Korntrikken
Korntrikken i Oslo transporterte korn fra havna til møller på Grünerløkka og Sandaker. Den var operativ fra 1918 til 1967.
Bjølsen Valsemølle
[rediger | rediger kilde]Bjølsen Valsemølle fikk kornet sitt fra Vippetangen, omtrent fem kilometer unna. All transport med korn til mølla skjedde først med hest, og i 1900 hadde mølla 55 hester på stallen. Hver vogn hadde to hester og lass på rundt 20 sekker på 100 kilo hver. Turen fram og tilbake tok rundt to timer, og omkring 180 tonn korn ble fraktet til mølla hver dag på denne måten.[1]
Etter århundreskriftet ble det fokus på hvordan man kunne effektivisere denne transporten. I 1899 hadde Bjølsen Valsemølle sett på muligheten for at Kristiania kommunale sporveie kunne frakte kornet. I 1901 fikk mølla anlegge elektrisk kornlosseapparat på Vippetangen så lenge andre kornimportører også fikk benytte det mot en avgift. I 1902 ble det brudd i forhandlingene med Kristiania kommunale sporveie som krevde ei avgift som mølla ikke kunne godta. Bjølsen kom fram til at det ville bli billigere å fortsette med hestetransport enn med sporvei.[1]
I 1908 kjøpte mølla inn en firmabil fra Sveits, men det var ikke særlig vellykket å transportere korn med den. Etter hvert ble forhandlingene med Sporveien og kommunen tatt opp igjen, men det var først under krigen at det ble fart i prosessen. I 1918 fikk Bjølsen Valsemølle støtte av provianteringsdirektøren, og i juni 1918 ga bystyret grønt lys for at Kristiania Sporveisselskap «som en provisorisk foranstaltning tillates at transportere indtil videre korn med sporveien fra Vippetangen til Bjølsen Valsemølle.[1] Den 7. oktober var kontrakten mellom sporveien og Bjølsen Valsemølle undertegnet.
Oppstart
[rediger | rediger kilde]Trikken begynte å frakte korn fra 1918. De første årene ble det benyttet ombygde gamle trikker - fire ombygde motorvogner med plass til fem tonn korn, samt tre spesialbygde tilhengere med plass til åtte tonn.[2] Korntrikken ble ikke en provisorisk foranstaltnings slik byrådet hadde forutsatt.[1] Senere ble de gamle trikkene byttet ut med spesialbygde motorvogner med plass til 20 tonn hver.[2]
Den første tiden ble kornet kun kjørt fra kaia på Vippetangen opp til Bjølsen Valsemølle på Sandaker. Fra 1953 begynte man også å kjøre korn til Nedre Foss mølle, via et sidespor fra trikkelinjen opp over Grünerløkka.
Lasting og lossing
[rediger | rediger kilde]Selve lastinga foregikk ved at trikken kjørte inn i silobygningen, hvorpå det ble fylt på korn gjennom luker i vogntaket. Trikkeledningen kunne av den grunn ikke henge rett over sporet, og var forskjøvet til siden. Strømtilførselen inne i siloen skjedde gjennom ei gammeldags trolleystang med trinser. Korntrikkene hadde både vanlig strømavtaker og trolleystang. Framme ved mølla ble kornet tømt gjennom luker i gulvet.[2] Lastinga og lossinga tok bare noen få minutter, og på et vanlig skift kunne de to vognene frakte til sammen 320 tonn. Kjørte man hele døgnet, var det mulig å klare 1000 tonn.[2]
Nedleggelse
[rediger | rediger kilde]
Både Bjølsen Valsemølle og Sporveien var godt fornøyde med løsningen. Kornkjøringa var den mest lønnsomme kjøringa Sporveien hadde.[4] Imidlertid var veiutbygginga rundt Vippetangen slik at trikkesporene måtte fjernes. I 1960 ble det bestemt at trikkelinjene skulle legges ned, og i 1961 fikk mølla melding fra Sporveien om at korntransporten ikke kunne forsette lenger.[omstridt ] Passasjertrafikken til Vippetangen ble nedlagt i august 1964. I september 1965 sa mølla opp kontrakten om kornkjøring: «Da en overgang til korntransport pr. bil før eller senere må bli aktuelt, har vi nå bestemt oss for like godt å ta skrittet straks.»[1] På dette tidspunktet var biler og tanker allerede bestilt, og forhåndsutregninger tilsa at transporten i tank ville bli billigere enn trikkekjøring videre.[1] Korntrikken holdt på noen år til, til 15. februar 1967.[2] Året etter sto utrangerte korntrikker klar for hugging på «Tippen» ved Vålerenga trikkestall.[5][6][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Nordvik, Helge W. (red.) (1984). Rent mel i posen. Universitetsforlaget. s. 94–96. ISBN 8200068277.
- ^ a b c d e Fristad, Hans Andreas (1990). Oslo-trikken. Gyldendal. s. 101–102. ISBN 8205190844.
- ^ Leif Gjerland: Korntrikken i Grünerløkka studenthus, Aftenposten 7. september 2010
- ^ «Korntrikken på fallrepet». Arbeiderbladet. 10. januar 1966. s. 3.
- ^ «Utrangert korntrikk nr. 354 på «tippen» ved Vålerenga trikkestall», digitaltmuseum.no
- ^ «Oslos to korntrikker på huggesporet, også kalt "Bringebærsporet", Vålerenga trikkestall. Fremst vogn 355, bak nr 354», digitaltmuseum.no
- ^ «Utrangerte sporvogner avventer hugging. Vogn 89 til venstre og korntrikk 355 står på hvert sitt "bringebærspor" ved Vålerenga trikkestall», digitaltmuseum.no
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Korntrikken 1967 (video på YouTube)
