Antonio Quarracino

Antonio Quarracino
Født	8. aug. 1923; Pollica
Død	28. feb. 1998 (74 år); Buenos Aires
Beskjeftigelse	Teolog, katolsk prest (1945–), katolsk biskop (1962–)
Embete	Kardinal (1991–); biskop (1990–); biskop (1962–); biskop (1968–); Archbishop of Buenos Aires (1990–1998); Roman Catholic Archbishop of La Plata (Argentina) (1985–) ;
Nasjonalitet	Argentina
Gravlagt	Catedral Metropolitana de Buenos Aires
Utmerkelser	Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
	Våpenskjold
	Antonio Quarracino på Commons

Antonio Quarracino (italiensk-argentiner, født 8. august 1923 i Pollica i bispedømmet Vallo della Lucania i Italia, død 28. november 1998 i Buenos Aires) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Buenos Aires 1990–1998.

Han ble kreert til kardinal av pave Johannes Paul II i 1991.

Liv og virke

Bakgrunn

Antonio Quarracino vokste opp i Argentina som barn av italienske emigranter fra han var fem år gammel. Etter skolen studerte han katolsk teologi og filosofi ved seminaret i La Plata.

Prest

Han mottok prestevielsens sakrament for Mercedes bispedømme 22. desember 1945 i Luján.

Fra 1945 til 1962 underviste han ved seminaret til bispedømmet Mercedes. I tillegg tok han på seg forskjellige oppgaver i bispedømmeadministrasjonen og ivaretok de katolske ungdomsgruppene i bispedømmet i mange år.

Biskop av Nueve de Julio

Den 3. februar 1962 ble han utnevnt av pave Johannes XXIII til biskop av Nueve de Julio. Han ble ordinert til biskop av biskopen av Mercedes, Anunciado Serafini, den 8. april samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Catamarca, Adolfo Tortolo, og biskopen av San Rafael, Raúl Francisco Primatesta.

Han deltok i alle fire sesjonene av Det andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965.

Biskop av Avellaneda

Pave Paul VI utnevnte ham til biskop av Avellaneda den 3. august 1968. Innsettelsen i embedet der fant sted den 5. oktober samme år. På slutten av 1978 ble han sendt av Vatikanet til erkebispedømmet San Salvador som apostolisk visitator i Óscar Romeros tid som erkebiskop der. Etter visitasjonen anbefalte han at en apostolisk administrator sede plena ble installert i Romeros erkebispedømme. Ved å gjøre det erklærte han Romero, som var orientert mot frigjøringsteologi, uegnet til å utøve sitt bispeembede. Til syvende og sist ble Romero imidlertid ikke de facto fratatt makten, ettersom han ble myrdet av sentrale miljer innen det salvadoranske militæret i 1980.^[2]

Erkebiskop av La Plata

Den 18. desember 1985 utnevnte pave Johannes Paul II ham til erkebiskop av La Plata. Innsettelsen fulgte den 5. april neste år.

Erkebiskop av Buenos Aires

30. oktober 1990 ble han utnevnt til erkebiskop av Buenos Aires og innsatt den 22. november.

Fra 1990 til 1996 var Antonio Quarracino president for Den argentinske bispekonferanse.

Erkebiskop Quarracino var motstander av politikken ført av president Raúl Alfonsín (1983–1989) og anklaget politikere for korrupsjon, som årsak til «nasjonal fattigdom". Han erkjente imidlertid å være venn av president Carlos Menem (1989–1999) som ble sterkt kritisert av andre kirkeledere (som kardinal Primatesta). Quarracino ønsket velkommen og støttet Carlos Menem amnesti for gjerningsmenn dømt for forbrytelser begått under militærdiktaturet under Menems forgjenger Raúl Alfonsín, som et bidrag til nasjonal forsoning.^[3]^[4]

Erkebiskop Quarracino hadde en skarpt negativ holdning til homoseksualtet. Han beskrev likekjønnet kjønnslig samkvem som en flekk på samfunnets ansikt.

Kardinal

Den 28. juni 1991 ble han tatt opp i kardinalkollegiet av Johannes Paul II som kardinalprest med titulærkirken Santa Maria della Salute a Primavalle.

Han mottok priser fra jødiske organisasjoner for sine bidrag til interreligiøs dialog.

Han døde av hjertestans i Buenos Aires den 28. februar 1998 og ble gravlagt i katedralen der.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
Kardinal Antonio Vico (1847-1829) *1898
Erkebiskop Filippo Cortesi (1876-1947) *1921
Erkebiskop Zenobio Lorenzo Guilland (1890-1962) *1935
Biskop Anunciado Serafini (1898-1963) *1935
Kardinal Antonio Quarracino (1923-1998) *1962^[5]

Referanser

^ ^a ^b Find a Grave, Find a Grave-ID 7247692, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ J. R. Brockman: Oscar Romero. Eine Biographie. Fribourg 1990, s. 220.
^ Gabriel Escobar: Cardinal’s Comments on Gays Backfires in Argentina. Washington Post, 24. September 1994
^ Austen Ivereigh: The Great Reformer: Francis and the Making of a Radical Pope. Picador 2015
^ quar, lest 15. november 2021

Eksterne lenker

Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

[hash-2ecd86c3237d5d8baa976eb6e9ec7640313058d6-1] Find a Grave, Find a Grave-ID 7247692, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] J. R. Brockman: Oscar Romero. Eine Biographie. Fribourg 1990, s. 220.

[3] Gabriel Escobar: Cardinal’s Comments on Gays Backfires in Argentina. Washington Post, 24. September 1994

[4] Austen Ivereigh: The Great Reformer: Francis and the Making of a Radical Pope. Picador 2015

[5] quar, lest 15. november 2021

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]