Wilkins isbrem
Wilkins isbrem er en isbrem som stort sett fyller Wilkinssundet, en sjøstrekning i Antarktis. Sundet er plassert mellom den konkave vestlige kystlinjen av øya Alexander Island og kystene til Charcotøya og Latady Island lenger til vest.
Wilkinssundet
[rediger | rediger kilde]Den nordlige delen av sundet ble først sett og grovt kartlagt i 1910 av en fransk ekspedisjon ledet av Jean-Baptiste Charcot, og senere observert fra luften i 1929 av Hubert Wilkins. Konfigurasjonen av sundet ble bestemt i 1940 på ekspedisjons-flygninger ved US Antarctic Service.
Sundet er oppkalt etter Wilkins, som i 1929 påviste at «Charcot Land» var en øy, og dermed indirekte oppdaget sundet. Eksistensen av Latady Island på den sørvestlige siden av sundet ble bestemt i 1960 av D.J.H. Searle fra Falkland Islands Dependencies Survey ved å undersøke flere luftfoto tatt av Ronne Antarctic Research Expedition, 1947–48.
Wilkins isbrem
[rediger | rediger kilde]Wilkins-bremmen var, da den først ble observert, en rektangulær isbrem omtrent 130 km lang og 110 km bred. Den regnes å være mer enn tusen år gammel.[1] Isbremmen dominerer den sentrale delen av Wilkinssundet, som den også henter sitt navn fra. Navnet ble foreslått av UK Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) i 1971.
I 1993 varslet Professor David Vaughan fra British Antarctic Survey at den nordlige delen av Wilkins-bremmen ville forsvinne innen 30 år hvis oppvarmingen, som en følge av klimaendringene, av halvøya fortsatte med samme hastighet.[2]
I 1995 og 2002 ble det observert at store isflak fra denne bremmen var løsnet.[1]
25. mars 2008 gikk en 410 – 415 km² stor del av Wilkins-bremmen i oppløsning[1], noe som satte en enda større del av isbremmen i fare.[3] Vitenskapsfolk[4] Restene av den 14 000 km³ store isbremmen også hadde begynt å løsrive seg fra kontinentet, med en forholdsvis liten fast isbro igjen over Wilkins-sundet.[5]
Ved slutten av mai 2008 (antarktisk vinter) var bredden på det smaleste redusert fra 6 km til 2,7 km. 160 km² is forsvant da som det første dokumenterte tilfellet noensinne av istap i vintersesongen.[6]
Bremmen kollapset i tidsrommet mellom 31. mars 2009 og 1. april 2009.[7]
Wilkins isbrem var ikke forbundet med innlandsisen, i motsetning til Larsen B isbrem, og vil dermed ha ubetydelig innvirkning på havnivået.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c (no) VG: Gigantisk iskollaps skaper smeltefrykt, 26. mars 2008
- ^ (en) British Antarctic Survey: "Antarctic ice shelf hangs by a thread"
- ^ (en) Associated Press, "Western Antarctic Ice Chunk Collapses" Arkivert 29. mars 2008 hos Wayback Machine.
- ^ (en) Satellittbilder fra USA "National Snow and Ice Data Center" Arkivert 18. april 2014 hos Wayback Machine. ga den første alarmen. (Mercopress, " Gigantic ice shelf breaking away" Arkivert 1. juni 2008 hos Wayback Machine., 26. mars 2008).
- ^ a b (en) New Scientist: Antarctic ice shelf 'hanging by a thread', 25. mars 2008
- ^ «Even The Antarctic Winter Cannot Protect Wilkins Ice Shelf». sciencedaily.com. 14. juni 2008. Besøkt 15. juni 2008.
- ^ polararet.no "Ny isbremkollaps i Antarktis"