Hopp til innhold

Hibernian FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hibernian»)
Må ikke forveksles med Hibernians FC.
Hibernian
Hibernian Football Club
Stiftet1875
Nettsidewww.hibernianfc.co.uk
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnHibees, Hibs, The Cabbage
HjemmebaneEaster Road, Edinburgh
Kapasitet20 421
LigaScottish Premiership(nivå 1)
LandStorbritannia
By/kommunecity of Edinburgh
StedEdinburgh
EierTom Farmer
Annet2023–24: 8. plass i Scottish Premiership
Administrasjon
StyrelederUSAs flagg Ron Gordon
HovedtrenerSkottlands flagg Jack Ross
Hjemmedrakt
Bortedrakt

Hibernian FC er en skotsk fotballklubb som hører til i Edinburgh i Skottland. Byen har to lag i den profesjonelle ligaen – Hibernian og Hearts. Hearts er fra gammelt av det protestantiske laget, mens Hibernian er det katolske. «The Hibs» kalles laget av sine fans. Laget blir også kalt for «The Hibees» (uttales «high-bees») og «The Cabbage», en forkortelse for et rim i en gammel klubbsang for «Cabbage and Ribs», som er livretten i Leith. Hibernian-supporterne omtales gjerne som «Hibbies» (i entall «Hibby»).

Klubben Hibernian FC ble grunnlagt av irske, katolske innvandrere til Edinburgh i 1875 og dannet modellen for Broder Walfrid da han tok initiativet til en tilsvarende aktivitet for de irske, katolske innvandrerne til Glasgow under navnet Celtic FC 6. november 1887. Navnet «Hibernian» skriver seg fra romernes gamle navn på Irland, «Hibernia». En «hibernian» betyr altså opprinnelig «en som kommer fra Irland», «en irsk innvandrer». Det var irske innvandrere til Skottland som grunnla klubben. Klubben holder til i Leith, som fram til 1920 var en egen by, havnebyen til Edinburgh. I dag bor det ca. 90 000 mennesker i Leith, og mange av Leiths innbyggere regner fremdeles bydelen nordøst i Edinburgh som en egen by.

De fleste av klubbens spillere og tilhengere er i dag ikke katolikker. Rivaliseringen mellom Hearts (som holder til på Tynecastle Stadium i Gorgie Road på sørvestkanten av byen) og Hibernian kan derfor ikke sammenlignes med stridighetene mellom Rangers og Celtic i Glasgow. I Edinburgh dreier rivaliseringen seg bare om bosted og familiære bånd, ikke om trosretning. Likevel holdes Hibernians irske opprinnelse fremdeles i hevd, gjennom klubbnavnet, draktfargene og klubbvåpenet. Klubben eies av den fremstående forretningsmannen sir Tom Farmer (f. 1940). Farmer kontrollerer 90 prosent av aksjene i klubben, men klubben styres av styreformann Rod Petrie (som igjen har seks til sju prosent av aksjene). Farmer har delegert hele driften til styrelederen og en administrerende direktør, siden han selv ikke er videre opptatt av fotball. De siste årene har klubben gått med ca. £5 millioner i årlig overskudd. Regnskap for året 1. august 2009 til 31. juli 2010 ble lagt fram 9. september 2010. Det viser et nettooverskudd på £100.000. Nedgangen i overskuddet skyldes vesentlig byggingen av nye East Stand (som kostet ca. £10 millioner). Hibs var da den eneste skotske klubben som gikk med overskudd, og Hibs gjorde det for sjette året på rad. Regnskapet for regnskapsåret 1. august 2010 til 31. juli 2011 ble lagt frem den 18. oktober 2011. Det viser et underskudd på £900.000 (tilsvarende ca. 8,1 millioner kroner). Styreformann Rod Petrie la vekt på fire forklaringer for den røde bunnlinjen: 1) Lave inntekter fra spillersalg (salgene av Anthony Stokes, Sol Bamba og Merouane Zemmama), 2) tidlig utslagning av de tre cupene (bl.a. Europaligaen), 3) lavere publikumsoppmøte på Easter Road og 4) generell finanskrise i skotsk næringsliv.

