Chrétien Guillaume de Lamoignon de Malesherbes
| Chrétien Guillaume de Lamoignon de Malesherbes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. des. 1721[1][2][3][4] Paris (Kongeriket Frankrike) | ||
| Død | 22. apr. 1794[2][3][4][5] (72 år) Paris (Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Magistrat, jurist, botaniker, skribent, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Guillaume de Lamoignon de Blancmesnil | ||
| Mor | Anne Elisabeth Roujault | ||
| Søsken | Marie-Élisabeth de Lamoignon de Blancmesnil Anne Marie Louise Nicole de Lamoignon de Blancmesnil | ||
| Barn | Antoinette de Lamoignon de Malesherbes Françoise Pauline de Lamoignon de Malesherbes[6] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Errancis Cemetery | ||
| Medlem av | Académie française (1775–) Det franske vitenskapsakademiet (1750–) Académie des inscriptions et belles-lettres (1759–1794)[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
_(Nivernais).svg) | |||
Chrétien Guillaume de Lamoignon de Malesherbes (født 6. desember 1721 i Paris, henrettet 22. april 1794 i Paris) var en fransk statsmann og forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Malesherbes nedstammet fra en familie av berømte advokater.[trenger referanse] Han ble selv utdannet innenfor jusen. Faren, Guillaume de Lamoignon de Blancmesnil, var blitt forfremmet til kansler.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til formann for cour des aides i det parisiske parlament i 1750, etter at hans far var kansler. En av kanslerens oppgaver var å kontrollere bok- og tidsskriftutgivelser, og denne oppgaven ble tillagt Malesherbes i de 18 år hans far var i embedet.
Sensuroppdragene brakte ham langt mer i kontakt med offentligheten enn hans rent juridiske funksjoner. For å utføre sin oppgave effektivt var han ofte i forbindelse med Paris' litterære elite, især med Diderot, med hvem han utviklet et nært vennskap.[trenger referanse]
Malesherbes hadde stor sympati for opplysningstidens tenkere, og han så ofte gjennom fingrene med kritiske skrifter.[trenger referanse] Det ble også senere sagt at Encyclopédie ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers uten Malesherbes' hjelp neppe ville ha sett dagens lys.[trenger referanse]
Han trakk seg tilbake i 1787 og la opp til en alderdom på sitt gods beskjeftiget med litterære og vitenskapelige sysler.
Den franske revolusjon
[rediger | rediger kilde]Etter den franske revolusjon ble han kalt tilbake til aktiv tjeneste i 1792, da han ble utvalgt som den ene av den avsatte kong Ludvig XIVs forsvarere. Han var monarkist. Kampen var imidlertid tapt på forhånd, og kongen ble dømt til døden, hvorpå Malesherbes igjen trakk seg tilbake på landet.
Under revolusjonens skrekkvelde (la Terreur) ledet av Maximilien Robespierre ble Malesherbes arrestert i dedsmber 1793 sammen med sin datter, sin svigersønn og sine barnebarn.
Henrettelse
[rediger | rediger kilde]Den 23. april 1794 ble han henrettet i guillotinen etter å ha sett en stor del av sin familie og venneskare bli henrettet utelukkende på grunn av deres tilknytning til ham selv.[trenger referanse] Bare noen få år etter hans død begynte biografer å portrettere Malesherbes som en romantisk skikkelse som ble en av le Terreurs uskyldige ofre.[8]
Han var oldefar til Alexis de Tocqueville.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Malesherbes à Louis XVI ou les avertissements de Cassandre : mémoires inédits (1787-1788) édités par Valérie André, Tallandier 2011, ISBN 978-2847347081.
- Sur la nécessité de diminuer les dépenses
- Mémoire sur les moyens d’accélérer les progrès de l’économie rurale en France, [lu à la Société royale d’agriculture]. Impr. de Ph.-D. Pierres, Paris 1790, in-8°, 88 p. Disponible dans Gallica
- Idées d’un agriculteur patriote sur le défrichement des terres incultes, sèches et maigres, connues sous le nom de landes, garrigues, gatines, friches... Impr. de Ve Hérissant, Paris 1791, in-8°, 18 p.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Chretien Guillaume de Lamoignon de Malesherbes, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chretien-Guillaume-de-Lamoignon-de-Malesherbes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Chrétien Guillaume de LAMOIGNON de dit « Monsieur Guillaume » Malesherbes, CTHS person-ID 101975, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ FINA Wiki, FINA Wiki ID 1350, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ man8rove.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Moureau, François (2018). «Malesherbes et la censure : une histoire à relire ?». Dix-huitième Siècle. 50 (1): 546. doi:10.3917/dhs.050.0527.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John M. Allison: Lamoignon de Malesherbes. 1938
- Christian Bazin: Malesherbes: la sagesse des Lumières. 1995
- Élisabeth Badinter: Les Remontrances de Malesherbes (1771-1775). 1985
- David Feuerwerker: L'Émancipation des Juifs en France. De l'Ancien Régime à la fin du Second Empire. Albin Michel, Paris 1976, ISBN 2-226-00316-9
- Paul et Pierrette Girault de Coursac: La Défense de Louis XVI par Melesherbes. Tronchet et Desèze précédée du procès-verbal de l'interrogation du roi, en collaboration avec Jean-Marc Varaut, F.X.de Guibert, 1993
- Pierre Grosclaude: Malesherbes, témoin et interprète de son temps. Paris 1961
- Jean Tulard; Jean-François Fayard; Alfred Fierro: Histoire et dictionnaire de la Révolution française 1789-1799.
- André Keil: Zensur und Aufklärung: Zum Verhältnis literarischer Freiheit und staatlicher Repression im Frankreich des 18. Jahrhunderts. Grin Verlag 2013, ISBN 3-6407-9028-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Chretien-Guillaume de Lamoignon de Malesherbes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons