Aleksander av Bysants
Aleksander av Bysants | |||
---|---|---|---|
Født | 23. nov. 872 Konstantinopel | ||
Død | 6. juni 913[1] (40 år) Konstantinopel | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Far | Basileios I[2] | ||
Mor | Eudokia Ingerina | ||
Søsken | Leo VI Stephen I of Constantinople | ||
Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Se også liste over østromerske keisere |
Aleksander av Bysants (gresk: Αλέξανδρος Alexandros), født 870, død 6. juni 913, noen ganger betegnet som Aleksander III [3] var bysantinsk keiser 912-913. Han etterfulgte sin bror eller halvbror Leo VI.
Liv
[rediger | rediger kilde]Aleksander var den tredje sønnen til keiser Basilios i og Eudokia Ingerina. I motsetning til sin eldre bror Leo VI, var spørsmålet om hvem som var hans far ikke omstridt mellom Basilios I og Mikael III fordi han ble født året etter Mikaels død[4]. Som barn ble Aleksander kronet som medkeiser av sin far (Basileios) rundt 879[5].
Da hans bror Leo døde den 11. mai 912, ble Aleksander utnevnt til keiser sammen med Leos yngste sønn Konstantin VII. Han var den første bysantinske keiseren som brukye begrepet «autocrator» (enehersker) (gresk: αὐτοκράτωρ πιστὸς εὑσεβὴς βασιλεὺς) på mynter for å feire avslutningen av sine 33 år som medkeiser[6]. Aleksander avsatte en rekke av Leos rådgivere og embetsmenn inkludert admiral Himerios og patriark Euthymios I av Konstantinopel. Keiserinne Zoë Karbonopsina, Leos hustru og mor til den etterfølgende keiser Konstantin VII, ble sendt til et nonnekloster[7]. Som patriark ble Nikolas Mystikos gjeninnsatt, han hadde blitt fjernet av Leo fordi han motsatte seg Leos fjerde ekteskap.
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]I løpet av sin korte regjeringstid rakk Aleksander å bli angrepet av de arabiske styrkene til Al-Muqtadir i abbasidekalifatet, og å framprovosere en krig mot Simeon I av Bulgaria etter at han nektet å hylle Simeon ved hans tiltredelse. Aleksander døde etter en tzykanion, en slags polo, den 6. juni 913 og oppfylte dermed sin brors profeti om at han bare ville regjere i 13 måneder.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]De samtidige kildene fremstilte Aleksander i et negativt lys, som lat, fordrukken og ond. Dette omfattet blant annet opplysningen om at han ønsket å kastrere sin nevø Konstantin VII for å hindre ham i å få barn. Dette ble ikke utført, men han etterlot seg en fiendtlig regent (Nikolas Mystikos) og en lang krig mot bulgarriket som varte fra 913 til 927. Han ble også anklaget for avgudsdyrkelse ved å ha ofret til en gullstatue av et villsvin i hippodromen i håp om at det skulle kurere hans impotens[8].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alexander Byzantine emperor, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexander-Byzantine-emperor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tallet er regnet etter Alexander Severus og tronraneren Domitius Alexander
- ^ Leonhard Schmitz (red.), Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, vol. 1, s. 115, Little, Brown and Company (1867)
- ^ Georg Ostrogorsky, History of the Byzantine State, Rutgers University Press (1969), s. 233
- ^ Ostrogorsky (1969), s 261
- ^ Ostrogorsky (1969), s. 261
- ^ S. Runciman, A history of the First Bulgarian empire, London, G.Bell & Sons (1930), s. 155
Østromersk keiser | ||
Makedonske dynasti | ||
Forgjenger: Leo VI |
912–913 | Etterfølger: Konstantin VII |
Østromerriket |