Horn (anatomi)

Hos de fleste hjortedyr er det bare hannene som har gevir (takker). Et unntak er rein der også hunnen utvikler hornkrone, slik som simla med kalven på bildet. Gevir er dekket av håret hud inntil kort tid før felling. Ekte horn er ikke dekket av hud og felles ikke.

Horn er bentapper som vokser ut fra hodeskallen hos en del dyr, særlig hos plantetende pattedyr i kvegfamilien, men horn forekommer også hos noen andre dyr. Horn består av keratin, det samme stoffet som negler og hår består av, samt andre proteiner.

Vanligvis forekommer horn parvis fra skallen, men neshorn har to horn på rekke eller også kun ett horn som vokser opp fra overkjeven. I motsetning til gevir, felles ikke horn. De blir der livet ut og vokser stort sett hele tiden, mens gevir felles årlig og vokser ut på nytt. Horn brukes som våpen i kamp om revir og til beskyttelse mot rovdyr, men også som et verktøy til å rote opp jord med eller rive bark av trær. Det finnes horn med mange ulike former, som skruhorn og krøllhorn.

Argalisauen har verdens største horn. De kan bli 1,9 m lange og vokser i bueform.

Mennesker har siden de eldste tider brukt dyrehorn til å lage bruks- og kunstgjenstander, alt fra drikkehorn og blåseinstrumenter til fiskekroker og knapper.

Geitebukk med skruhon
En vær fra Hebridene med ett horn på den ene sida og to på den andre.
Kunstgjenstander fra 1300- og 1400-tallet laget av horn fra utdødd urokse. Fra samlingene i den hellige Servatius' basilika i Maastricht i Nederland.
Erkencho, musikkinstrument.

Se også

Gevir, hornkrone hos hjortedyr
Beinvev, basthud
Støttann,
Enhjørning, fabeldyr som likner en hest med et langt horn i panna
Keratin, fiberdannende protein som utgjør hoveddelen av pels, skjell, fjær, nebb, tenner, klør og horn
Hornhjelm, drikkehorn

Eksterne lenker

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Autoritetsdata