Hopp til innhold

Antilopinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Antiloper og gaseller»)
Antilopinae
Hjorteantilope (Antilope cervicapra)
Nomenklatur
Antilopinae
Gray, 1821
Synonymi
Aegodontia
Populærnavn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
Økologi
Antall arter: ca. 120
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Afrika, Eurasia, Nord-Amerika
Inndelt i

Antilopinae er én av to underfamilier i kvegfamilien (Bovidae) og består arter med antiloper, sauer og geiter, samt deres nærmeste slektninger. Den andre underfamilien kalles oksedyr (Bovinae). Antilopinae deles videre inn i 10 stammer, med et antall slekter i hver av dem.

I Antilopinae kan hanner kalles okse eller bukk, hunner ku, geit eller søye, mens avkommet gjerne kalles kalv, killing, kje eller lam. Hva som brukes er avhengig av arten. For de fysisk største artene brukes gjerne okse og ku om hanner og hunner. Gruppen består av små, mellomstore og store arter, herunder besoargeit (Capra aegagrus) som regnes som opphavet til tamgeita (C. hircus).

Begrepet «antilope» omfatter ikke ei bestemt systematisk gruppe, men er en generell terminologi brukt om mange av artene i denne underfamilien, men ikke i samme grad om sauer og geiter (Caprini).

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Antilopinae oppsto for 17–16 millioner år siden; de første fossilene dukker opp i Eurasia, med bevis i afrikanske forekomster som startet for 13,5 millioner år siden.[1]

Her deles underfamilien inn i ti distinkte klader, definert som stammer.[1] Inndelingen i grupper gir en pekepinn på slektskapsforholdene. Noen autoriteter velger å oppskalere flere av stammene til egne underfamilier.[1] Hva som er mest riktig er imidlertid ikke endelig avklart, så ny forskning vil trolig føre til endringer.

Underfamilien viser stort biologisk mangfold. Artene varierer svært mye i størrelse, og mange arter har kontrastfarger. Et særtrekk hos artene i Antilopinae er at hornene har traverse ringer.[1] Alle hanner bærer horn, men også en god del hunner (spesielt storvokste hunner).[1] Nesten alle artene har prominente duftkjertler i framkant av øynene og på framføttene.[1] De fleste artene, unntatt dem i stammene Cephalophini og Neotragini, lever i åpent eller lett bevokst terreng.

Antilopinae må ikke forveksles med antiloper, som er en ikke-systematisk gruppe med mange ulike drøvtyggere. Mange «antiloper» tilhører riktig nok Antilopinae, men noen regnes også til Bovinae. Sauer og geiter (Caprini) er én av stammene inngår i Antilopinae, hvor noen arter også omtales som geiteantiloper, men de er ikke antiloper i samme forstand som antiloper utenfor denne stammen.

Artene i denne underfamilien er i hovedsak utbredt i Afrika og Eurasia. Ingen lever naturlig i Norge.

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Antilopinae, ifølge Zurano et al. (2019)[2]

Bovidae   
   Bovinae   



   Antilopinae   

 Aepycerotini 

 Aepyceros


 Nesotragini 

 Nesotragus





 Reduncini 

 Pelea




 Redunca



 Kobus




 Antilopini 


 Raphicerus




 Dorcatragus



 Madoqua






 Procapra




 Ourebia




 Saiga





 Antidorcas



 Ammodorcas



 Litocranius





 Antilope





 Eudorcas



 Nanger




 Gazella













 Neotragini 

 Neotragus


 Oreotragini 

 Oreotragus



 Cephalophini 

 Philantomba





 Sylvicapra



 Cephalophus






 Cephalophula



 Leucocephalophus




 Cephalophorus








 Alcelaphini 

 Connochaetes




 Alcelaphus




 Beatragus



 Damaliscus





 Hippotragini 

 Hippotragus




 Addax



 Oryx





 Caprini 

 Pantholops





 Ovibos




 Naemorhedus



 Capricornis








 Budorcas



 Oreamnos





 Rupicapra




 Arabitragus



 Ammotragus








 Nilgiritragus



 Ovis





 Pseudois




 Capra



 Hemitragus














Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f José R. Castelló. Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - 664 sider. ISBN 9781400880652
  2. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata