Ytteren
| Ytteren | |||
|---|---|---|---|
 Fylkesvei 810 som passerer gjennom Ytteren like etter Selforssjøen bru | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Rana | ||
| Postnummer | 8614 | ||
| Befolkning | 2440[a] (2008) | ||
| Høyde o.h. | 41 meter | ||
 Ytteren 66°21′00″N 14°08′00″Ø | |||
Ytteren er en bydel av Mo i Rana i Rana kommune, på Helgeland i Nordland fylke. Bydelen befinner seg 7.2 km nord for bykjernen, på nordsiden av Ranfjorden.
Ytteren har vokst sammen med Båsmoen, som ligger i en avstand av 0.2 km i sørvest. De to bydelene blir noen ganger samlet betraktet som et nordlig forsted til Mo i Rana.
Bydelen grenser mot Selfors i vest og mot Ranfjorden i sør. Nordvest for Ytteren ligger Yttrafjellet, og i nordøst ligger Risfjellet. I 2008 hadde Ytteren 2 440 innbyggere.
Ytteren tilhørte Mo herred fra 1838 til 1923, og Nord-Rana kommune fra 1923 til 1964, før bydelen i 1964 ble hørende til Rana kommune.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Ytteren er en bydel[1] av Mo i Rana. Bydelen befinner seg 7.2 km nord for bykjernen,[2] på nordsiden av Ranfjorden. Båsmoen, som er et delområde i Rana kommune, består av syv grunnkretser. To av disse grunnkretsene er Ytteren østre og Ytteren vestre.
Ytteren har vokst sammen med Båsmoen, som ligger i en avstand av 0.2 km i sørvest.[3] De to bydelene blir noen ganger samlet betraktet som et nordlig forsted til Mo i Rana.[4]
Bydelen grenser mot Selfors i vest og mot Ranfjorden i sør. Nordvest for Ytteren ligger Yttrafjellet, og i nordøst ligger Risfjellet.
I nord har stedet veiforbindelse til Ytterlendingen på sørsiden av Langvatnet.
Begynnelsen av Ranfjorden former på sett og vis Ytteren. Øst for Selforsbrua ligger Fossetangen og Selforssjøen. Dette er området hvor Ranelva flyter ut i fjorden, etter sin lange vandring nedover fra Saltfjellet (se også artikkelen Gubbeltåga). Dette området tilhører Selfors. Vest for brua begynner Ranfjorden og Ytteren.
Fylkesvei 810[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Fylkesvei 810
Fylkesvei 810 (Fv810) passerer gjennom Ytteren. Før 1. januar 2010 var veien en del av riksvei 12. Frem til sommeren 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 12. Sitt nåværende navn fikk veien i forbindelse med kommunereformen og regionreformen i 2020.[5]
Veien knytter bydelen sammen med Båsmoen, Alteren og bygda Utskarpen i vest. Der fortsetter den og skifter navn til fylkesvei 17 («kystriksveien»).
I sørøst passerer trafikken over Selforssjøen bru, som ble åpnet på 1990-tallet. Før åpningen av denne brua gikk trafikken gjennom Selfors og forbi Selforssjøen. Sør for denne brua er Ytteren knyttet sammen med Mjølan i Mo i Rana, med E6 og med Europavei 12 til Sverige.
-
Selforssjøen bru sett fra Ytteren -
Selforssjøen bru sett fra Mjølansiden
Historiske bygninger[rediger | rediger kilde]
Sjøbakken[rediger | rediger kilde]
Huset i Sjøbakken er et historisk trehus, som er synlig fra fylkesvei 810. Adressen er Jonas Buddes vei 11. Huset har en grunnflate på 140 m² fordelt på to etasjer, pluss et innredet loft. Tomta er på nesten 5 mål, men mye av den består av skråningen mot Yttrabekken.[6]
Huset ble satt opp rundt 1870 av handelsmannen Anders Hansen (1835–1920). Tømmeret som ble brukt kom fra et nedlaftet hus på Selfors.[6] Anders Hansen ble født 10. juli 1835 på Mo. Under folketellingen i 1910 hadde huset bostedsnr 64, matrikkelnr/gårdsnr 131 og løpenummer 7, og Anders var boende der under tittelen «parceleier og kjøbmand». Han bodde sammen med Elise Hansen (født 23. november 1876 på Mo) som var «husholderske, butikjomfru» og Bernthine Johansen (født 25. november 1872 på Mo) som var «tjenestepike».[7]
Anders Hansen drev landhandel i bygget fra midten av 1870-tallet. På slutten av 1800-tallet var han i en periode den største handelsmannen på Ytteren. Han drev så stort at han etter hvert bygde på huset for å drive butikk. Rundt år 1900 var Hansen den rikeste i bygda, etter Lars Aagaard Meyer og Peder Pedersen på Mo. Butikken i huset ble drevet frem til 1947 og erstattet av Samvirkelaget.[6]
I 1888 flyttet lokalene til poståpneriet på Ytteren opp til Sjøbakken og ble betjent fra kontoret til Anders Hansen og butikkbygningene der. I april 1948 ble kontoret til postkontoret flyttet til det gamle Samvirkelaget.[8]
Etter Anders Hansens bortgang, har huset hatt flere eiere. Anders Hansen fikk en datter sammen med sin tjenestepike. Datteren vokste opp på gården Forsenget, på sørsiden av Dalselv. Hun returnerte senere for å overta eiendommen hvor hun drev forretningen videre sammen med sin mann. Eiendommen ble videre skjøtet over i 1963.[6]
I 1972 ble huset restaurert og sto ferdig i 1978. Høsten 1979 ble det kjøpt av overlege Frode Viste Ringheim (f. 1940), kirurg ved Rana Sykehus. Huset var hjemmet til Frode og hans kone 'Tina' Anna Katrina, men ble solgt i juni 2021.[6]
Tina Ringheim var utdannet tannpleier, men fra 1980 til 1988 drev hun også butikken Ytrabua i bygningen. Hun solgte husflid, gaveartikler og litt klær, men også Rais-ovner.[6]
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Borettslag[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Helgeland Boligbyggelag
Det finnes to borettslag på Ytteren som drives av Helgeland Boligbyggelag. Frem til 13. mars 2024 ble de drevet av Mo og Omegn Boligbyggelag.
- Rana kommunale borettslag ligger i Sankthansveien og Mølnhusdalen og ble opprettet den 23. april 1969. Boligmassen består av 7 stk 2-roms leiligheter i eneboliger.
- Ytteren borettslag ligger i Yttraskarveien og ble opprettet den 10. desember 2007. Boligmassen består av 10 enheter fordelt på en 6-mannsbolig og en 4-mannsbolig.
Ytteren skole[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Ytteren skole
Ytteren skole er en barneskole i Langdalen 110. Tidligere var den avgiverskole til Båsmo ungdomsskole og Selfors ungdomsskole. Høsten 2019 ble den avgiverskole til Rana ungdomsskole.
Ytteren miljøbarnehage[rediger | rediger kilde]
Ytteren miljøbarnehage er en offentlig barnehage som ble stiftet i 1990. Den holder til i Hopmoen 1, og har et samlet oppholdsareal på 329 m², noe som gir 6,5 m² per barn. Den har tre avdelinger: Regnbuen, Tusenbeinet og Knerten (2-åringer).[9][10]
Ytteren kirke[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Ytteren kirke
Ytteren kirke befinner seg i Kirkebakken 6. Byggverket er av tegl og er konstruert i en rektangulær form og i en funksjonalistisk stil. Arkitekt var Nils Toft. Kirken ble vigslet den 4. september 1977 av biskop Bjarne Odd Weider (1913–1985) i Sør-Hålogaland bispedømme. Den ble ombygd og restaurert i årene 1999 og 2000.
Bossmo & Ytteren Idrettslag[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bossmo & Ytteren Idrettslag
Bossmo & Ytteren Idrettslag ble grunnlagt 9. februar 1908 og er Nord-Norges nest største idrettslag. Selve navnet gjenspeiler den tradisjonelle samhørighet til bydelene Båsmoen og Ytteren. Idrettslaget driver hoppbakken Tømmerhågen på Ytteren, og kunstgressbanen Ytteren fotballstadion. Hoppbakken stod ferdig i 1911.
-
Stadion -
Banen sett fra hjørneflagget -
Klubbhuset
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Langvatn kraftverk[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Langvatn kraftverk
Langvatn kraftverk er et vannkraftverk i Rana kommune som eies av Statkraft. Det ble bygd i 1964. Kraftverket utnytter en fallhøyde på maksimalt 43,7 meter over havet fra Langvatnet og ned til Ranelva ved dennes utløp i Ranfjorden. Fallhøyden kan reguleres mellom 43,8 og 41 moh.
Det har sin kraftstasjon i Nesnaveien 54, og er det første man møter når man ankommer Ytteren – enten fra Selfors i øst eller via Selforssjøen bru fra Mjølan til Ytteren i sør.
-
Langvatn kraftverk -
Langvatn kraftverk -
Bekken som renner fra Langvatn kraftverk ut i Ranfjorden
Posten på Ytteren[rediger | rediger kilde]
Da «Frimerkets Dag» ble arrangert i Mo i Rana i 1995, utga Norsk Filatelistforbund en artikkel om Posthistorien til Rana, som var skrevet av lokale medlemmer.[11]
YTTEREN poståpneri, i Mo prestegjeld, Nordre Helgeland fogderi, ble opprettet den 1. juli 1880. Det var inntil videre underlagt Namsos postkontor. Jamfør Postens sirkulære nr. 14 av 14. juni 1880.[12]
Den 1. juli 1886 ble poståpneriet underlagt Bodø postkontor. Jamfør Postens sirkulære nr 14 av 25. juni 1886. Den 1. april 1907 ble poståpneriet deretter underlagt Mo postkontor ved sirkulære nr 7 av 18. februar 1907. Det ble omdannet til underpostkontor den 1. oktober 1973, gjennom postens sirkulære nr 41 av 31. oktober 1973. Deretter ble det omdefinert til postkontor C den 1. januar 1977, av postens sirkulære nr 35 av 10. desember 1976.[12]
Navneformen YTTEREN ble endret til YTTEREN I HELGELAND i sirkulære nr 24 den 12. oktober 1886. Poståpneriet fikk tilbake sitt opprinnelige navn YTTEREN den 1. januar 1945, ved sirkulære av 22. desember 1944.[12]
Den 18. mars 1968 ble poståpneriet tildelt postnummeret 8614 YTTEREN. Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1. mars 1999 fikk postboksadressatene tildelt postnummeret 8609 YTTEREN. 1. oktober 2004 ble postnummeret endret til 8614 MO I RANA, mens postboksadressatene fikk endret adressen til 8609 Ytteren, MO I RANA.[12]
Posten utsendte intet sirkulære om nedleggelsen av Ytteren postkontor, men omdannet det til en underfilial av Mo postkontor. Etter nedleggelsen av postkontoret på Båsmoen den 5. mai 1997, ble postkontoret drevet av vikarer fra Mo postkontor, frem til nedleggelsen den 7. mai 1999.[12] Etter nedleggelsen ble ansvaret for post og pakkehåndtering overført til post i butikk hos PRIX på Ytteren; den 1. mars 2001 skiftet butikken navn til Coop Prix, og 23. mars 2011 ble dette en avdeling av Coop Extra.
Datostempel ble tilsendt poståpneriet i 1887. Det var av 2-rings type med tverrbjelker i indre ring. Før den tid ble trolig frimerkene merket med et blekk-kryss.[12]
De først kjente årlige poståpnerlønninger var i 1885 kr 100,-, i 1888 kr 120,-, i 1909 kr 200,-, i 1913 kr 250,- og fra 1917 kr 350,-. Fra 1. juli 1917 ble det gitt midlertidig dyrtidstilllegg med 50% av lønnen.[12]
Poståpneriet hadde i starten i 1880 sine lokaler i Yttrastrand, som lå på samme sted hvor det senere alders- og sykehjemmet ligger. I 1888 ble lokalene flyttet opp til Sjøbakken og betjent fra kontoret til Anders Hansen og butikkbygningene der. I april 1948 ble kontoret til postkontoret flyttet til det gamle Samvirkelaget. Og 30. mars 1987 flyttet postkontoret inn i de nye butikklokalene til Samvirkelaget.[8]
Ytteren har en sentral plass i Ranadistriktet, og poståpneriet ble også brukt av folk utenfra. Beboerne i Langvassgrenda, Røvassdalen og Rausandaksla tok seg ned Ranelva og inn i Langvassåga. Derifra rodde de med båt over Langvatnet til Yttra-Lenninga. Etter utbyggingen av Langvatnet i 1964 økte også postmengden, ettersom det ble mer folk på Ytteren. De første årene kom posten med båt fra Båsmokaia. Etter krigen gikk det mer over til jernbanen. Posten kom da vanligvis med rutebilene til Ytteren.[8]
| Dato | Status |
|---|---|
| 1. april 1907 | Underlagt Mo postkontor |
| 1. oktober 1973 | Underpostkontor |
| 1. januar 1977 | Postkontor C |
| Dato | Postnummer |
|---|---|
| 18. mars 1968 | 8614 YTTEREN |
| 1. mars 1999 | Postboksadressatene: 8609 YTTEREN |
| 1. oktober 2004 | 8614 MO I RANA Postboksadressatene: 8609 Ytteren, MO I RANA |
| # | Poståpnere | Fra | Til |
|---|---|---|---|
| 1. | Handelsmann John Olsen (1838–1917) |
1. juli 1880 | 30. juli 1888 |
| 2. | Handelsmann Anders Hansen (1835–1920) |
1. august 1888 | 14. juli 1919 |
| 3. | Kristian Martin Nilsen-Sjaanes (1873–1944) |
15. juli 1919 | 10. august 1943 |
| 4. | Bjarne Bang Granlund (1913–1989) |
11. august 1943 | 31. desember 1980 |
| 5. | Kari Synnøve Grønskag (1933–2014) |
1. januar 1981 | 7. mai 1999 |
| – | Vikarer: Birgit Jensen Birgit Mora Hopaneng Lisbeth Enid Lunde Bodil Granlund (1957–2009) (to vikarer arbeidet daglig) |
5. mai 1997 | 7. mai 1999 |
Mo i Rana trafikkstasjon[rediger | rediger kilde]
Mo i Rana trafikkstasjon er Ranas avdeling av Statens vegvesen. Det hadde tidligere sitt kontor på Ytteren, vegg i vegg med Helgeland Bilservice AS. Dette kontoret ble i april 2009 flyttet til Svortdalen 21, langs E6 øst for bykjernen i Mo i Rana.
-
Helgeland Bilservice AS
Brillehuset Optiker Guttormsen AS[rediger | rediger kilde]
Dette var en lokal optiker, som holdt til i Gammelveien 11b på nordsiden av fylkesvei 810. Forretningen ble stiftet 15. mai 1997 og ble registrert 14. august 1997. Den ble meldt konkurs 11. oktober 2023.[13]
Optikerne Odd-Arne Guttormsen og Betina Mogensen etablerte seg 3. mai 2023 i Brillehuset Sandessjøen. Brillehuset Sandessjøen befinner seg i Torolv Kveldulvsons gate 30 i Sandnessjøen. Det ble grunnlagt 27. april 2018 og ble registrert 11. mai 2018.[14]
Ytteren Sykehjem[rediger | rediger kilde]
Ytteren Sykehjem er et somatisk aldershjem og sykehjem i Gammelveien 1. Det ble etablert 23. februar 1995.[15] Bygningen har historisk verdi av flere grunner. I 1876 ble «Venstre-foreningen i Ranen» grunnlagt i bygningen med Jon Olsen Selfors (1838-1917) som leder. Dette er den lokale avdelingen av det sosialliberale partiet Venstre, og det var åtte år før etableringen av partiet på landsbasis.
Fra 1. juli 1880 til 1888 ble bygningen også brukt av det første poståpneriet på Ytteren.[8]
Ditt Apotek Ytteren[rediger | rediger kilde]
I Gammelveien 11 på nordsiden av fylkesvei 810, finner vi apoteket Ditt Apotek Ytteren. Apoteket startet opp 16. oktober 2006.[16]
Ytteren legesenter[rediger | rediger kilde]
Ytteren legesenter AS er et legesenter som befinner seg i Gammelveien 11 D på nordsiden av fylkesvei 810. Det ble grunnlagt 6. januar 2010 og ble registrert i foretaksregisteret som aksjeselskap 22. februar 2010.[17]
Esso Ytteren[rediger | rediger kilde]
I Gammelveien 9 på nordsiden av fylkesvei 810, ligger bensinstasjonen Esso Ytteren veiservice. Det juridiske navnet er Ytteren Autosenter AS. I sin nåværende form ble aksjeselskapet grunnlagt 12. august 2019.[18]
-
Esso Ytteren -
Esso Ytteren -
Esso Ytteren
KIWI Ytteren[rediger | rediger kilde]
KIWI Midt-Norge AS avdeling 106 Ytteren er en dagligvareforretning i Gammelveien 13 på nordsiden av fylkesvei 810. Bedriften ble grunnlagt 27. april 2006, og holder til i en 492.7 m² stor bygning.[19]
-
Coop Prix og Kiwi -
Kiwi
Coop Extra[rediger | rediger kilde]
Historien til samvirkelagene på Båsmoen, Ytteren og Alteren henger sammen, og viser hvor uadskillelige bydelene er. På Alteren ble samvirkelaget nedlagt i september 1970. På Båsmoen ble det nedlagt 30. mars 1987, slik at bare butikken på Ytteren ble igjen nord for Ranfjorden.
Ytteren Samvirkelag startet opp i april 1948 som en filial under Båsmo Samvirkelag. Filialens bestyrer var Bjarne Bang Granlund (1913–1989), og han eide huset som filialen startet opp i. Mo og Nord-Rana samvirkelag ble slått sammen den 1. januar 1962 til Rana samvirkelag. I denne strukturen fikk Ytteren status som egen avdeling: Avdeling 11, Ytteren Samvirkelag.[20]
I 1963 og 1964 foretok Granlund utbygging av lokalene, slik at avdelingen fikk større plass. I 1964 ble det kjøpt en tomt på Ytteren, i det som nå er Gammelveien 11 på nordsiden av fylkesvei 810, men uavklarte reguleringsforhold hindret bygningen av et nybygg. Det uavklarte forholdet var om tomten skulle brukes til bebyggelse eller jordbruksformål. Frem til 1967 ble lagets lokaler også benyttet til ekspedisjon for Helgeland Bilruter.[20]
På midten av 1970-tallet var Ytteren i sterk vekst på grunn av mange nye eneboliger. Omsetningen fordoblet seg fra 1975 til 1979, men lokalene ga ingen mulighet til å yte kundene full service. I 1979 satte man opp en midlertidig butikkbygning som var ment å vare i 5 år, til reguleringsforholdene var avklart. Dette var en prefabrikkert elementbygning på 250 m².[20]
I 1985 var planene for 1. byggetrinn klare, med to dagligvarebutikker og en flerbrukerfløy for post i butikk, postbanken, etc. Samvirkelaget fikk 300 m², som senere kunne utvides til 1000 m². Åpningen av det nye bygget skjedde 30. mars 1987, og på samme dato ble den gamle butikken stengt. Avdelingen på Ytteren fikk en ferskvareavdeling, med ferske kjøtt- og fiskevarer og ferdig tillagede middagsretter.[20]
Ytteren hadde følgende bestyrere, i løpet av sin eksistens:[20]
| # | Bestyrere | Fra | Til |
|---|---|---|---|
| 1. | Bjarne Bang Granlund (1913–1989) Filial av Båsmoen samvirkelag |
April 1948 | 1962 |
| Avdeling 11 | 1962 | 1971 | |
| 2. | Fredrik Olsen (–) |
1971 | 1977 |
| 3. | Geir Liasjø (–) |
1977 | 1980 |
| 4. | Sverre Bjørnmyr (1955–) |
1981 | 1987 |
| 5. | Trygve Sliper (–) |
1987 |
Butikken ble en del av lavpriskjeden PRIX den 23. februar 1995; den 1. mars 2001 skiftet det navn til Coop Prix.[21] Den 23. mars 2011 ble butikken omdannet til Prix Extra. Det skjedde etter at lokalene var utvidet til 1152 m². Den 10. mars 2011 ble Coop Prix på Gruben omdannet til Prix Extra,[22] og butikken på Ytteren var den andre i Rana som gjennomgikk samme forandring.[23] Det offisielle navnet er dagligvareforretningen COOP Midt Norge Sa avdeling 136 Extra Ytteren.
