Hopp til innhold

Kunstgress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moderne kunstig gress, (Alfheim stadion, Tromsø)
Stadion Wals-Siezenheim i Salzburg er blant de fotballbaner som har kunstgress.

Kunstgress er et underlag for blant annet sportutøvelse. Det vanligste er på fotballbaner og landhockeybaner, men kunstgress forekommer stadig oftere også på golfbaner, tennisbaner og andre anlegninger som hager, altaner, terrasser, lekeplasser med mer.[trenger referanse]

Forurensningskilde

[rediger | rediger kilde]

Kunstgressbaner er den nest største kilden til spredning av mikroplast til naturen.[1] I juli 2019 rapporterte norske medier at EU av miljøhensyn ville forby kunstgress fra 2022.[2] Like etter opplyste de samme mediene at EU hadde gått ut og erklært at unionen ikke hadde vedtatt noe slikt forbud.[3]

Kokosnøttfiber og kork brukes som alternativ til gummigranulat.[4]

Den første fotballbanen i Norge som fikk kunstgressdekke var Harstad stadion, offisielt åpnet 15. oktober 1977.[5]

I Norge kan fotballklubber selv velge om de vil ha natur- eller kunstgress, dette gjelder i alle divisjoner.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kunstgressbaner - forslag til skjerpet regelverk - Miljødirektoratet». Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency. Besøkt 22. juli 2019. 
  2. ^ «EU vil forby kunstgress fra 2022: – Da må vi starte med en annen idrett». www.vg.no. 22. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. 
  3. ^ «EU tilbakeviser planer om kunstgress-forbud: – Ikke sant». www.vg.no. 23. juli 2019. Besøkt 23. juli 2019. 
  4. ^ Først på Sørlandet: MK skal spille på fiber fra kokosnøtter og oppsmuldrede vinkorker. fvn.no. Besøkt 9. juli 2020.
  5. ^ «Harstad Idrettslag». Harstad Idrettslag (på norsk). Arkivert fra originalen 22. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. 
  6. ^ Norges fotballforbund – Generelt om naturgressanlegg Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine., besøkt 27. juni 2011.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]