville omgjøre den nåværende helsereformen (PPACA, «ObamaCare») og at han ville begynne en storstilt utbygging av veier, flyplasser og havner. Splittelse innad i Det republikanske parti samt sammensetningen i Kongressen gjorde disse vedtakene vanskelig å gjennomføre på kort tid. Trumps største gjennomslag kom tidlig der som statsrådene selv kunne gjøre endringene (uten Kongressens samtykke), eller der presidenten alene kunne fjerne enkeltstående reguleringer. I desember 2017 lyktes derimot Trump i å samle partiet i Kongressen til og samle seg om en ny skattereform.[2] Den nye omfattende skattereformen («Tax Cuts and Jobs Act») reduserte blant annet selskapsskatten fra 35% til 21%.[3] Personskatten ble også noe redusert.
Utenrikspolitikk
[rediger | rediger kilde]Utenrikspolitisk sto Trump-regjeringen blant annet for uttrekking av amerikanske soldater fra Syria, tre møter med Nord-Koreas leder Kim Jong-un som kan ha gitt noe avspenning, men uten synlige resultater for atomnedrustning, og en begynnende fase på noe som ligner handleskrig med Kina. Han trakk tidlig i perioden USA ut av Parisavtalen for reduksjon av klimagassutslipp. Nedrustningsavtaler med Russland har blitt avsluttet, blant annet Avtalen om det åpne luftrom (Open Skies-avtalen). Han har presset NATO-allierte til å øke forsvarsbudsjettet til 2% av BNP, USA selv bruker 4%. USAs ambassade i Israel ble flyttet fra Tel Aviv, der de fleste land har sine ambassader, til Jerusalem etter det israelske regimets ønske. Dette var omstridt fordi FN og de fleste land, inkludert Norge, anser Øst-Jerusalem som okkupert og annektert område. Trump forsøkte å påvirke andre land til å flytte sine ambassader. Den norske stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde (FrP) nominerte høsten 2020 Trump til Nobels fredspris for blant annet fremforhandling av en avtale mellom Israel og De forente arabiske emirater og for at han som den eneste amerikanske president siden Carter på 70-tallet ikke hadde involvert amerikanske styrker i større militære operasjoner, noe Trump selv uttrykte takknemlighet for gjennom media og ved å ringe stortingsrepresentanten.
Kjøp av Grønland
[rediger | rediger kilde]To uker i forkant av at Trump etter planen skulle besøke Danmark i september 2019 på invitasjon av dronning Margrethe, kunne amerikanske medier avsløre hans interesse for å kjøpe Grønland. Både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands landsstyreformann Kim Kielsen stilte seg avvisende til et eventuelt tilbud. Frederiksen kalte det absurd at Trump vurderte forsøke kjøpe Grønland fra Danmark, og sa klart fra at Grønland ikke er til salgs og at Grønland er grønlandsk, ikke dansk. Samtidig som Trump offentlig bekreftet sin interesse for å kjøpe Grønland, reagerte han med å avlyse besøket til Danmark og kunngjøre seg krenket over den danske statsministerens respons som han kalte vemmelig.[4] I dagene som fulgte gikk Trump til verbale angrep på Danmark. Deriblant kritiserte han Danmark for ikke å oppfylle forpliktelsen om bruk av 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på militære formål[5], før han gjorde helomvending etter å ha hatt en samtale med Frederiksen.[6]
Utnevning av dommere
[rediger | rediger kilde]Trump utnevnte over 200 dommere i det føderale rettsvesenet i løpet av sin presidentperiode, derav de tre høyesterettsdommere Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett.[7][8][9] Neil Gorsuch ble utnevnt like etter Trumps innsetting i 2017.[10] Embetet hadde da stått ubesatt etter Antonin Scalias død i februar 2016. President Obama nominerte Merrick Garland, men Senatet med republikaneren Mitch McConnell i spissen nektet å behandle saken.[11] Amy Coney Barrett ble utnevnt kort tid før presidentvalget i 2020, etter at Ruth Bader Ginsburg døde i september 2020.[12] De tre utnevnelsene førte Høyesterett i en konservativ retning: Seks av dommerne var nå utnevnt av presidenter fra Det republikanske partiet, mens tre var utnevnt av presidenter fra Demokratene.[13]
At antall dommere Trump utnevnte ble så høyt som 200, henger sammen med at det var 105 ledige embeter da Trump tiltrådte, da Senatet i perioden 2011–2016 bare godkjente 28 % av de dommerne Obama nominerte.[14]
Riksrett
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Riksrettssaken mot Donald Trump i 2020
Leder av Representantenes hus Nancy Pelosi kunngjorde 24. september 2019 at kammeret kom til å innlede undersøkelser med sikte på en riksrettstiltale mot Trump, for påståtte brudd på embedseden og forsøk på å forlede en fremmed nasjon for å sverte en politisk motstander, presidentkandidat Joe Biden.[15] Den 18. desember 2019 besluttet Representantenes hus å tiltale Trump på to punkter. Tiltaleskriftet anklaget Trump for i strid med grunnloven å ha presset ukrainske myndigheter til å iverksette etterforskning mot Hunter Biden for sin egen politiske vinning og for å ha hindret Kongressen i å utøve sin kontrollfunksjon.[16] Avstemningen fulgte i store trekk partilinjene, der demokratene stemte for og republikanerne mot tiltalen.[17]
Hovedforhandlingene ble holdt i Senatet fra 16. januar til 5. februar 2020,[18] og ble i samsvar med USAs grunnlov ledet av justitiarius John Roberts i USAs høyesterett. Avstemningen om skyldspørsmålet fant sted 5. februar 2020, i to runder. I spørsmålet om maktmisbruk stemte 52 senatorer for at Trump ikke var skyldig, mens et mindretall på 48 mente han var skyldig. Den andre avstemningsrunen dreide seg om Trump har hindret Kongressen i sitt arbeid. Her stemte 53 senatorer for frifinnelse, mens 47 mente han var skyldig. Da ingen av tiltalepunktene oppnådde to tredels flertall, slo høyesterettsjustitiarius Roberts fast at Trump var frifunnet.[19]
Samtlige senatorer fra det demokratiske partiet stemte for å fradømme Trump hans embete. Senator Mitt Romney stemte i spørsmålet om maktmisbruk som den eneste republikanske senator for å fradømme Trump hans embete. I spørsmålet om Trump hadde obstruert kongressens arbeid, stemte Romney med republikanerne, slik at avstemningsresultatet fulgte de partipolitiske skillelinjene.[20]
John Boltons bok
[rediger | rediger kilde].jpg)
Sommeren 2020 ga John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, ut boken The Room Where it Happened. Boken solgte 780 000 eksemplarer den første uken og var så langt den bestselgende boken om Trumps presidentperiode.[21][22] Før utgivelsen ble boken undersøkt for graderte opplysninger og Trump forsøkte å stanse utgivelsen. Ifølge Bolton forsøkte Trump å få hjelp av blant andre Kinas leder Xi Jinping til å bli gjenvalgt og Trump skal under et møte ha støttet bruk av interneringsleirer for uighurer i Xinjiang. Trump fremstilles i boken som kunnskapsløs blant annet skal han ikke ha vært klar over at Storbritannia har atomvåpen. Bolton avslo å vitne i riksrettsprosessen. Bolton var kjent for å ta grundige, løpende notater mens han arbeidet i det hvite hus.[23] Bolton beskriver Trump som hevngjerrig også mot avdøde som John McCain. The Guardian beskriver boken som den politisk mest skadelige for Trump.[24] Ifølge The New York Times er Bolton uklar om faktagrunnlaget for riksrettssaken mot Trump.[25]
Covid-19
[rediger | rediger kilde].jpg)
I desember 2019 ble et nytt koronavirus oppdaget i Wuhan i Kina, som skapte en pandemi i 2020. Trump sa i februar 2020 i et intervju med journalisten Bob Woodward at COVID-19 var en dødelig og vanskelig sykdom fordi den smittet via luft, men samtidig sa han offentlig at viruset ikke var farligere enn influensa.[26] I januar og februar fokuserte Trump på de økonomiske og politiske konsekvensene av pandemien, og da aksjemarkedene falt i midten av mars[27] hevdet Trump at en vaksine snart ville komme.[28] En studie fra Cornell University viste at Trump var den viktigste kilden til feilinformasjon i starten av pandemien.[29]
Trump opprettet 29. januar en egen arbeidsgruppe for COVID-19, og 26. februar overtok Mike Pence lederrollen for denne gruppen. 31. januar innførte administrasjonen begrensninger på reiser til Kina. 13. mars innførte Trump-administrasjonen reiserestriksjoner for store deler av Europa og erklærte nasjonal nødssituasjon.
