Hopp til innhold

Ekebergbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «A/S Ekebergbanen»)
Ekebergbanen
Ekebergbanen på vei opp fra byen. Trikkelinja følger Kongsveien.
Info
TypeForstadsbane, tilkoblet trikkenettet
StatusI drift
UtgangsstasjonOslo Hospital holdeplass
EndestasjonLjabru holdeplass
Antall stasjoner10
Drift
Åpnet11. juni 1917
EierSporveien AS
Operatør(er)Sporveien Trikken
Type trafikkPersontransport
Teknisk
Lengde6,6 km
Broer1
Planoverganger6

Ekebergbanen
moh.[1]
Linje 13 Linje 19 Gamlebylinjen fra sentrum
Oslo Hospital (Gamlebyen)
Mosseveien (tidl. Liabroveien) vendesløyfe, nedlagt
trikk hit, bybane videre
Ekebergparken (Sjømannsskolen)
59,5
Jomfrubråten
(Kun mot sentrum)
115,0
Simensbråtenlinja (1931–1967)
Sportsplassen
108,0
Holtet, Holtet anleggsbase
115,5
Sørli holdeplass
111,7
Kastellet
112,0
Bråten holdeplass
117,6
Sæter
(1917)
116,0
Linje 13 Linje 19 Ljabru holdeplass
(1941)
100,0
Hauketo
(vedtatt)
Berliet-buss levert til Ekebergbanen i 1924. Eksisterer i dag og er utstilt på Sporveismuseet i Oslo. Den har deltatt ved filminnspillinger, bl.a. Bussen med Leif Juster.
Vogn 1011 fra 1952 på Holtet under feiringen av Ekebergbanens hundreårsjubileum. 11. juni 2017.
Ekebergbanen byr på vakker utsikt over byen og havneområdene.
Ved Holtet, sett mot sør.
Kastellet holdeplass.
Sæter holdeplass, etter ombyggingen i 2014.

Ekebergbanen er den sørligste av trikkelinjene i Oslo. Den begynner like sør for Oslo gate og Mosseveien / Konows gate i Gamlebyen, og ender på Ljabru. Den betjener strøkene Jomfrubråten, Bekkelagshøgda med Holtet og Nordstrand i Bydel Nordstrand. Den betjenes av linjene 13 (Bekkestua/Lilleaker-Holtet/Ljabru) og 19 (Majorstuen-Ljabru).

Ekebergbanen kan snarere defineres som forstadsbane enn bytrikk da den fra Gamlebyen og oppover går i egen trasé utenfor offentlig vei. Den skrår oppover Ekebergåsens vesthelling i et karakteristisk svinget forløp som starter allerede nede ved Oslo hospital. Oppe på Holtet ved Holtet holdeplass ligger Holtet anleggsbase med vognhall og vendesløyfe. Kjøretiden Oslo Hospital-Ljabru er 13-14 minutter,[2] dvs. at gjennomsnittsfarten med stopp er ca. 30 km/t. Både SL79 og SL95 brukes.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Banen ble bygd av A/S Ekebergbanen som en forlengelse av den såkalte Oslolinjen (Gamlebylinjen) – skinnegangen mellom Stortorvet og Oslo Hospital. A/S Ekebergbanen hadde gjort en avtale med Kristiania Sporveisselskab om å få bruke Oslolinjens skinner mellom Oslo hospital og Stortorvet.

Ekebergbanen åpnes

[rediger | rediger kilde]

Ekebergbanen fram til Sæter ble åpnet 11. juni 1917. Linja ble bygget med dobbeltspor opp til Sjømannsskolen. Derfra til endeholdeplassen på Sæter var det enkeltspor, med møtespor på Holtet.[3] På Holtet var det også vognhall og verksted. Banen var bygd med en driftsspenning på 1200 volt, men materiellet kunne også kjøre på 600 V spenning. Ekebergbanens tog kunne derfor kjøre på bytrikkens spor, mens bytrikkens materiell ikke kunne kjøre på Ekebergbanen dersom det skulle bli behov for forsterkning. I Oslo gate ved bunnen av Kongsveien var det en dødseksjon på kjøreledningen som skilte 600 V fra 1200 V spenning.[4]

Busslinjer

[rediger | rediger kilde]

Selskapet etablerte også egne busslinjer først på 1920-tallet, Ankertorget-Abilsø og Sæter-Godheim. Disse ble senere slått sammen til linje 71, Østmarkruten, Østbanen-Sværsvann. Ekebergbanens busser var sølvgrå med bred rød stripe under vinduene (Sporveien hadde sølvfarge med blå stripe).

Dobbeltspor til Kastellet

[rediger | rediger kilde]

I 1930–1931 ble banen bygget ut med dobbeltspor fram til Kastellet. Dobbeltsporet Sportsplassen – Holtet ble tatt i bruk 16. januar 1930 og strekket Holtet – Kastellet 12. februar 1931. Dobbeltsporet fra Sjømannsskolen opp til Sportsplassen ble først ferdig 30. september 1931, siden det krevde store omlegginger med sidespor til den nye Simensbråtenlinja.[5]

Sidelinje til Simensbråten (1931–1967)

[rediger | rediger kilde]

I 1931 ble denne sidelinja tvers over Ekebergsletta til Simensbråten satt i drift. Denne tok av fra Jomfrubråten og gikk via Ekebergparken holdeplass og Smedstua holdeplass fram til Simensbråten holdeplass: 5,3 km fra Jernbanetorget, 146,7 meter over havet. Planen var at denne linja skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, derav tilnavnet Ryenlinjen. Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten. I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt, året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane via Manglerud.

