Arbeidshest
.jpg)
.jpg)
En arbeidshest er en tyngre kjørehest som kan dra svært tunge lass, for eksempel tømmerstokker. Den norske arbeidshesten hadde svært allsidige oppgaver, den ble brukt til jordbrukshest, tømmerhest, kløvhest i seterbruket, og som kjøre- og ridehest både sommer og vinter, i alle typer av terreng. Til jordbruk i eldre dager trengte man ikke så store hester, brukene var små og produksjonen enkel. Det var dessuten en stor fordel med en hest som spiste lite, for fôrressursene var knappe. I Sentral-Europa utviklet man supertunge trekkhester som ardenner, percheron og den engelske shirehesten, men tunge hester var ikke funksjonelle i Norge, spesielt ikke til tømmerkjøring, som foregikk om vinteren i dyp snø.
Hesten har blitt benyttet som ride- og trekkdyr fra ca. 4000 f.Kr. i området fra Mongolia til Ukraina. I Norden regner man med at den ble tatt i bruk ca. 1500–1200 f.Kr.
I Norge ble hesten brukt som ridehest, ofte sammen med kløvhester, fordi man ikke hadde brukbare veier, men kun hulveier og stier. Den var også tidlig brukt i krig, Magnus den gode var til hest i slaget på Lyrskogheden i 1043. Også innen landbruk var hesten viktig i Norge, først og fremst til å dra plogen, men senere også til harving og slåing. Som trekkdyr for slede og vogn var den også mye brukt. Om sommeren gikk transport av folk og gods over lengre avstander mye på elver og innsjøer, men om vinteren kunne man bruke hest og slede på de islagte elvene og innsjøene. I tillegg til i jordbruket var hesten til stor nytte i skogsbruk, om sommeren kunne man kun slepe en eller to stokker av gangen men om vintere kunne hesten dra store lass med hjelp av en geitedoning. Også innen bergverk var hesten viktig, den fraktet gods til gruven og malm fra gruven, men var også mye brukt til pumping av vann og heising av malm med hjelp av hestevandringer. Hesten ble i mindre grad brukt inne i gruvene i Norge, dette var mer vanlig i andre land som brukt både hester og ponnier i gruvegangene. Hestevandringer ble også brukt på flåter og prammer som fremkomstmiddel. I kanaler blir lektere og kanalbåter dratt av hester, som går på en anlagt vei langs kanalen.
Omreisende folkeslag som romfolk, sigøyner, tatere og paveefolket brukte alle hester til å trekke vognene deres. Hester ble benyttet til å frakte folk, som til å trekke vogner eller sporvogner med passasjerer i byene og diligence er kjent fra westernfilmer.
Innen det militære har hesten i tidligere tid spilt en vesentlig rolle. Først som ridedyr og kløvdyr, senere også som trekkdyr for vogner og kanoner. Kløvkompaniet i Norge ble avviklet i 1984, da hadde hestetjenesten vært en del av hæren siden 1663, før det hadde hester blitt brukt til militære formål siden vikingtiden. Politiet i Norge har brukt hester siden slutten av 1800-tallet og de er fremdeles et viktig verktøy for politiet. Også i andre land bruker man ridende politi, det mest kjente er kanskje Royal Canadian Mounted Police.
Det er en lang rekke folkeslag som bruker hester under gjeting, de mest kjente er vel cowboyene i Nord-Amerika men også gauchos i Argentina, Ureguay og Brasil, jackaroos i Australia og også i Asia som i Kasakhstan gjetes det med hest. I Kasakhstan og Mongolia utføres også falkoneri fra hest. Andre som jaktet fra hest er indianere som blant annet jaktet bison, madjarer jaktet hjortedyr og ulv og i Storbritannia driver overklassen med revejakt, men det er vel mer sport enn jakt.[1]
Det er også en lang rekke sportsaktiviteter hvor man bruker hester som polo, sprangridning, dressur, terrengløp, rodeo og buzkashi.
Arbeidshester
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Trotsenko, Petr (27. mars 2023). «A Shepherd's Life On The Remote Kazakh Steppe». Radio Free Europe/Radio Liberty (på engelsk). Besøkt 11. april 2024.