Hopp til innhold

Alexis de Tocqueville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alexis de Tocqueville
FødtAlexis-Charles-Henri Clérel de Tocqueville
29. juli 1805[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris
Død16. apr. 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
Cannes
BeskjeftigelseFilosof, politiker, skribent, sosiolog, jurist, historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Député de la Manche (1839–1851)
  • president (general council of Manche, 1849–1852)
  • utenriksminister (1849–1849)
  • Seat 18 of the Académie française (1841–1859) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Lycée Fabert
EktefelleMary Mottley Tocqueville
FarHervé Clérel de Tocqueville
MorLouise Le Peletier de Rosanbo
SøskenHippolyte Clérel de Tocqueville
Édouard de Tocqueville
NasjonalitetFrankrike[5]
GravlagtTocqueville
Medlem avAcadémie française (1841–1859) (erstatter: Jean-Girard Lacuée, erstattet av: Henri Lacordaire)[6]
Académie des sciences morales et politiques (1838–)
Académie des sciences, arts et belles-lettres de Caen
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Montyon Prize (1835) (for verk: Democracy in America)
Æra1800-tallsfilosofi
RegionVestlig filosofi
Påvirket avPlaton, Aristoteles, Charles Montesquieu, Jean-Jacques Rousseau, Malesherbes
Påvirket hvemMax Weber, John Stuart Mill, F.A. Hayek, Emmanuel Todd, Raymond Aron
Alexis de Tocqueville på Commons

Charles Alexis Henri Maurice Clérel de Tocqueville (1805–1859) var en fransk politisk teoretiker, historiker og politiker. Verket Om demokratiet i Amerika, utgitt i to bind i 1835 og 1840, anses som et pionerarbeid innen sosiologi og statsvitenskap. I Det gamle regimet og revolusjonen, utgitt i 1856, analyserte han årsaker og virkninger av den franske revolusjon. Han ble opphavsmann til begrepet L'Ancien Régime.

Han var dommer, medlem av Frankrikes nasjonalforsamling, og nådde toppen av sin politiske karriere som utenriksminister under den andre franske republikk i 1849.

Tocqueville var en klassisk liberaler preget av tanker fra opplysningstiden. Kompleksiteten i Tocquevilles tenkning har ført til at han har blitt lest og verdsatt over hele det politiske spekteret. Han regnes også som en viktig tenker innen den moderne konservatismen.[7]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Alexis de Tocqueville ble født i Paris den 29. juli 1805, og var av lavadelig slekt. På tross av lojalitetsbåndene til kongehuset hadde hans familie visse sympatier for de liberale ideer om eksempelvis konstitusjonelt monarki i den franske revolusjon, men under den påfølgende terroren ble mange av hans slektninger henrettet. Oldefaren ble halshugget i løpet av revolusjonen, og besteforeldrene var en tid fengslet. Kun Maximilien de Robespierres henrettelse og slutten på skrekkveldet i landet reddet dem fra halshugging.

Selv ble han undervist av en privatlærer, og studerte etterhvert jus, slik faren hadde ønsket for ham. I det sivile liv virket Tocqueville senere som dommer utenfor Paris. Tocqueville foretok flere utenlandsreiser, den første og kanskje mest kjente til Amerika sammen med Gustave de Beaumont i 1831. De skulle studere fengselssystemet, som ble ansett for å være progressivt i samtiden,[8] men Tocqueville interesserte seg mest for det amerikanske demokratiet, især lokaldemokratiet.[9] Beaumont fokuserte på samfunnsrollen til svarte og indianere.[10] De brukte kontaktene de skapte under fengselsbesøkene til å treffe innflytelsesrike amerikanere og intervjue dem om de politiske forholdene i landet. I 1835 utgav Tocqueville verket Om demokratiet i Amerika, et pionerarbeid i moderne sosiologi og statsvitenskap. I 1856 utgav han Det gamle regimet og revolusjonen, hvor han analyserer årsakene til den franske revolusjon og samtidig (indirekte) kritiserte Napoléon Bonapartes keiserdømme. Bøkene gjorde ham berømt, og Tocqueville ble innvalgt i det prestisjetunge vitenskapelige selskapet Académie française.

I 1830 ble Huset Bourbon gjeninnsatt, og han næret i begynnelsen en sympati for Julimonarkiet, som bestod frem til 1848. Fra 1839 var han medlem av nasjonalforsamlingen for Normandie. Der tilhørte han venstrefløyen, altså de moderate og liberale i opposisjon til det stadig mer autoritære monarkiet.[11] Som parlamentariker ønsket Tocqueville å avvikle slaveriet i franske kolonier, innføre allmenn stemmerett, beholde et tokammersystem og føre en frihandelspolitikk, men støttet samtidig koloniseringen av Algerie som ble igangsatt av kong Ludvig Filip. Tocqueville kritiserte senere den franske assimileringspolitikken i Algerie, og gikk så langt som å tale for segregering mellom europeiske kolonister og de innfødte. Han hevdet også at en desentralisert styring av koloniene skapte mer initiativ hos kolonistene, og mente derfor at det britiske kolonistyret var mer vellykket enn det franske. Til støtte for sin teori brukte han erfaringer fra studier han foretok i Quebec i Canada under sin amerikareise. I noen måneder fra juni og ut oktober 1849 var han utenriksminister i Den andre republikk,[12] men forstod tidlig at landet var inn i en negativ utvikling, og avsluttet sin offentlige karriere i protest mot Napoleon IIIs statskupp i 1852. Tocqueville satt fengslet i noen måneder for å ha kritisert det nye styret.

