Gåte
- For musikkgruppa Gåte, se Gåte (band)
.jpg)
En gåte er et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne. Gåter kan være dype filosofiske spørsmål, mysterier en forsøker å løse i vitenskapen, eller en form for underholdning. Det er en prøve på skarpsindighet; å finne svaret på spørsmål som bevisst er uklart formulert. Aristoteles anså metaforen som gåtens opphav, for alle metaforer rommer et gåtefullt element ved å uttrykke noe for å lede tanken mot selve tingen, men på tilslørt vis.[1]
Ordet «gåte» kom til heder og verdighet igjen under purismen. «Gåte» avløste det omstendelige «mørk Tale fremsat for at opløses» som det het i dansk skriftspråk.[2] Som lånord i dansk er det endret til «gåde».[3]
Gåtetyper
[rediger | rediger kilde]Det opptrer en rekke forskjellige gåtetyper i folkediktning. De egentlige eller ekte gåtene har vært de vanligste. Det er gåter som er omskrivninger av gjenstander og forhold der en bruker sammenlikninger og besjeling, slik at gjenstandene gir seg ut for å være noe annet enn de egentlig er. De kan være vanskelig å løse hvis en ikke kjenner det gamle bondesamfunnet godt. Andre gåter er nemningsgåter, bygd på omskrivende benevnelser, halsløsingsgåter, som inngår i fortellinger om folk som har reddet livet ved å komme med gåter som er umulige å gjette, læregåter (skolemesterspørsmål), problemgåter, skjemtegåter og flere. Nyere gåter kan være formet som vitser. Svaret på disse er ikke logisk, men er overraskende, absurd, eller danner et ordspill.
Gåter kan også betegne andre oppgaver man skal gjette og finne svaret på, for eksempel rebuser og bokstav- og stavelsesgåter, blant annet karader, anagrammer, logogriffer og annet underholdende hodebry.
Historikk og utbredelse
[rediger | rediger kilde]Gåter har spilt en rolle i mytologien, for eksempel måtte Ødipus besvare en gåte da han møtte sfinksen, og Odin lurte mange fiender med gåtene sine.
Man finner gåter i litteraturen, for eksempel som en svært viktig del i av J.R.R. Tolkiens Hobbiten. Det finnes gåter fra norrøn tid og nyere gåter på rim, blant annet fra norsk folkediktning.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Klassisk eksempel på en gåte fra 1800-tallet:
I rosenlunden blev jeg funden,
der min moder tabte mig.
Av kjød og blod er hun oprunden,
det er ikke jeg.
Høie herrer har mig båret,
skarpe kniver har mig skåret.
Mange har jeg frælst fra nøden,
mange har jeg dømt til døden.
HVEM ER JEG ?
Sfinksens gåte:
Hvilket dyr er det som:
Går på fire ben om morgenen.
Går på to ben om ettermiddagen,
og går på tre ben om kvelden?
Gåten som djevelen ikke klarte å løse:
Hva er høyere enn det høyeste?
Hva er lavere enn det laveste?
Hva er større enn Gud,
og hva er verre enn djevelen?
Den døde spiser det,
men den levende kan ikke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Historikk
- ^ Vemund Skard: Norsk språkhistorie bind 2 (s. 96), Universitetsforlaget, ISBN 82 00 0245 5
- ^ https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=g%C3%A5de
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Det finnes en mengde nettsteder med forskjellige gåter og vitser, og også flere med hodebry, rebuser og ordtak.
- Humoristen.no - gåter
- Innsendte gåter Arkivert 26. februar 2005 hos Wayback Machine.
- Gåter.no – Samling av gåter i forskjellige kategorier Arkivert 12. september 2010 hos Wayback Machine.
- Gåte.no – Gåter og vitser mange kategorier
- Gåte; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)