Hjemmebanen Easter Road

[rediger | rediger kilde]

Hjemmekampene blir spilt på Easter Road Stadium i Leith. Stadionet består av 20 250 sitteplasser og ligger faktisk i Albion Road, en sidegate til Easter Road. Easter Road Stadium er vanligvis kjent som det mest betydelige fotballstadionet utenfor Glasgow. Easter Road Stadium er det femte største fotballstadionet i Skottland. Hibernian FC har spilt på Easter Road siden 1893. Før 1893 holdt klubben til i Hibernian Park. Mandag 1. mars 2010 startet rivingen av den eldste langsidetribunen, East Stand. Da det nye East Stand ble tatt i bruk i hjemmekampen mot Rangers søndag 22. august 2010, var kapasiteten på Easter Road økt til 20 250.

Titler

[rediger | rediger kilde]

Hibernian FC har vunnet den skotske eliteserien fire ganger (1903, 1948, 1951 og 1952). Bare tre ganger har Hibernian FC vunnet den skotske FA-cupen, i 1887, 1902 og 2016, men hele ni ganger har laget vært tapende finalist, siste gang i 2001. I 2007 vant laget imidlertid den skotske ligacupen (under manager John Collins).

Managere

[rediger | rediger kilde]

De managerne som har vært lengst i klubben er Dan McMichael (1904-1919), Bobby Templeton (1925-1936), Willie McCartney (1936-1948), Hugh Shaw (1948-1961), Eddie Turnbull (1971-1980) og Alex Miller (1986-1996). Mestvinnende manager er Hugh Shaw som sto bak tre av klubbens fire eliteserietitler (1948, 1951, 1952).

Historie

[rediger | rediger kilde]

Hibernian FC ble grunnlagt av en irsk prest, Father Edward Joseph Hannan (født i 1836 i Ballingarry, County Limerick, Irland), og 21-åringen Michael Whelahan (født i 1854 i Kilglass, County Rosscommon, Irland) på et møte i den romersk-katolske kirken St. Patrick's i Cowgate i Edinburgh i 1875. Father Hannan ankom Edinburgh og St. Patrick's som nyutdannet prest i 1861 og registrerte fort at de irske ungdommene i Little Ireland (området rett sør for Edinburgh Castle) ble undertrykket pga. sitt irske opphav. Han startet derfor et stort juniorarbeid i kirken som skulle holde ungdommene vekk fra gjengopprør i gatene. Michael Whelahan var en talentfull fotballspiller og foreslo at kirken også kunne opprette et eget fotballag, siden de irske ungdommene hadde problemer med å vinne innpass i de skotske gatelagene. Cowgate var på denne tiden i realiteten et irsk slumstrøk i Edinburgh. Klubben vant fort anerkjennelse. Først i 1890 flyttet klubben til en bane i Leith, sitt nåværende tilholdssted, ettersom mange av irene også hadde flyttet dit, pga. nye jobber i det aktive havnestrøket. Våpenhuset i St. Patrick's i Cowgate inneholder fortsatt glassmontere med trofeene fra Hibernians første år. Da Hibernian vant den skotske FA-cupen i 1887, ble de den første klubben fra østkysten av Skottland til å gjøre nettopp det. Senere samme år møtte de og vant over Englands beste lag, Preston North End, i det som ble beskrevet som «Association Football Championship of the World Decider». Tidlig på 1900-tallet opplevde klubben stor fremgang under ledelse av den irske manageren Dan McMichael. Med McMichael ved roret vant Hibs den skotske FA-cupen i 1902 og det skotske ligamesterskapet i 1903.