Etter lengre tids tuberkulosesykdom døde Tocqueville i Cannes den 16. april 1859, bare 53 år gammel.

Forskning og filosofi

[rediger | rediger kilde]

Om demokratiet i Amerika

[rediger | rediger kilde]
Side av den opprinnelige arbeidsskissen av Om demokratiet i Amerika, ca. 1840.

Tocqueville mente at lokaldemokratiet i Amerika, hovedsakelig representert i Ny-Englands såkalte townships, var grunnen til Amerikas levende demokrati. Disse lokalpolitiske institusjonene fantes i Ny-England før landet løsrev seg fra England. Tocqueville hevdet at denne demokratiske tradisjonen, sammen med amerikanernes religiøsitet og borgerlig likhet gjorde det amerikanske demokratiet til det beste i verden. Han mente religiøsiteten skapte begrensninger på det han kalte naturlig frihet, et for ham negativt ladet konsept. Likhetsfølelsen i USA gjorde at alle ble sett på som like under loven.

I Om demokratiet i Amerika, som Tocqueville skrev i Frankrike etter returen fra Amerika, brukte han notatene sine til å skrive et banebrytende politisk verk. Verket er delt i to deler; den første er et empirisk basert verk som analyserer Amerikas politiske landskap, den andre er en filosofisk betraktning av demokrati. Toqueville skrev bøkene med Frankrike i bakhodet, men referansene til Frankrike er ikke absolutte. Han sammenligner også Amerika med England og de tyske statene.

Selv om Tocquevilles verk ble betraktet som grunnleggende bidrag til sammenlignende politikk, har observasjonene hans blitt kritisert for å være basert på hans egne forutantagelser om amerikansk politikk. I tillegg blir han kritisert for å ha lagd for mye vekt på lokaldemokratiet og for lite på delstatsnivået. Noen har også kritisert ham for å legge for overse mangelen på rettigheter blant datidens afroamerikanere. Dette til tross for at Tocqueville kritiserte slaveriet som Amerikas største trussel mot demokratiet.

Et annet kritikkpunkt når det gjelder Tocqueville er hans konservative forståelse av demokrati. Schenk beskriver Tocqueville som en aristokrat i fåreklær, og verket Om demokratiet i Amerika som manual for gjeninnførelsen av aristokratiets makt i Frankrike. Dette fordi Tocqueville beundrer begrensende elementer i det amerikanske demokratiet, og fordi han ser på både pressefrihet og foreningsfrihet som mulige trusler mot demokrati.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexis-de-Tocqueville, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Alexis de Clérel, vicomte de, Alexis Henri Charles Tocqueville, CTHS person-ID 853, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00588108, oppført som Alexis Clérel de Tocqueville[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Clarín, «Elogio de la hospitalidad», besøkt 3. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID alexis-de-tocqueville, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Isaksen, Torbjørn Røe; Syse, Henrik, red. (2011). Konservatisme (på norsk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 112. ISBN 82-15-01653-7. 
  8. ^ Strout, Cushing (1980). «Tocqueville and Republican Religion». Political Theory (på engelsk) (1): 19. 
  9. ^ Gannett, Robert T. (2005). «Tocqueville and Local Government». The Review of Politics (på engelsk) (4): 735. 
  10. ^ Knopf, Alfred A. (1951). «Preface». Democracy in America. Volume 1 (på engelsk). New York: Knopf. 
  11. ^ Siedentop, Larry (1994). Tocqueville (på engelsk). Oxford University Press. 
  12. ^ Gannett, Robert T. (2005). «Tocqueville and Local Government». The Review of Politics (på engelsk) (4): 722. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Goyau, Georges (1912). «Alexis de Tocqueville». The Catholic Encyclopedia (på engelsk) (14 utg.). New York: Robert Appleton Company. 
  • Isaksen, Torbjørn Røe (2011). «Alexis de Tocqueville». I Isaksen, Torbjørn Røe; Syse, Henrik. Konservatisme (på norsk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 109–125. ISBN 82-15-01653-7. 
  • Tocqueville, Alexis de (1995). Om demokratiet i Amerika (på norsk). Oversatt av Birgit Tønnesson med innledning av Kåre D. Tønnesson. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-22989-9. 
  • Tocqueville, Alexis de (1988). Det gamle regime og revolusjonen (på norsk). Oversatt av Bjarne Ørbo. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-15858-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alexis_de_Tocqueville&oldid=23695143»