I begynnelsen av april holdt president Trump daglige pressekonferanser, men fra midten av april sluttet mange medier å dekke disse.[30] Kort tid etter at Trump nevnte muligheten for å injisere blekemiddel[31] opphørte de daglige pressekonferansene med presidenten. I mai foreslo Trump å fase ut COVID-19 arbeidsgruppen til fordel for en gruppe som fokuserte på gjenåpning av økonomien, men arbeidsgruppen fortsatte, om enn med mindre hyppige møter.[32]
Anbefalinger om å bruke munnbind mot smitte kom i april 2020, men Trump antydet at å gå med maske var et politisk uttrykk mot ham.[33] I juli 2020 bekjentgjorde Trump at USA ville trekke seg ut av WHO fra juli 2021.
Trump uttalte 2. oktober at han hadde testet positivt på SARS-CoV-2, og han ble innlagt på sykehus for behandling. 12. oktober testet han negativt igjen[34] og gjenopptok valgkampen mot Joe Biden.
Føderale henrettelser
[rediger | rediger kilde]I perioden 1963–2019 hadde tre personer blitt henrettet for føderale forbrytelser etter føderal lovgivning, alle i president George W. Bushs første presidentperiode. En av dem var bomberen fra Oklahoma City, Timothy McVeigh. Fra 14. juli 2020 til 16. januar 2021 ble 13 personer henrettet for føderale forbrytelser. Fra presidentvalget i 2020 og ut Trumps presidentperiode ble seks personer henrettet for føderale forbrytelser. Det var første gang siden Grover Cleveland var president i 1889 at det ble foretatt føderale henrettelser i perioden fra presidentvalget og til den avgående presidenten forlot embetet – det som kalles lame duck-perioden.[35][36]
Stormingen av kongressbygningen
[rediger | rediger kilde].jpg)
Utdypende artikkel: Stormingen av den amerikanske kongressen
Trump, som fortsatt fornektet fakta når det gjaldt utfallet av presidentvalget og framholdt at valget var «stjålet» og at han var den egentlige vinner, ba sine tilhengere komme til Washington, D.C. 6. januar. Denne datoen skulle begge kamre i Kongressen samles for å godkjenne avstemningen fra valgmannskollegiet etter presidentvalget.[37][38]
Flere tusen Trump-tilhengere samlet seg, og Trump holdt en tale for dem om formiddagen 6. januar. Trump-tilhengerne gikk opp Pennsylvania Avenue mot kongressbygningen, og noen trengte seg inn i bygningen. Kongressen måtte avbryte sitt møte. En av demonstrantene ble skutt, og tre andre døde også, av det som ble oppgitt å være medisinske årsaker. Trump publiserte en video på Twitter der han ba folk må komme seg hjem, mens han fortsatte å hevde at valget var «stjålet». Nærmere sytti demonstranter ble arrestert etter hendelsen. En politimann døde også av skadene. Kongressen fortsatte sitt møte etter at bygningen var ryddet og gjorde det formelle vedtak om at Joe Biden hadde vunnet presidentvalget. Åtte republikanske senatorer og mange representanter i Huset stemte imot fordi de støttet Trumps påstander om at valget var «stjålet». Flere senatorer som tidligere hadde sagt de ville støtte Trump, endret mening etter hendelsen. En av dem, Sør-Carolinas Lindsey Graham, som hadde vært Trumps lojale støttespiller, uttalte at «nok er nok».[39]
Trump ble utestengt fra Facebook og Twitter og flere andre sosiale medier etter stormingen av kongressbygningen.[40] Trump ble sterkt kritisert for sin handlemåte både innad i USA og internasjonalt.[41] Dagen etter, 8. januar 2021, aksepterte Trump at han hadde tapt presidentvalget, og han forsikret at det ville bli en ordnet overgang til det nye presidentskapet den 20. januar.[42]
Andre riksrettstiltale
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021
Representantenes hus vedtok 13. januar å innlede riksrett mot Trump blant annet på bakgrunn av stormingen av Kongressbygget en uke tidligere. Tiltalen gjelder «inciting an insurrection» (voldelig opprør). Vedtaket ble gjort med 232 mot 197 stemmer. Liz Cheney og 9 andre republikanere stemte sammen med demokratene for vedtaket. Cheney er datter av tidligere visepresident Dick Cheney og den tredje mektigste republikaneren i representantenes hus. Liz Cheney uttalte at Trump er ansvarlig for angrepet ved å samle demonstrantene og oppildne dem til å angripe kongressen. Fire republikanere unnlot å være tilstede ved avstemningen. Flere republikanere sa i sine innlegg at Trump var ansvarlig men at det var uklokt med riksrett og gikk istedet inn for gransking og formell kritikk av presidenten. Dette er første gang en amerikansk president har fått en andre riksrettstiltale mot seg. Senatet fungerer som domstol og saken kommer opp etter innsettelsen av Biden når senatet samles.[43][44][45] Dersom Trump blir dømt kan han nektes å stille til valg på nytt.[46][47]
Oppslutningen om Trump var på 29 % ifølge tall offentliggjort 15. januar 2021, blant republikanske velgere var oppslutningen 60 %. Samtidig sa 68 % av de spurte at de var misfornøyd med Trump.[48]
Vurderinger
[rediger | rediger kilde]Ekspertvurdering blant amerikanske historikere på området konkluderer som regel med Franklin D. Roosevelt, George Washington og Abraham Lincoln blant de mest vellykkede og kompetente. Andrew Johnson, Warren G. Harding og James Buchanan rangeres som regel nær bunnen av listen og i en vurdering i 2017 og 2018 kom Trump nederst på listen sammen med disse tre.[49][50][51][52][53] Det er 95 % sammenfall mellom ekspertvurderinger gjort av konservative og av liberale historikere.[54]
En meningsmåling utført av Fox News mot slutten av Trumps embedstid viste at 42 % av velgerne mente at Trump ville bli husket som den verste presidenten noen gang, mens 22 % mente han ville bli husket som en av de største. Til sammenligning mente 17 % at Obama ville bli husket som en av verste.[55]
Regjeringsmedlemmer
[rediger | rediger kilde]Visepresident og ministre
[rediger | rediger kilde]| Departement Dato annonsert |
Navn | Departement Dato annonsert |
Navn |
|---|---|---|---|
 — |
 Tidligere Guvernør i Indiana |
 — |
 Mike Pompeo |
 — |
 |
.svg) — Forsvarsminister |
.jpg) Mark Esper fra Virginia |
 — Justisminister |
.jpg) William Barr fra Virginia |
 — Innenriksminister |
.jpg) David Bernhardt fra Virginia |
 — Jordbruksminister |
 Tidligere guvernør i Georgia |
 — |
 Wilbur Ross |
 |
.jpg) |
 — |
.jpg) |
 — |
 Ben Carson |
 — |
.jpg) Tidligere minister |
 |
.jpg) Dan Brouillette fra Texas |
 — |
.jpg) Betsy DeVos |
 — |
.jpg) Robert Wilkie fra Nord-Carolina |
 |
.jpg) Chad Wolf fra Virginia |
Ministernivå-poster[rediger | rediger kilde] | |||
 — Stabssjef i Det hvite hus |
 Mark Meadows fra North Carolina |
— Ambassadør til De forente nasjoner |
 Kelly Craft |
 — |
.jpg) Andrew Wheeler fra Virginia |
 — Handelsrepresentant |
 |
 — |
 |
 |
.jpg) |
 — |
.jpg) |
 — |
.jpg) Gina Haspel fra Kentucky |
| Kilde: NPR[56] | |||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Quigley, Aidan (25. januar 2017). «All of Trump’s major executive actions so far». Politico - The Agenda (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. «11. Increasing border security measures (January 25) Trump signed an executive order that directed the secretary of homeland security to: Begin planning, designing and constructing a wall along the U.S.-Mexico border, including identify available federal funds and working with Congress for additional funding»
- ^ Notaker, Hallvard (19. juli 2019). «Donald Trump». Store norske leksikon (på norsk). Arkivert fra originalen 8. mai 2019. Besøkt 22. juli 2019.
- ^ The Editorial Board (27. januar 2018). «Opinion | Are Corporate Tax Cuts Raising Pay? Yes, for Bosses». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 27. juni 2019. Besøkt 22. juli 2019. «The Republican tax law has slashed the federal corporate tax rate to 21 percent, from 35 percent.»
- ^ Ingeborg Moe (21. august 2019). «Fikk kontant nei til grønlandskjøp. Nå avlyser Donald Trump besøket til Danmark.». Aftenposten. Arkivert fra originalen 22. august 2019. Besøkt 22. august 2019.
- ^ Nina Selbo Torset (22. august 2019). «Trump hardt ut mot Danmark etter Grønland-avslag: – Bruker altfor lite penger på NATO». Dagbladet. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 24. august 2019.
- ^ Marthe Ihle, Frode Andresen (24. august 2019). «Trump snur om Danmark». Dagbladet. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 24. august 2019.
- ^ Wheeler, Russell (26. juni 2020). «Trump's 200th judicial appointment: Less than meets the eye». FixGov. Brookings Institution.
- ^ Hulse, Carl (24. juni 2020). «With Wilson Confirmation, Trump and Senate Republicans Achieve a Milestone». The New York Times.
- ^ Baker, Peter; Haberman, Maggie (25. september 2020). «Trump Selects Amy Coney Barrett to Fill Ginsburg's Seat on the Supreme Court». The New York Times.
- ^ CNN, Ashley Killough and Ted Barrett (7. april 2017). «Senate GOP triggers nuclear option on Gorsuch». CNN. Arkivert fra originalen 29. juni 2019. Besøkt 22. juli 2019.
- ^ Caldwell, Leigh Ann (7. april 2020). «Neil Gorsuch Confirmed to Supreme Court After Senate Uses 'Nuclear Option'». NBC News.
- ^ Rocha, Veronica (27. oktober 2020). «Amy Coney Barrett's Senate confirmation vote».
- ^ «Amy Coney Barrett blir ny dommer i USAs høyesterett». Nettavisen. 27. oktober 2020. Besøkt 13. januar 2021.
- ^ . Politifact https://www.politifact.com/factchecks/2020/oct/02/donald-trump/fact-check-why-barack-obama-failed-fill-over-100-j/. Besøkt 13. januar 2021.
- ^ Nicholas Fandos (24. september 2019). «Nancy Pelosi Announces Formal Impeachment Inquiry of Trump» (på engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 25. september 2019.
- ^ Maria Mikkelsen og Ingrid Hovda Storaas (19. desember 2019). «Historisk avstemning i Kongressen: Trump stilles for riksrett» (på norsk). VG. Arkivert fra originalen 20. desember 2019. Besøkt 20. desember 2019.
- ^ Michael D. Shear og Peter Baker (18. desember 2019). «House Votes to Impeach Trump on Abuse of Power and Obstruction of Congress» (på engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 19. desember 2019. Besøkt 19. desember 2019.
