Gnuer

Gnuer
	Stripegnu (C. taurinus)
	Nomenklatur
	Connochaetes; Lichtenstein, 1812
	Populærnavn
	gnuer, ; wildebeest
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Familie	Kvegfamilien
Tribus	Kuantiloper
	Økologi
Antall arter:	2 (5)
Habitat:	terrestrisk, savanne
Utbredelse:	Afrika sør for ekvator
	Inndelt i
	se inndeling!;

Gnuer (Connochaetes) er en slekt i gruppen kuantiloper (Alcelaphini) og inngår der i underfamilien Antilopinae, som er én av to underfamilier i kvegfamilien (Bovidae). Gnuene er kjent for sine enorme migrasjoner mellom sesongbeitene, der hundretusener av dyr drar på vandring, men ikke alle vandrer. Hannen kalles okse, hunnen ku og avkommet kalv.

Gnuene har tradisjonelt blitt inndelt i to arter; hvithalegnu (C. gnou) og stripegnu (C. taurinus), som begge er endemiske til Afrika sør for ekvator. Begge er ifølge IUCNs rødliste begge livskraftige.

Taksonomi

Det er beskrevet minst 15 typer med gnuer, hvorav to har hatt status som selvstendige arter og tre eller fire som underarter. Nyere forskning har imidlertid antydet at stripegnu (C. taurinus) bør splittes i fire arter, slik at det egentlig nå blir fem arter totalt i denne slekten (se inndeling).^[1]

Alle fem artene er monotypiske, i det andre beskrivelser (som det er flere av ) blir inkludert som synonymer.^[1] De nye artene vises i parentes i inndelingen her, og alle har status som livskraftige.

Biologi

Gnuer har en kroppslengde på cirka 170–240 cm og en skulderhøyde på cirka 125–156 cm, mens vekten ligger omkring 140–295 kg. Halen måler 60–100 cm. Begge kjønn bærer horn, som måler cirka 30–83 cm. Hannene blir fysisk større enn hunnene og har lengre og tykkere horn. Målene varierer dessuten mellom artene.^[1]

Gnuene opptrer i den sørlige delen av Afrika og foretrekker åpent gresskledd sletteland, spredt bevokst av trær og med rikelig tilgang på vann i umiddelbar nærhet. Habitatvalget kan imidlertid variere noe mellom artene. Gnuene er fluktdyr som lever i store flokker, som kan telle opp mot 10 000 individer og ofte omfatter andre arter av fluktdyr, som sebraer.^[2] Under migrasjonene mellom sesongbeitene samler flokkene seg til horder av dyr, som også inkludere andre migrerende arter.^[1]

Gnuer er gressende planteetere, som ernærer seg av ulike sorter gress og urter på savannen, der dyra helst bør ha tilgang på vann daglig. For å få nok gress er flokken konstant på vandring. Ved å danne store grupper reduseres enkeltindividets risiko for å bli tatt av rovdyr.^[2] Rovdyr er dessuten enklere å oppdage i åpne landskap.^[2]

Gnuene jaktes på av ulike rovdyr, først og fremst løver, men også leoparder, flekkhyener, afrikanske villhunder og tidvis krokodiller (når elver krysses) utgjør en betydelig trussel. Imidlertid har gnuen utmerket lukt og hørsel, og er derfor i stand til å oppdage rovdyrene raskt.

Gnuene er kjent for sine årlige vandringer til nye beitemarker, men ikke alle vandrer. Den store vandringen finner sted hvert år når store flokker med til sammen nesten 2 millioner dyr, flest gnu men også sebra og gaseller, vandrer fra Seregeti nasjonalpark i Tanzania til Masai Mara nasjonalpark i Kenya og tilbake igjen. Serengeti og Masai Mara er en del av samme økosystem, dyrene kjenner ingen landegrenser og vandrer til de stedene de vet de finner mat og vann.

Kua går drektig i åtte til ni måneder og føder en kalv pr. kull. Kalven kan stå etter bare 15 minutter og behersker hopping og løping fult ut etter en time. Den blir kjønnsmoden etter to til tre år og kan ha en levetid på tjue år, men de fleste blir tatt av rovdyr før det, mange allerede første året.

Inndeling

Inndelingen følger Bovids of the World.^[1] Eventuelle arter i parentes mangler generell støtte, men er foreslått som selvstendige arter (eller underarter av arten uten parentes ovenfor). Beskrivelser i parentes er kun forklarende.

Treliste

Bovidae, kvegfamilien
- Bovinae
- Antilopinae
  - Alcelaphini, kuantiloper
    - Connochaetes, gnuer
      - C. gnou, hvithalegnu (monotypisk)
      - C. taurinus, stripegnu (monotypisk), inkluderer nå typene reichei, mattosi, og borlei
      - (C. johnstoni, nyassastripegnu (monotypisk), tidligere regnet til C. taurinus, inkluderer nå typene cooksoni og rufijianus)
      - (C. mearnsi, serengetistripegnu (monotypisk), tidligere regnet til C. taurinus, inkluderer nå typene henrici, lorenzi og schulzi)
      - (C. albojubatus, øststripegnu (monotypisk), tidligere regnet til C. taurinus, inkluderer nå typene hecki og babaulti)
    - Beatragus
    - Damaliscus, lyreantiloper
    - Alcelaphus, sanne kuantiloper

Se også

Den store vandringen

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e Castelló, José R. Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - s. 496–505. ISBN 9781400880652
^ ^a ^b ^c Thaker, Maria; Abi T. Vanak; Cailey R. Owen; Monika B. Ogden; Rob Slotow (2010). Getz, Wayne M., red. «Group Dynamics of Zebra and Wildebeest in a Woodland Savanna: Effects of Predation Risk and Habitat Density». PLoS ONE. 5 (9): e12758. PMC 2942830 . PMID 20862216. doi:10.1371/journal.pone.0012758.

Eksterne lenker

(en) gnuer i Encyclopedia of Life
(en) gnuer i Global Biodiversity Information Facility
(en) gnuer hos Fossilworks
(en) gnuer hos ITIS
(en) gnuer hos NCBI
(en) Kategori:Connochaetes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Connochaetes – detaljert informasjon på Wikispecies

[Castelló_(2016)-1] Castelló, José R. Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - s. 496–505. ISBN 9781400880652

[Thaker-2] Thaker, Maria; Abi T. Vanak; Cailey R. Owen; Monika B. Ogden; Rob Slotow (2010). Getz, Wayne M., red. «Group Dynamics of Zebra and Wildebeest in a Woodland Savanna: Effects of Predation Risk and Habitat Density». PLoS ONE. 5 (9): e12758. PMC 2942830 . PMID 20862216. doi:10.1371/journal.pone.0012758.

[1]

[2]