Forlengelse til Ljabru

[rediger | rediger kilde]
Den indiske elefanten Letzie, som har rømt fra Cirkus Berny, møter Ekeberg-trikken på Grønland Torg i 1954. Foto: Arne Køpke, Billedbladet Nå.

I 1941 ble Ekebergbanen forlenget til Ljabru. Forlengelsen besto fra 1979 av dobbeltspor, med unntak av brua over Nordstrandsveien. Først i 2014 kom dobbeltspor over selve brua på plass, da det ble anlagt ny bru og ny, oppgradert Sæter holdeplass.[6]

Nedleggingsplaner

[rediger | rediger kilde]

1. juli 1965 fikk Ekebergbanen linjenummer 16 etter at driften samt personale ble overtatt av Oslo Sporveier. Driften av AS Ekebergbanens busslinjer var blitt overført allerede 1953.

Det ble samtidig foreslått at Ekebergbanen skulle nedlegges høsten 1967. Dette førte til motstand blant befolkningen, og driften av linje 16 ble i stedet forlenget til Skøyen fra 4. 1969. Bakgrunnen for dette var at man samtidig kunne spare inn linje 8 Østbanen-Skøyen. Nye nedleggelsesforslag førte til stor lokal motstand, samtidig som banen trengte fornyelse. Det ble etter lange og harde politiske debatter besluttet å bygge om banen til 600 volt dritsspenning samt klargjøre den for samtrafikk med linje 9 Østbanen- Jar. Ombygning av strekningen ble startet i 1973, dette medførte blant annet en omstilling av hele strekningen til 600 V. Fra 6. august 1973 ble gjennomkjøringen brutt og man måtte man snu i en provisorisk vendesløyfe i Vognmannsgata fordi jernbanetunnelen gjennom Oslo skulle anlegges. 29. september 1974 ble linje 9, Ekeberg-Lilleakerbanen, tatt i bruk, med enmannbetjente trikker av Gullfisk-typen. Fra samme dag ble alle Ekebergbanens gjenværende egne vogner utrangert.[7]

Ekebergbanen er blitt foreslått nedlagt flere ganger. Sist gang den var nedleggingstruet, var i 2002; den ble da reddet på generalforsamling i Oslo Sporveier.[8]

Fremtidsplaner

[rediger | rediger kilde]

I 2014/15 ble det lagt trikkeskinner i Bjørvika – over Dronning Eufemias gate (Bjørvikas hovedgate). Det er ønskelig å koble Bjørvikalinjen til Ekebergbanen. Om sammenkoblingen skjer via BispegataOslo torg, vil Gamlebylinjen (i dag Oslo gate – Schweigaards gate) sannsynligvis avvikles. De politiske strømningene tyder imidlertid på at Bjørvikalinjen vil ta sørover fra Dronning Eufemias gate, jamfør Bystyret 2010:

... medlemmene fra A, H, SV, V og R, viser til at det er en rekke trikkeprosjekter som både kan og bør gjennomføres tidlig i planperioden. Disse medlemmer vil særlig trekke frem Fjordbytrikken. Disse medlemmer minner om tidligere vedtak om en samlet kollektivplan for Bjørvika og peker på at det må lages en plan for trikkestrekningen fra eksisterende spor i Tollbugata/Prinsens gate til Dronning Eufemias gate i Bjørvika. Det må i denne forbindelse vurderes hvordan beboerne i de nye byområdene på Sørenga og Grønlia skal sikres et godt kollektivtilbud.

Protokoll fra bystyremøte onsdag 17. februar 2010.

Om Fjordbanen tar sørover, og det fremdeles er aktuelt å kople Bjørvikalinjen til Ekebergbanen, kan sammenkoplingen gjøres ved krysset MosseveienOslo gate (sør om Oslo Hospital). I så fall blir trolig Gamlebylinjen liggende. En slik løsning betyr i prinsippet at Ekebergbanens to trikkelinjer skiller lag ved Oslo gate x Mosseveien: Den ene følger dagens sporvei gjennom Gamlebyen, den andre følger den nye Bjørvikalinjen.

I Oslopakke 3 er det vedtatt å forlenge Ekebergbanen til Hauketo. Det foreligger dessuten en utredning der det undersøkes om banen også kan betjene Bjørndal, eventuelt også Gjersrud og Stensrud.[9]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Moh. i linjekartet er hentet fra Bjørn Andersen: Ekebergbanen 75 år, Lokaltrafikkhistorisk Forening, side 6 (1992) ISBN 82-91223-00-9. Kan avvike marginalt fra det som er angitt ved skilting på enkelte stasjoner.
  2. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. august 2011. Besøkt 24. juni 2011. 
  3. ^ Bjørn Andersen: Ekebergbanen 75 år, Lokalhistorisk Forening, side 9 (1992) ISBN 82-91223-00-9
  4. ^ «Ekebergbanen ved Oslo Hospital». Digitalt Museum. Besøkt 16. februar 2015. 
  5. ^ Bjørn Andersen: Ekebergbanen 75 år, Lokalhistorisk Forening, side 17-18 (1992) ISBN 82-91223-00-9
  6. ^ «Når blir det buss for trikk i over et halvt år». Side 8. Nordstrands Blad 27. februar 2014
  7. ^ Anne-Lise Krogstie (januar 2005). «Historien om Ekebergbanen». Eikabergtinget. Arkivert fra originalen 8. november 2010. Besøkt 23. juni 2011. 
  8. ^ Christine Engh (23. oktober 2002). «Trikkelinjer reddet - inntil videre». Aftenposten. Arkivert fra originalen 14. november 2010. Besøkt 12. desember 2010. 
  9. ^ «Banebetjening av Bjørndal og Gjersrud/Stensrud» (PDF). Ruter. 8. februar 2010. Besøkt 12. desember 2010. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]