Kanal (vannvei)
- Denne artikkelen omhandler kunstige kanaler. For informasjon om naturlige kanaler, se sund (farvann).
En kanal er et menneskeskapt vannløp. Det finnes to typer kanaler:
- Kunstige vannveier for transport på vann. Skipskanaler er utelukkende beregnet for havgående skip, mens mindre kanaler har en lang rekke forskjellige bruksområder. Dette kan være transport av gods på båter og lektere, transport av tømmer direkte på kanalen, og i nyere tid er kanaler i økende grad også brukt av fridtidsbåter og til turisme.
- Utgravde vannløp for transport av vann, vanligvis vannforsyning til byer og landbruk, men også til drenering og flomkontroll. Kanaler til vannforsyning blir ofte kalt akvedukter.
Kunstige vannveier
[rediger | rediger kilde]Båtferdsel har fra de tidligste tider vært den raskeste og billigste formen for transport. Kanaler kunne forbedre muligheten for ferdsel, særlig der lange farbare strekninger av sjø, elver og innsjøer kunne knyttes sammen med kortere kanaler og eventuelle sluser, for å overkomme mindre høydeforskjeller.
Frakt på båter gir i de fleste tilfellene langt større mulighet for å frakte store og tunge kolli. Da den industrielle revolusjon oppsto i Europa, utgjorde kanalene en grunnleggende forutsetning, som transportåre for råstoffer og ferdige produkter. Veinettet var på denne tiden lite utviklet, og transport på kjøl var eneste alternativ for frakt av store volum og tyngder.
Ett av de største kanalanleggene er den kinesiske Keiserkanalen.
St. Lawrence-kanalen tar skip fra Atlanterhavet opp til De store sjøer – Lake Superior (Øvresjøen), Lake Huron, Michigansjøen, Eriesjøen og Lake Ontario.
Panamakanalen fører skip mellom Stillehavet og Atlanterhavet. 5% av verdenshandelen fraktes på Panamakanalen.
Suezkanalen går fra Middelhavet til Rødehavet.
Begge disse kanalene sparer mye tid og avstand for skipsfarten. Begge kanalene har fått definert sine egne skipsstørrelser som er de største som kan passere kanalene, se Panamax og Suezmax.
Kanaler i Norden
[rediger | rediger kilde]
De to viktigste norske kanalsystemene er Telemarkskanalen og Haldenkanalen. Begge disse binder sammen sjøer og elver med innbyrdes høydeforskjell ved hjelp av sluser.
Telemarkskanalen går mellom Skien og Dalen i Telemark – med avstikker over Norsjø, Sauarelva og Heddalsvatnet til Notodden.
Haldenkanalen begynner i Tistedal og er seilbar til Skulerud i Aurskog-Høland. Her ble det på 1800-tallet bygget innretninger for å fløte tømmer fra skogene i Østfold, Akershus og Hedmark. Der sluser ble for dyre ble det bygget tømmerrenner og skinneganger for å frakte tømmeret over mindre hindringer. Canaldirectionen hadde stor betydning for å bedre samferdselen i Norge på 1800-tallet, men da jernbanenettet ble bygget ut, ble kanalbyggingen utkonkurrert og sterkt nedprioritert.
I Sør-Sverige kan man ta seg fram med båt på Göta kanal, fra Mem sør for Stockholm til Vänern, og på Trollhätte kanal fra Göteborg til Vänern. På Dalslands kanal er kanalsystemet farbart videre opp fra Vänern til Töcksfors, med avstikker over norskegrensa i Store Le ved Otteid i Marker kommune, med visse muligheter for båttransport over til Øymarksjøen i Haldenvassdraget.
Kanaler i Europa
[rediger | rediger kilde]
Gjennom de siste 200 årene er det bygget flere kanaler, og gamle anlegg er senere blitt restaurert med tanke på fritidsbåter og turisme, særlig i England, Wales, Skottland, Frankrike og Nederland. Det var spesielt i forbindelse med den industrielle revolusjon at man begynte å bygge kunstige kanaler slik at råstoff og produkter kunne eksporteres og importeres lettere og rett fra fabrikken.
Av kanaler i Storbritannia er det de siste 10-15 årene restaurert et stort antall, og enkelte steder er det også bygget nye. I Skottland er det igjen blitt forbindelse mellom øst- og vestkysten mellom Clydebank ved Glasgow og Firth of Forth ved Edinburgh, ved båtheisen Falkirk Wheel (ferdig i 2002) på denne strekningen. En kraftig aksel med 2 store 8-tallsformede konstruksjoner hever et slusekar 35 meter mens det andre slusekaret senkes like mye.
I Skottland kan man også seile mellom øst- og vestkysten på Caledoniakanalen, som går mellom Inverness i øst og Fort William i vest, gjennom bl.a. Loch Ness.
Stiftelsen British Waterways driver mange av kanalene i Storbritannia.
I Nederland, Frankrike og Tyskland er det også bygget ut mange kanaler.
Alle steder er det oppstått en ny industri med kanalbåtutleie, en ferieform som er blitt stadig mer populær.
I Polen finnes Der Oberländische Kanal[1] der 100 meters stigning tilbakelegges i 5 etapper med vogn på skinner igjennom landskapet.
Man kan reise med båt på kanaler mellom Østersjøen og Nordsjøen. Den mest kjente, og største, av disse forbindelsene er Kielkanalen eller Nordsee-Ostsee-Kanal, som tidligere hadde andre navn (Kaiser Wilhelm-Kanal, m.fl.).
Man kan også krysse Europa på kanaler og elver; f.eks. kan man seile på kanaler og elver fra Nordsjøen eller Østersjøen til Svartehavet eller Det kaspiske hav (Kaspihavet), eller fra Østersjøen til Kvitsjøen.
Canal du Midi mellom utløpet av Garonne ved Bordeaux ved Biscaya, på kysten av Atlanterhavet, og Middelhavet ved Sète. Selve kanalen går mellom Toulouse ved Garonne-elven og Sète.
Korintkanalen gjør det mulig å ta snarveien over eidet mellom Peloponnes-halvøya og det greske fastland.