- ^ Sheryl Gay Stolberg og Nicholas Fandos (19. desember 2019). «Trump Impeachment Trial in Doubt as Democrats Weigh Withholding Articles» (på engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 20. desember 2019. Besøkt 20. desember 2019.
- ^ Strønen, Anja (5. februar 2020). «Donald Trump frikjent i riksrettssaken». NRK. Besøkt 5. februar 2020.
- ^ CNN, Jeremy Herb. «Acquitted: Senate finds Trump not guilty of abuse of power, obstruction of justice». CNN. Besøkt 5. februar 2020.
- ^ https://eu.usatoday.com/story/entertainment/books/2020/07/01/john-boltons-book-hits-no-1-usa-today-best-sellers-list/5355323002/
- ^ Business, Brian Stelter, CNN (1. juli 2020). «John Bolton's memoir has sold a staggering 780,000 copies in its first week on sale». CNN. Besøkt 29. juli 2020.
- ^ National security chastiser. The Economist, 20. juni 2020, s. 34.
- ^ «The Room Where It Happened review: John Bolton fires broadside that could sink Trump». the Guardian (på engelsk). 21. juni 2020. Besøkt 29. juli 2020. «John Bolton’s near-600-page tome is the most damning written account by a Trump administration alumnus, the one that stands to haunt the president come November.»
- ^ Szalai, Jennifer (17. juni 2020). «In ‘The Room Where It Happened,’ John Bolton Dumps His Notes and Smites His Enemies». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. juli 2020. «As for what Bolton might have said at the trial, his chapter on Ukraine is weird, circuitous and generally confounding. It’s full of his usual small-bore detail, but on the bigger, more pointed questions, the sentences get windy and conspicuously opaque.»
- ^ «Trump deliberately played down virus, Woodward book says». BBC News (på engelsk). 10. september 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ «Global stock markets post biggest falls since 2008 financial crisis». the Guardian (på engelsk). 9. mars 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ «Trump gets a fact check on coronavirus vaccines — from his own officials». POLITICO (på engelsk). Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Coleman, Justine (1. oktober 2020). «Study finds Trump was 'the largest driver of the COVID-19 misinformation' early in pandemic». TheHill (på engelsk). Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Wemple, Erik. «Opinion | More news outlets are bailing on Trump’s coronavirus briefings». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ «Coronavirus: Outcry after Trump suggests injecting disinfectant as treatment». BBC News (på engelsk). 24. april 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ CNN, Jim Acosta, Kevin Liptak and Sarah Westwood. «As US deaths top 100,000, Trump's coronavirus task force is curtailed». CNN. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Blake, Aaron (25.06.2020). «Trump's dumbfounding refusal to encourage wearing masks». Washington Post.
- ^ Breuninger, Dan Mangan,Kevin (12. oktober 2020). «Trump tests negative for the coronavirus on consecutive days, White House doctor says». CNBC (på engelsk). Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Trump administration carries out 13th and final execution. AP. Besøkt 17. januar 2021.
- ^ Trump bryter 132 år lang tradisjon - henretter folk bare dager før Biden overtar. Nettavisen. Besøkt 17. januar 2020.
- ^ Gambino, Lauren; Strauss, Daniel (7. januar 2021). «Congress certifies Joe Biden as president hours after storming of Capitol». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. januar 2021. «The US Congress has certified Joe Biden as the next president of the United States hours after an insurgent mob loyal to Donald Trump stormed the Capitol in what lawmakers condemned as an attempted insurrection aimed at overturning the results of an American election.»
- ^ Trump Summoned Supporters to 'Wild' Protest, and Told Them to Fight. They Did. U.S. News & World Report. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ Lindsey Graham says ‘enough is enough,’ tells Trump ‘hell of a ride’ is over. Independent. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ Angrepet på Kongressen: Tidslinja: Dette skjedde. Dagbladet. Besøkt 8. januar 2020.