Sesonger

[rediger | rediger kilde]
Sesong Nivå Liga Plass Eksterne lenker
2010—2011 1. Premiership 10. [1]
2011—2012 1. Premiership 11. [2]
2012—2013 1. Premiership 7. [3]
2013—2014 1. Premiership 11. [4]
2014—2015 2. Championship 2. [5]
2015—2016 2. Championship 3. [6]
2016—2017 2. Championship 1. [7]
2017—2018 1. Premiership 4. [8]
2018—2019 1. Premiership 5. [9]
2019—2020 1. Premiership 7. [10]
2020—2021 1. Premiership 3. [11]
2021—2022 1. Premiership 8. [12]

The Famous Five 1948-1956

[rediger | rediger kilde]

Hibernians mest vellykkede periode er uten tvil tiåret etter at den andre verdenskrig var slutt. Angrepslinjen bestående av Gordon Smith, Bobby Johnstone, Lawrie Reilly, Eddie Turnbull og Willie Ormond blir bare benevnt som «The Famous Five» i Leith, og er for øvrig betraktet som det beste angrepet i skotsk fotball gjennom tidene. Det var bare Ormond som kostet Hibs overgangspenger, da manageren fram til januar 1948, Willie McCartney, signerte Ormond for £1200 fra Stenhousemuir FC. De fire andre spillerne i angrepsrekken ble rekruttert gratis fra ungdomsklubber eller amatørfotball. Kvaliteten på de fem spillerne kan dessuten sees i det faktum at alle fem figurerer på topp seks-listen over de fremste målskytterne i Hibernians historie, og nordenden av Easter Road Stadium er oppkalt etter dem. Det var den neste manageren, Hugh Shaw (manager for Hibs fra januar 1948 til november 1961), som i 1948 introduserte den siste av de fem angrepsspillerne, Bobby Johnstone.

Første britiske klubb i Europa

[rediger | rediger kilde]

Hibernian FC var den første britiske fotballklubben som spilte i europacupen. Selv om Hibernian bare ble nummer fem i den skotske ligaen i 1955, ble de invitert til å delta i den første sesongen av Europacupen i fotball. På den tiden ble ikke europacupdeltakelse bare basert på ligaplassering i hjemlandet. 18 klubber fra hele Europa, som UEFA mente ville generere nok interesse og som også hadde flomlys på sine stadioner, slik at kveldskamper kunne spilles der, ble invitert til å delta. Flomlys ble brukt på Easter Road for første gang i et lokalderby mot Heart of Midlothian den 18. oktober 1954.

Hibernian ble dessuten den første britiske klubben til å spille i Europa, siden forbundssekretæren for det engelske FA, Alan Hardaker, overtalte de engelske mestrene, Chelsea, om ikke å delta i den første sesongen av Europacupen. I 1956/1957-sesongen ble Manchester United den første engelske klubben til å delta i denne turneringen.

Hibs spilte sin første kamp mot Rot-Weiss Essen fra Tyskland og vant 4-0 på Georg-Melches-Stadion. Returoppgjøret på Easter Road endte uavgjort 1-1. I andre runde slo Hibs ut det svenske laget Djurgården IF og var dermed i semifinalen. I semifinalen tapte de 3-0 sammenlagt for det franske laget Stade Reims, som hadde den berømte franske landslagsspilleren Raymond Kopa på laget. Reims tapte for øvrig 4-3 for Real Madrid i finalen. Etter at Hugh Shaw trakk seg som manager for Hibs i november 1961, ønsket styret at Bobby Brown og Jock Stein skulle ta over i fellesskap. Dunfermline Athletic FC ville imidlertid ikke gi slipp på Stein, og dermed falt valget på Tranmere Rovers-manager Walter Galbraith.

