Wulf og Eadwacer

Wulf og Eadwacer er et angelsaksisk (gammelengelsk) dikt av en ukjent dikter som er bevart kun i Exeterboken, og dateres tilbake til en gang før andre halvdel av 900-tallet da Exeterboken ble skrevet ned. Diktet er sannsynligvis langt eldre, kanskje fra 700-tallet.

Unikt angelsaksisk dikt

Diktet er skrevet i en variasjon over tradisjonelle angelsaksiske poesi. Det er det ene av kun to slike dikt som har et refreng (det andre er Deor), og det har også en del unike variasjoner i versemålet (se heksameter). Wulf og Eadwacer er også det en av kun to dikt hvor fortelleren i førsteperson er grammatikalsk identifisert som en kvinne, det andre diktet er Hustruens klagesang (The Wife's Lament), som Wulf og Eadwacer til dels også minner om. Det synes som en lidenskapelig klage fra en kvinne atskilt fra sin elsker. Det er altså en form for kjærlighetsdikt, og angelsakserne trodde på romantisk kjærlighet. Sammen med Hustruens klagesang kan Wulf og Eadwacer også bli betraktet som en kvinnesang eller frauenlieder.

Mens de fleste tekstene i Exeterboken er hovedsakelig kristne er Wulf og Eadwacer helt og holdent verdslig, kanskje også et før-kristent dikt, men det uttrykker uansett menneskelige følelser og forhold i et almen vesen. Det har tradisjonelt blitt karakterisert som en elegi, en klagesang, skjønt denne sjangerinndelingen er blitt utfordret ved å peke på at nær alle angelsaksiske poesi er preget av en elegisk, melankolsk undertone. Det er eksempelvis klare elegiske partier i Beowulf uten at diktet av den grunn betraktes som en elegi

Innhold

Til tross for diktets korte lengde, rundt 19 linjer, inkludert refrengene, er det vanskelig å tolke grunnet sin knappe og dunkle form med antydninger til en fortelling som ikke lenger er kjent for oss, men som kan ha vært velkjent for tilhørerne i diktets samtid. Det blir antagelig sunget eller forfalt av en kvinne (rēotugu) som blir holdt fange på en øy av en mann ved navn Eadwacer mens Wulf, hennes kjæreste eller ektemann, lever i landflyktighet som lovløs, kanskje forfulgt av kvinnens eget folk. Kvinnen er tilsynelatende slitt mellom de to, «Wulf» og «Eadwacer», kanskje hun både elsker og hater dem begge. Fortelleren refererer også til «Uncerne earne hwelp», «valpen til oss to», som hun har fått med enten den ene eller den andre av mennene, men kanskje mest sannsynlig med Wulf, og som vil bli fraktet inn i skogen, «bireð Wulf to wuda». Det er en mulig hentydning til at også barnet vil ende opp i villmarken, slik som Wulf eller kanskje sammen med Wulf?

Diktet er vanskelig å tolke og overstående lesning er bare en av mange. En forsiktig antydning er at en navnløs kvinne elsker en mann ved navn Wulf som lenge har vært fraværende. I mellomtiden blir holdt som hustru eller frille av en annen mann, Eadwacer. Kvinnen klager over sin situasjon og skriker ut sin klage mot Eadwacer.

Angelsaksisk original Leodum is minum ..... swylce him mon lac gife; willað hy hine aþecgan, ..... gif he on þreat cymeð. Ungelic is us. Wulf is on iege, ..... ic on oþerre. Fæst is þæt eglond, ..... fenne biworpen. Sindon wælreowe ..... weras þær on ige; willað hy hine aþecgan, ..... gif he on þreat cymeð. Ungelice is us. Wulfes ic mines widlastum ..... wenum dogode; þonne hit wæs renig weder ..... ond ic reotugu sæt, þonne mec se beaducafa ..... bogum bilegde, wæs me wyn to þon, ..... wæs me hwæþre eac lað. Wulf, min Wulf, ..... wena me þine seoce gedydon, ..... þine seldcymas, murnende mod, ..... nales meteliste. Gehyrest þu, Eadwacer? ..... Uncerne earne hwelp bireð Wulf to wuda. þæt mon eaþe tosliteð ..... þætte næfre gesomnad wæs, uncer giedd geador.

Norsk oversettelse Mitt folk, som mannen ga kamp Ønsker ham drept, om han kom med hær Atskilt vi er; Wulf på en øy, jeg på en annen. Rask er den øya, myrkledd Bistre er øyas menn, drepe ham vil de Mottatt vil han bli, om han kommer med hær Atskilt er vi Wulf vandrer vidt, jeg venter som en hund I regn satt jeg med gråt Når kampdjerve armer favnet meg Behag var det, men smertelig også Wulf min Wulf, jeg venter deg Gjør meg syk, du sjelden kommer Min sorg, men ikke sult Hør Rikdom-vokter! Vår sprelske valp Wulf bærer til skogen Det brekker lett, hva som aldri var forent Vår sang sammen

Den angelsaksiske gjengivelsen er merket med « .....», det vil si pusterom, eller cecur.