- ^ «World leaders react with horror to 'disgraceful' storming of US Capitol». The Guardian. 7. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ USA: Trump Admits Defeat After Congress Certifies Biden’s Victory. africanews. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ Gambino, Lauren (13. januar 2021). «Donald Trump impeached a second time over mob attack on US Capitol». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. januar 2021. «After an emotional day-long debate in the chamber where lawmakers cowered last week as rioters vandalized the Capitol, 10 House Republicans joined Democrats to embrace the constitution’s gravest remedy after vowing to hold Trump to account before he leaves office next week. The sole article of impeachment charges the defeated president with “inciting an insurrection” that led to what the House speaker, Nancy Pelosi, said would be immortalized as a “day of fire” on Capitol Hill.»
- ^ Santucci, Jeanine (13. januar 2021). «5 takeaways as the House impeaches Trump for second time». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 14. januar 2021.
- ^ Singh (now), Maanvi; Greve, Joan E.; Belam (earlier), Martin; Strauss, Daniel; Beckett, Lois; Smith, David; Benwell, Max (14. januar 2021). «Donald Trump becomes the first US president to be impeached for a second time – as it happened». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. januar 2021.
- ^ https://www.aftenposten.no/verden/i/2d925x/trump-er-blitt-stilt-for-riksrett-for-andre-gang-naa-rettes-alle-oeyne
- ^ «Dette vil en riksrettsdom bety for Trump». www.vg.no. Besøkt 15. januar 2021. «Ifølge professoren vil Trump også kunne miste flere fordeler som tidligere presidenter har, som reisebudsjett, kontorplasser og pensjon.»
- ^ Garrison, Joey. «Trump leaves White House with his lowest-ever approval rating after Capitol riot, impeachment». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 15. januar 2021.
- ^ «How Trump fares against our worst presidents ever». SFChronicle.com (på engelsk). 19. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ «Presidents ranked from worst to best». www.cbsnews.com (på engelsk). Besøkt 20. januar 2021. «How will history judge President Donald Trump? One day, we'll have an answer, thanks to C-SPAN's Presidential Historians Survey. The 2017 version, which polled 91 historians, saw several presidents rise and fall in the rankings. Historians evaluated them based on 10 qualities of presidential leadership, including economic management, international relations, crisis leadership, public persuasion skills and whether they pursued equal justice for all. And of course, President Barack Obama was added to the lineup for the first time this year. Which are ranked as the best presidents?»
- ^ Nussbaum, Matthew (19. februar 2018). «Trump comes in last in expert presidential rankings survey». POLITICO (på engelsk). Besøkt 20. januar 2021. «That was the finding of the 2018 Presidents & Executive Politics Presidential Greatness Survey, released Monday by professors Brandon Rottinghaus of the University of Houston and Justin S. Vaughn of Boise State University. The survey results, ranking American presidents from best to worst, were based on responses from 170 current and recent members of the Presidents and Executive Politics section of the American Political Science Association.»
- ^ Nichols, Curt (2012). «The Presidential Ranking Game: Critical Review and Some New Discoveries». Presidential Studies Quarterly. 2 (på engelsk). 42: 275–299. ISSN 1741-5705. doi:10.1111/j.1741-5705.2012.03966.x. Besøkt 20. januar 2021. «In the end, while no claim is made that the popular expert surveys used in this study provide a true measure of presidential greatness, it is argued that ranking polls may tell us more than critics admit.»
- ^ Thies, C. F. (2014). Ranking the presidents: Scholars versus the people. Academic Questions, 27(1), 79-93. DOI 10.1007/s12129-014-9410-y
- ^ Nice, David C. (1. september 1984). «The Influence of War and Party System Aging On the Ranking of Presidents». Western Political Quarterly. 3 (på engelsk). 37: 443–455. ISSN 0043-4078. doi:10.1177/106591298403700307. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ CNN, Analysis by Harry Enten. «Analysis: How voters rank Trump a historically bad president». CNN. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ «CHART: Who's Who In The Future Trump Administration». National Public Radio. 25. november 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Cabinet members of the first Donald Trump administration – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
