Willie McCartney
| Willie McCartney William McCartney | |||
|---|---|---|---|
| Død | 24. januar 1948 Coatbridge, Skottland | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballdommer, fotballtrener  | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Trenerkarriere | |||
| År |
Klubber |
||
| 1919–1935 1936–1948 |
Heart of Midlothian Hibernian |
||
Willie McCartney (fødselsdato og sted er ukjent, død 24. januar 1948) var en skotsk fotballdommer[1] og fotballtrener. Han trente begge de to store klubbene i Edinburgh, Heart of Midlothian og Hibernian.
Avisen Sunday Herald lanserte McCartney som nummer 22 på sin liste i 2003 over de 50 beste skotske fotballtrenerne gjennom tidene, og nevnte spesielt hans betydning for utviklingen av Hibernians berømte angrepslinje fra sent på 1940-tallet (de såkalte «fabelaktige fem»).[2] Avisen skrev også at McCartney «var intelligent, jovial og hadde en sterk tilstedeværelse»,[2] og beskrev hans nederlag ved ikke å vinne et stort trofé som «utrolig urettferdig mot ham».[2]
Manager for Hearts
[rediger | rediger kilde]McCartney ble utnevnt til Hearts-manager i november 1919, og han erstattet sin far, John McCartney.[1] Han fikk i oppgave å gjenoppbygge laget som hadde blitt betydelig redusert på grunn av første verdenskrig, inkludert tre døde på første dag av slaget ved Somme.[1] Selv om Hearts dro store publikumsmasser på begynnelsen av 1920-tallet, forble laget uten suksess og avverget så vidt det var nedrykk i 1921-1922-sesongen.[1]
Hearts forbedret seg i resten av McCartneys periode i klubben, særlig etter at de signerte storscoreren Barney Battles jr. i 1928, men defensive svakheter gjorde at de aldri vant noen trofeer.[3] I 1933 spurte McCartney om å bli fratatt sekretæroppgavene, slik at han kunne konsentrere seg om arbeidet med spillerne, men det viste seg å bidra lite til forbedringer.[3] McCartney trakk seg fra stillingen i juni 1935, siden den nye styreformannen ønsket å ha større innflytelse på laguttak osv.[4] McCartney hadde signert og utviklet mange gode spillere, men sviktet i å levere trofeer til utstillingsskapet.[4]
Manager for Hibs
[rediger | rediger kilde]Etter ett år utenfor fotballen ble McCartney utnevnt til Hibernian-manager i 1936. Hibs hadde lidd i en dårlig periode tidlig på 1930-tallet, og de rykket ned fra toppserien etter 1930-1931-sesongen, og maktet dessuten ikke å rykke opp igjen i 1931-1932-sesongen. Det var bare så vidt at klubben berget plassen i den skotske eliteserien i 1933-1934 og 1935-1936, etter at de hadde rykket opp i 1932-1933-sesongen. Utnevnelsen av McCartney som manager førte til stor entusiasme, og Hibs tiltrakk seg et publikum på over 25 000 til hans første kamp med ansvar for laget.[5]
Hibs slet igjen i 1936-1937-sesongen, da McCartney prøvde å finne den rette blandingen av spillere etter de mange nye signeringene han hadde gjort.[5] I løpet av 1938 hadde McCartney utviklet en sterk gruppe av yngre spillere,[5] selv om klubben led et ydmykende nederlag i den skotske cupen for FC Edinburgh City.[6] Hibs produserte imidlertid en langt bedre innsats i neste sesongs cup (1938-1939), men ble slått 1-0 av vinnerne Clyde FC i semifinalen.[7]
Akkurat da det var klart at McCartney var i ferd med å bygge et nytt storlag på østkanten i Edinburgh, med avisen The Scotsman som spådde en stor sesong for Hibs, startet den andre verdenskrigen.[8] Den skotske fotballigaen forbød videre spill etter at fem kamper av 1939-1940-sesongen var unnagjort, med bare tillatelse til spill av vennskapskamper utenfor de såkalte farlige områdene (det dreide seg om det sentrale Skottland med småbyer og storbyer).[8] Disse restriksjonene ble snart lettet noe på, for å tillate fotballkamper også inne i storbyene, etter rådføring med innenriksministeriet i London, men ligaen ble regionalisert (for å forhindre reiser over store avstander).[8]
Hibs benyttet likevel krigsårene produktivt. Gordon Smith og Bobby Combe ble signert i 1941, selv om Hearts hadde fulgt begge spillerne tett.[9] Like etterpå scoret Smith et hat-trick for Hibs mot Hearts på Tynecastle.[9] Combe scoret også i en 5–3-seier for Hibs.[10] På samme tid rekrutterte McCartney gjestespillere som Matt Busby[10][11] og Bobby Baxter.[12]
Hibs vant sommercupen i 1941 ved å slå Rangers FC i finalen.[13] Rangers var den dominante klubben i krigsårene, og de vant hver eneste Southern League og seks av ti cupturneringer.[13] McCartneys Hibs var hovedutfordreren til Rangers og vant to av de fire andre cupene, samt tok like mange poeng som Rangers i innbyrdes ligaoppgjør under krigen.[13]
Gjestespillerne flyttet på seg mot slutten av krigen i 1945, men McCartney fortsatte med å fortsterke laget. Willie Ormond og Eddie Turnbull ble signert i løpet av 1946-1947-sesongen,[14] mens en ung Lawrie Reilly også signerte for Hibs den sesongen.[15] McCartney hadde teknisk sett ikke lov til å signere 16-åringen Reilly, men maktet å omgå reglene ved å beholde kontraktspapirene på skrivebordet sitt inntil Reillys 17-årsdag.[15]
Hibs avsluttet sesongen som nummer to i begge de to store turneringene, bak Rangers i ligaen og med 2-1-tap for Aberdeen i den skotske FA-cupfinalen. Hibs startet 1947-1948-sesongen sterkt, og ledet serien i januar før nøkkelkampen mot Rangers på Ibrox.[16] Uken før hadde Hibs spilt mot Albion Rovers FC i den skotske FA-cupen på Cliftonhill.[17] Hibs vant den lite minneverdige kampen 2-0, men manager McCartney kollapset under kampen og døde senere samme dag i sitt hjem i Queensferry Road i Edinburgh av hjertestans.[15][16]
Førstelagstrener Hugh Shaw ble utnevnt som McCartneys erstatter, og Hibs fortsatte med å vinne ligaen den sesongen.[15][16] Shaw kompletterte angrepslinjen «berømte fem» ved å signere Bobby Johnstone, og laget holdt fram med å vinne ytterligere to seriemesterskap i 1950-1951 og 1951-1952.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d 1914–1924 Arkivert 1. januar 2009 hos Wayback Machine., Heart of Midlothian.
- ^ a b c Scotland's 50 Greatest Football Managers : 50 to eleven, Sunday Herald, 8. juni 2003.
- ^ a b 1924–1934 Arkivert 1. januar 2009 hos Wayback Machine., Heart of Midlothian.
- ^ a b 1934–1944 Arkivert 17. mars 2009 hos Wayback Machine., Heart of Midlothian.
- ^ a b c Mackay, pp134.
- ^ Mackay, pp136.
- ^ Mackay, pp138.
- ^ a b c Mackay, pp139.
- ^ a b Mackay, pp142.
- ^ a b Mackay, pp143.
- ^ Hibs great’s mementoes up for sale, Edinburgh Evening News, 28. februar 2002.
- ^ Mackay, pp141.
- ^ a b c Mackay, pp144.
- ^ Mackay, pp153.
- ^ a b c d Bonthrone, Mark (11. september 2006). «A Lawrie load of goals to thrill a nation». Edinburgh Evening News. Besøkt 6. oktober 2010.
- ^ a b c Mackay, pp156.
- ^ Sat 24 Jan 1948 Arkivert 9. januar 2009 hos Wayback Machine., London Hearts.
- Mackay, John (1986). The Hibees. John Donald Publishers Ltd. ISBN 0-85976-144-4.