Som med de fleste angelsaksiske dikt har mange av de poetiske ordene flere betydninger, noe som angår lesningen og gjendiktningen. Et ord i første linje, «lac», er et eksempel på vanskeligheten i tolkningen. Det kan bety «kamp» eller «trussel», men også «offer» eller «gave». En gjendiktning må således velge en av flere muligheter.

Wulf betyr ulv, derav konnotasjonene til valp og skog. Eadwacer betyr derimot i retning av «Rikdom-vokter» eller «Lykke-vokter». Både lykken som rikdommen kan være fraværet av Wulf.

De «kampdjerve armer», altså armer som er modige i kamp, er en poetisk omskrivning (en kjenning) for en kriger, og er i sammenhengen Eadwacer som også kan være kvinnes far i og med at hans omfavnelser er todelt.

Plasseringsproblemer

Wulf og Eadwacer har også vært vanskelig å plassere i en bestemt sjanger. Diktets kryptiske innhold har fikk den første moderne forskning til å spekulere at det diktet faktisk er en av de tallrike angelsaksiske gåter. At Wulf og Eadwacer kommer rett før Exeterbokens samling av gåter synes å støtte denne antagelsen. Det har også vært foreslått at hele diktet er en omstendelig ordspill på navnet til poeten Cynewulf, og således er en uleselig spøk fra poetens side. Moderne lesning har gått bort fra slike antagelser, og betrakter diktet i hovedsak som en dramatisk monolog hvor fortellingen er antydet, men ikke uttrykt i logiske begreper.

Det har blitt foreslått at hvis diktet henspiller på en annen fortelling som var velkjent i diktets samtid kan det være en fortolkning av den norrøne mytologiske fortellingen om Volund smed: at kvinnen i diktet er «Beadohild», at Wulf er «Wayland» (Volund), og Eadwacer er hennes rasende far. Selv om denne episoden er en del av innholdet i det angelsaksiske diktet Deor er den ikke bevist i dette diktet. At Wulf og Eadwacer er begge angelsaksiske navn har styrt tolkningen av diktet, men også det er omdiskutert. Noen tolkninger har favorisert en enkeltstående mannlig figur, og sett på muligheten at Wulf og Eadwacer faktisk er en og samme person, og Bruce Mitchell valgte tittelen «Wulf» for sin gjengivelse av diktet. Merk at diktet hadde opprinnelige ikke, i likhet med de øvrige diktene i Exeterboken, en fastsatt tittel, men tittelen Wulf og Eadwacer har, selv om den er moderne, fått utstrakt anerkjennelse.

Det har vært mange forslag til diktets opprinnelse før det ble inkludert i Exeterboken. Refrenget i teksten har støttet en antagelse om en opprinnelse utenfor De britiske øyer ettersom bruk av refrenget ikke er konvensjonelt i angelsaksiske elegier eller i noen annen kjent angelsaksisk poetisk form. Blant de forklaringer til denne uregelmessighet synes en norrøn inspirasjon som den mest sannsynlige løsningen på problemet, og har også blitt sett på som en mulig forklaring på diktets vanskelige språk, men forklaringen blir stående som en hypotese når den ikke kan støttes av bevis.

Litteratur

• Baker, Peter S.: «Wulf and Eadwacer». Introduction to Old English. Oxford: Blackwell, 2003. Side 206-207.
• Mitchell, Bruce: «Wulf». An Invitation to Old English & Anglo-Saxon England. Oxford: Blackwell, 1997. Side 308-309.
• Mitchell, Bruce and Robinson, Fred C.: «Wulf and Eadwacer». A Guide to Old English. 6th ed. Oxford: Blackwell, 2001. Side 297-299.
• Treharne, Elaine, red.: «Wulf and Eadwacer». Old English and Middle English c.890-c.1400. 2nd ed. Oxford: Blackwell, 2001. Side 64-65.

Eksterne lenker

• Wulf and Eadwacer ved Jonathan A. Glenn, University of Central Arkansas. Har en moderne oversettelse og diskuterer en del tekstuelle problemer.
• Wulf and Eadwacer angelsaksisk og en poetisk gjendiktning av Richard Hamer
• Wulf and Eadwacer – gjengivelse av den angelsaksiske teksten, og utdrag fra flere engelske oversettelser og gjendiktning, inkludert en moderne feministisk utgave som først var utgitt i Poetry. Quarterly Journal of Women's Literature
• Wulf and Eadwacer ved Melannen, som foruten gjengivelse av både angelsaksisk og moderne engelsk oversettelse, også gjengir en ordliste for diktet.

Autoritetsdata