Hopp til innhold

Horn (anatomi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hos de fleste hjortedyr er det bare hannene som har gevir (takker). Et unntak er rein der også hunnen utvikler hornkrone, slik som simla med kalven på bildet. Gevir er dekket av håret hud inntil kort tid før felling. Ekte horn er ikke dekket av hud og felles ikke.
Triceratops, en planteetende dinosaur fra krittida, hadde horn festet til ei beskyttelsesplate på baksida av hodeskallen.
Neshornbille (Oryctes nasicornis) med hornliknende utvekster på hodet. Det ytre skjelettet er harde hudplater som støtter og beskytter de indre bløte organene.

Horn er bentapper som vokser ut fra hodeskallen hos en del dyr, særlig hos plantetende pattedyr i kvegfamilien, men horn forekommer også hos noen andre dyr. Horn består av keratin, det samme stoffet som negler og hår består av, samt andre proteiner.

Vanligvis forekommer horn parvis fra skallen, men neshorn har to horn på rekke eller også kun ett horn som vokser opp fra overkjeven. I motsetning til gevir, felles ikke horn. De blir der livet ut og vokser stort sett hele tiden, mens gevir felles årlig og vokser ut på nytt. Horn brukes som våpen i kamp om revir og til beskyttelse mot rovdyr, men også som et verktøy til å rote opp jord med eller rive bark av trær. Det finnes horn med mange ulike former, som skruhorn og krøllhorn.

Argalisauen har verdens største horn. De kan bli 1,9 m lange og vokser i bueform.

Mennesker har siden de eldste tider brukt dyrehorn til å lage bruks- og kunstgjenstander, alt fra drikkehorn og blåseinstrumenter til fiskekroker og knapper.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Autoritetsdata