Skeidar Mo i Rana[rediger | rediger kilde]
På sørsiden av Fylkesvei 810, ut mot Ranfjorden, ligger Mo i Ranas avdeling av møbelkjeden Skeidar. Den ligger i samme bygg som veikroen 3amici. Adressen er Nesnaveien 63.
-
Skeidar Mo i Rana, sett fra vest -
Skeidar Mo i Rana -
Ytteren Solarium
Ytteren Solstudio[rediger | rediger kilde]
I samme bygget som Skeidar og 3amici (Nesnaveien 63) ligger Ytteren Solstudio. Dette er et solarium og har samme adresse.
3amici[rediger | rediger kilde]
På sørsiden av Fylkesvei 810 («kystriksveien»), i Nesnaveien 63 ut mot Ranfjorden, lå tidligere veikroa Fregatten Ytteren.[24]
Kroa brukte beliggenheten ved sjøen og utsikten over den nordlige delen av Ranfjorden som sitt varemerke. Baren i andre etasje var oppkalt etter havguden Neptun i romersk mytologi. Og kroa var oppkalt etter skipstypen Fregatt.
Kroa ble etter hvert en 2. generasjons familiebedrift. Den ble opprettet som enkeltmannsforetak den 21. mai 2001 under navnet Fregatten Kebabhus Baran med Hasan Baran som innehaver. Familiebedriften har også drevet restaurant i Holmen Vest senter siden 1995.[25][26]
I 2016 overtok sønnen Paul Mehmet Baran (f. 1992) veikroa fra foreldrene og ble daglig leder. Aksjeselskapet Fregatten Ytteren AS (organisasjonsnummer 930 870 528) ble grunnlagt 5. februar 2016.[24] Bedriften ble slått konkurs 21. februar 2023.[24]
Kroa hadde 80 sitteplasser og uteservering på sommeren, fjordutsikt, gratis parkering og var handikapvennlig. Konseptet var en uformell og familievennlig spiseplass. Fregatten solgte alkohol, kaffe, salater, pizza, kebab, hamburger, andre kjøttretter, småretter og snacks.[25] I 2. etasje var det et lokale med plass til 40-45 gjester som kunne leies til barnebursdag, minnestund, kurs og bedriftskvelder. Dette lokalet var siden høsten 2019 innrettet som en pub («Neptun bar»). Det var også utstyrt med prosjektor, flippovertavle, lydanlegg, bar, toalett og veranda.[27][28]
Den 23. juni 2023 åpnet nye eiere dørene for en ny pizzarestaurant. Den heter 3amici, «tre venner», og ble grunnlagt av Vegar Bergli, Ken Ronnie Eilertsen og Stefno Momo.[29][30] Restauranten ble stiftet 7. mars 2023, og ble registrert 2. mai 2023.[31] Den promoterer seg som en italiensk bydelsrestaurant med god utsikt mot fjorden.[32]
-
Veikroa sett fra inngangen i vest -
Samme inngang. Kroa har fått «Neptun bar» i 2. etasje -
Kroas plassering langs sjøsiden -
Bilde fra sjøsiden eller nordsiden av Ranfjorden
Folketall[rediger | rediger kilde]
Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Ytteren:
| År | Folketall |
|---|---|
| 1998 | 2 535 |
| 2000 | 2 560 |
| 2001 | 2 568 |
| 2002 | 2 559 |
| 2003 | 2 534 |
| 2004 | 2 552 |
| 2005 | 2 523 |
| 2006 | 2 481 |
| 2007 | 2 450 |
| 2008 | 2 440 |
Noter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ytteren (Bydel) Plassholdere, kulturnav.org, besøkt 20. januar 2017
- ^ Avstand Ytteren – Mo i Rana, Google.no, Goggle maps, besøkt 20. januar 2017
- ^ Avstand Ytteren – Mo i Rana, Google.no, Goggle maps, besøkt 16. september 2018
- ^ Store norske leksikon. «Båsmoen» (norsk). Besøkt 22. desember 2011.
- ^ Endringer i vegnettet 2019, Statens vegvesen, 24. mai 2019
- ^ a b c d e f Karina Solheim: Historisk trehus. Ytteren. Rana. Huset til Frode og Tina Ringheim var hjemmet til en av Ranas rikeste menn på 1800-tallet., Rana Blad, 17. juni 2021 kl 19:48, oppdatert 11. februar 2022 kl 14:42
- ^ Folketellingen 1910: Tellingskrets: 011 Ytteren, Bosted land: 0064 Sjøbakken
- ^ a b c d Ytteren Postkontor 100 år i dag, Rana Blad, 1. juni 1980
- ^ Ytteren miljøbarnehage (kommunal), rana.kommune.no, besøkt 6. juni 2024
- ^ Ytteren barnehage, barnehagelisten.no, besøkt 6. juni 2024
- ^ Poststeder i gamle Nord Rana, av Robert Stenmann og Magne Aga, Filatelistisk Årbok 1995, Norsk Filatelistforbund, SB-7319-125-7, ss. 42-56.
- ^ a b c d e f g 8614 YTTEREN (Poståpneri), KulturNav, Poststedsdatabasen Maihaugen, Stiftelsen Lillehammer Museum
- ^ Brillehuset Optiker Guttormsen AS, proff.no, 2023
- ^ Brillehuset Sandnessjøen AS, Org nr 920 842 755, proff.no
- ^ Ytteren Sykehjem, regnskapstall.no, besøkt 3. juni 2024
- ^ Ditt Apotek Ytteren, Org nr 983 141 838, Bedr nr 990 394 318, proff.no
- ^ Ytteren Legesenter AS, Org nr 995 164 590, proff.no, besøkt 4. juni 2024
- ^ Esso Yttern, gulesider.no
- ^ Kiwi Ytteren, proff.no, besøkt 4. juni 2024
- ^ a b c d e Ivar Hartviksen: Rana Samvirkelag gjennom 75 år, «Avdelingene i Rana Samvirkelag, Avdeling 11, Ytteren», Utgitt ved 75-årsjubileet av Rana Samvirkelag, Rana Blads trykkeri, 1987, s. 80-81, ISBN 82-991568-0-7
- ^ COOP Midt Norge Sa avd 136 Extra Ytteren, Org nr 938 786 054, Bedr nr 973 185 349, proff.no, besøkt 4. juni 2024
- ^ Klart for Coop Extra i Mo i Rana, dagligvarehandelen.no, 8. mars 2011 kl 23:00, oppdatert 22. april 2022 kl 08:51
- ^ Kjell Evensen: Klart for Extra nummer to, dagligvarehandelen.no, 23. mars 2011 kl 23:00, oppdatert 11. desember 2014 kl 07:58
- ^ a b c Fregatten Ytteren AS Konkursbo, proff.no, besøkt 9. juni 2023
- ^ a b Om Fregatten Ytteren. Fregatten Ytteren sikrer et godt miljø. Ta en tur innom!, bedriftens hjemmeside, besøkt 9. juni 2023
- ^ Brønnøysundsregistrene. Kunngjøringer. FREGATTEN KEBABHUS BARAN, w2.brreg.no, 21. mai 2001
- ^ Lei Vårt Lokale. 2. etasje, bedriftens hjemmeside, besøkt 9. juni 2023
- ^ Ann Kristin Kjærnli: Fregatten åpner pub i andre etasje Arkivert 9. juni 2023 hos Wayback Machine., ranano.no, 13. august 2019 kl 19:30
- ^ Ken Ronnie, Stefano og Vegar åpner dørene: – Det vi satser på, er en autentisk italiensk meny, Rana Blad, 23. juni 2023
- ^ Utelivet har grunn til å smile. Flere steder i Rana er det nå nødvendig å bestille bord: – Det virker som det er et stort oppsving, Rana Blad, 23. juni 2023
- ^ Amici AS Org nr831 320 052, proff.no, 7. mars 2023
- ^ 3Amici Om oss, 3amici.no, besøkt 11. desember 2023