Turnbulls Tornadoes

[rediger | rediger kilde]

Hibernian deltok jevnlig i Europacupen gjennom hele 1960-tallet, og i et par minneverdige kamper vant de både mot Barcelona og Napoli. Men klubben vant likevel lite i de skotske turneringene, før tidligere spiller Eddie Turnbull ble overtalt til å returnere til Easter Road som manager i 1971. Turnbull hadde da vært manager for Aberdeen FC. Hibs-laget under Turnbull ble populært kalt for Turnbull’s Tornadoes og avsluttet på andreplass i ligaen i 1974 og 1975 og vant ligacupen i 1972. Klubben vant også Drybrough Cup i 1972 og 1973, mens de vant hele 7-0 over Edinburgh-rivalene Hearts på Tynecastle Stadium på første nyttårsdag i 1973. Denne seieren over Hearts regnes av mange som den beste kampen Hibs noensinne har spilt.

Viktige spillere på Turnbulls Hibernian var engelskmannen Joe Baker (fram til 1972), forsvarsspilleren Jim Black (1969–1974), forsvarsspilleren John Blackley (1967–1974), midtbanespilleren Des Bremner (1972–1980), forsvarsspilleren John Brownlie (1969–1978), midtbanespilleren Peter Cormack (1962–1981), midtbanespilleren Alex Cropley (1968–1974), midtbanespilleren Arthur Duncan (1969–1984), midtbanespilleren Alex Edwards (1971–1978), angrepsspilleren Joe Harper (1973–1976), keeperen Jim McArthur (1972–1983), angrepsspilleren Jimmy O’Rourke (1962–1974) og den offensive midtbanespilleren Pat Stanton (1963–1976).

Etter midten av 1970-tallet gikk det imidlertid dårligere med Hibernian, og nye utfordrere i Aberdeen og Dundee United ble da hovedutfordrerne til Old Firm, Celtic og Rangers. I 1978 hentet Turnbull to norske spillere til klubben, Isak Arne Refvik og Svein «Matta» Mathisen. Matta opplevde svært begrenset suksess som Hibernian-spiller og dro tilbake til Start i Kristiansand etter bare et par måneder i Leith. Isak Arne Refvik ble imidlertid noen måneder lengre, men måtte returnere til Norge på vårparten i 1979, siden han ikke fikk arbeidstillatelse i Storbritannia (pga. at han på det tidspunktet ennå ikke hadde spilt A-landslagskamper for Norge). Refvik huskes fortsatt med glede av den eldre garde i Leith for sitt aggressive og energiske angrepsspill. Turnbull gikk av som manager da Hibernian rykket ned fra eliteserien i 1980. Klubben rykket opp til eliteserien på første forsøk året etter, under ledelse av Bertie Auld (manager for Hibs 1980-1982), men slet med å hevde seg gjennom hele 1980-tallet, inntil laget igjen kvalifiserte seg for europacupspill i 1989.

Oppkjøpsforsøk fra Hearts

[rediger | rediger kilde]

Etter den dårlige ledelsen av klubben i siste halvdel av 1980-tallet var Hibernian på konkursens rand i 1990.[13] Wallace Mercer, styreformann for Hearts, foreslo å slå sammen de to store Edinburgh-klubbene, men Hibernian-supporterne opplevde oppkjøpet mer som fiendtlig.[14] De grunnla en kampanje kalt Hands off Hibs for å kjempe for klubbens selvstendige eksistens. Denne kampanjen lyktes da den suksessfulle, lokale forretningsmannen og Kwik-Fit-eieren Tom Farmer kjøpte aksjemajoriteten i Hibernian. Supporterne maktet å overtale Farmer til å ta kontroll over klubben, selv om Farmer ikke har noen videre interesse for fotball. Farmer går svært sjelden på Hibs-kamp.[15] Farmer ble overtalt på grunn av at farfaren hans hadde reddet Hibernian fra konkurs tidlig på 1890-tallet. Etter oppkjøpsforsøket fra Mercer hadde Hibernian noen gode sesonger på begynnelsen av 1990-tallet, der klubben blant annet vant Scottish League Cup i 1991 og ble nummer fem eller bedre i ligaen i 1993, 1994 og 1995.

Nyere historie

[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter at Alex McLeish ble utnevnt til manager i 1998, rykket Hibernian ned til First Division,[16] men sikret seg opprykk på første forsøk til SPL i 1999. Hibs hadde en god sesong i 2000–01, da de utfordret Old Firm helt fram til jul, og til slutt ble nummer tre i ligaen. Hibs nådde også helt til den skotske FA-cupfinalen for første gang på 22 år, men tapte 3–0 for Celtic F.C. på Hampden Park. McLeish dro så videre til Rangers i desember 2001;[17] og kapteinen Franck Sauzée ble utnevnt til ny manager, selv om han ikke hadde noen tidligere erfaring som trener eller manager.[18] Deretter fulgte en katastrofalt dårlig periode for Hibernian i serien, som trakk laget ned i en nedrykkskamp, og det førte til at Franck Sauzée ble sparket i februar 2002. Sauzée hadde da vært manager i bare 69 dager.[19][20]

Hibernian feirer triumfen i den skotske ligacupen i mars 2007.

Kilmarnock-manager Bobby Williamson ble deretter hyret inn, men han viste seg å bli upopulær blant Hibs-supporterne.[21] Likevel vokste det frem en rekke unge og lovende spillere, inkludert Garry O'Connor, Derek Riordan, Kevin Thomson og Scott Brown. Disse spillerne deltok aktivt da Hibs slo ut begge halvdelene av Old Firm og nådde finalen i ligacupen i 2004, men tapte 2–0 for Livingston.[21] Williamson forlot klubben nær slutten av denne sesongen for å bli manager for Plymouth Argyle og ble erstattet av Tony Mowbray.[21][22] Mowbray stod for en rettvendt pasningsfotball,[22] og Hibs avsluttet som nummer tre i ligaen i hans første sesong som manager, mens Mowbray ble kåret til årets manager av SFWA.[23]

Mowbray forlot Hibs i oktober 2006 for å bli manager for West Bromwich Albion,[24] og han ble erstattet av tidligere Hibs-spiller John Collins.[25] Laget vant ligacupen i mars 2007 under hans ledelse, men i hans periode solgte klubben også Kevin Thomson, Scott Brown, Ivan Sproule og Steven Whittaker for en samlet overgangssum på over åtte millioner pund.[26] Collins trakk seg fra stillingen i desember 2007, og uttrykte frustrasjon over at så lite av disse midlene ble gjort tilgjengelig for nye spillerkjøp.[26] Tidligere Hibs-spiller Mixu Paatelainen ble hyret inn i januar 2008 for å erstatte Collins,[27] men han dro i mai 2009, etter halvannen sesong som manager for Hibernian.[28]

Aktuelt

[rediger | rediger kilde]

Den finske manageren Mixu Paatelainen (ansatt i januar 2008) valgte å trekke seg fra stillingen fredag 29. mai 2009, sannsynligvis pga. manglende finansiell støtte fra styret. Mandag 8. juni 2009 ansatte styret den tidligere forsvarsspilleren John Hughes (kallenavn «Yogi») som ny manager på en treårskontrakt. De fleste supporterne støttet i begynnelsen ansettelsen av Hughes, siden han er født og oppvokst i Leith og aldri har lagt skjul på sin forkjærlighet for Hibernian. Hughes kom da fra fem år i managerposten i Falkirk FC. Etter den svake siste halvdelen av 2009/2010-sesongen og utslagningen av Europaligaen i begynnelsen av august 2010, vendte mange supportere imidlertid Hughes ryggen. Styreformann Rod Petrie lot ikke Hughes signere nye spillere for lenger enn ett år, og mange tok det som et tegn på at også direktørene i klubben var usikre på John Hughes' fremtid i Hibernian FC. Mandag 4. oktober 2010 måtte John Yogi Hughes forlate jobben som Hibs-manager sammen med assisterende manager Brian Rice. Både klubbstyret og Hughes selv sa at de var enige om å oppheve treårskontrakten, men det var tydelig for alle at Hughes forlot Easter Road etter betydelig press fra alle involverte. Styret brukte to uker på å sondere terrenget for å finne en ny manager. Lenge var Steve Clarke (tidligere assisterende manager for Chelsea FC og West Ham United) favoritt til å overta, men mandag 18. oktober 2010 kunngjorde styreformann Rod Petrie at klubben hadde ansatt Colin Calderwood, tidligere assistentmanager for Newcastle United, førstelagstrener for Tottenham Hotspur (2001–2003) og manager for Northampton Town (fra 2003) og Nottingham Forest (fra 2006), på en treårskontrakt. Det er antatt at Calderwood har fått en årslønn på £156 000. Torsdag 11. november 2010 kunngjorde Hibernian FC at Derek Adams (f. 25. juni 1975) var utnevnt som assistentmanager for førstelaget. Adams kom da fra managerstillingen i Ross County, som han hadde innehatt siden 2007. Torsdag 19. mai 2011 kunngjorde Derek Adams at han sluttet som assistentmanager for Hibs, for å bli manager igjen for 1.-divisjonslaget Ross County. Torsdag 15. september 2011 ansatte Hibernian den 60 år gamle treneren Billy Brown som assistentmanager. Søndag 6. november 2011 kunngjorde styret at Colin Calderwood var løst fra sin kontrakt (etter 12,5 måneder med svake resultater). Billy Brown var så midlertidig manager for A-laget, mens styret jaktet ny manager. Fredag 25. november 2011 kunngjorde klubben at den irske treneren Pat Fenlon (født 1969) var ansatt som ny manager på Easter Road på en to og et halvt år lang kontrakt. Fenlon kom da fra ni år som manager for fire ulike irske toppklubber. Liam O'Brien (Fenlons assistentmanager fra Bohemian FC) ble ny førstelagstrener, mens Billy Brown fortsatte som assistentmanager for Hibs. Det ble samtidig klart at de tidligere utviklings- og førstelagstrenerne Alistair Stevenson og Gareth Evans måtte finne seg en ny arbeidsgiver. Pat Fenlon trakk seg som manager for Hibernian fredag 1. november 2013, pga. en rekke dårlige resultater. På en pressekonferanse tirsdag 12. november 2013 ble det kunngjort at Terry Butcher var ansatt som ny manager og Maurice Malpas var ny assistentmanager for Hibernian.

Inneværende sesong

[rediger | rediger kilde]
Pl. Lag K V U T MF MM Poeng
1 Celtic 38 31 6 1 102 27 99 Mesterligaens andre kvalifiseringsrunde
2 Motherwell 38 22 4 12 63 60 70 UEFA-Europaligas andre kvalifiseringsrunde
3 Aberdeen 38 20 8 10 53 38 68 UEFA-Europaligas første kvalifiseringsrunde
4 Dundee United 38 16 10 12 65 50 58
5 Inverness Caledonian 38 16 9 13 44 44 57
6 St. Johnstone 38 15 8 15 48 42 531 UEFA-Europaligas andre kvalifiseringsrunde
7 St. Mirren 38 10 9 19 39 58 39
8 Partick Thistle 38 8 16 16 46 65 38
9 Ross County 38 11 7 20 44 62 40
10 Kilmarnock 38 11 6 21 45 66 39
11 Hibernian 38 8 11 21 32 51 35 Kvalifisering for sesongen 2014-2015
12 Heart of Midlothian 38 10 8 20 45 63 232 Nedrykk til Scottish Championship

Ferdigspilt
Celtic er seriemester
1St. Johnstone ble kvalifisert til UEFA Europa League som vinner av Scottish Cup
2Hearts ble i juni 2013 satt under administrasjon og fratrukket 15 poeng

Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål.

Nordmenn som har spilt for klubben

[rediger | rediger kilde]

Klubbens stab

[rediger | rediger kilde]

Trenerstab

[rediger | rediger kilde]

per 17. juni 2011

  • Manager: Pat Fenlon (utnevnt 25. november 2011)
  • Assisterende manager: Billy Brown (tilsatt 15. september 2011, reengasjert 28. november 2011)
  • Førstelagstrener: Liam O'Brien (ansatt 28. november 2011)
  • Keepertrener: Scott Thomson
  • Ungdomsakademimanager: Bill Hendry
  • Ungdomslagstrener: James McDonaugh
  • Fysioterapeut: Colin McLelland
  • Massør: Roddy Pitt

Klubbdirektører

[rediger | rediger kilde]

per 1. september 2010

  • Styreleder: Rod Petrie
  • Administrerende direktør: Scott Lindsay
  • Direktør: Bruce Langham
  • Direktør: Amanda Jones
  • Direktør/klubbsekretær: Garry O'Hagan
  • Kommersiell direktør og informasjonsansvarlig: Fife Hyland

Fotogalleri

[rediger | rediger kilde]
Hibernian FCs bane Easter Road

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2011.html
  2. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2012.html
  3. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2013.html
  4. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2014.html
  5. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2015.html
  6. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2016.html
  7. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2017.html
  8. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2018.html
  9. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2019.html
  10. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2020.html
  11. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2021.html
  12. ^ http://www.rsssf.com/tabless/scot2022.html
  13. ^ Murray, Scott (3. mai 2001). «Merger memories». The Guardian. Besøkt 22. februar 2010. 
  14. ^ Bowditch, Gillian (9. august 2005). «Family and football». The Scotsman. Besøkt 22. februar 2010. 
  15. ^ «Farmer content with Hibs backseat». BBC Sport. 26. oktober 2006. Besøkt 22. februar 2010. 
  16. ^ Buckland, Simon. «Hibernian 1 Dundee United 2». Sporting Life. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 23. februar 2010. 
  17. ^ «Rangers unveil McLeish». BBC Sport. 11. desember 2001. Besøkt 23. februar 2010. 
  18. ^ «Hibs choose Sauzee». BBC Sport. 14. desember 2001. Besøkt 23. februar 2010. 
  19. ^ Murray, Scott (6. november 2007). «The Joy of Six: terrible managerial stints». The Guardian. Besøkt 23. februar 2010. 
  20. ^ «Hibs sack Sauzee». BBC Sport. 21. februar 2002. Besøkt 23. februar 2010. 
  21. ^ a b c Moffat, Colin (20. april 2004). «Few Hibees will mourn Williamson». BBC Sport. Besøkt 23. februar 2010. 
  22. ^ a b «Mowbray is new Hibs boss». BBC Sport. 24. mai 2004. Besøkt 23. februar 2010. 
  23. ^ «Hartson wins writers' top prize». BBC Sport. 2. mai 2005. Besøkt 23. februar 2010. 
  24. ^ «Mowbray leaves Hibs for West Brom». BBC Sport. 13. oktober 2006. Besøkt 23. februar 2010. 
  25. ^ «John Collins confirmed as Hibs manager». BBC Sport. 31. oktober 2006. Besøkt 23. februar 2010. 
  26. ^ a b «Collins resigns as Hibs manager». BBC Sport. 20. desember 2007. Besøkt 23. februar 2010. 
  27. ^ Spiers, Graham (11. januar 2008). «Mixu Paatelainen ticks all right boxes but can he rescue Hibernian?». The Times. Besøkt 23. februar 2010. 
  28. ^ Lomax, Andrew (29. mai 2009). «Mixu Paatelainen resigns as Hibs manager». The Daily Telegraph. Besøkt 23. februar 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hibernian_FC&oldid=24800637»