Wikipedia:Kandidatsider/Romantikken (musikk)

Romantikken (musikk)

Dette er andre del av min triologi om musikkhistorie. Inspirert av arbeidet med og tilbakemeldingen om den forrige, om klassisismen, har jeg jobbet meg gjennom romantikken med bruk av litteratur fra ledende fagfolk på emnet, som Alfred Einstein og Charles Rosen. Jeg synes sluttresultatet er blitt ganske pent. Andreas Kolle (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 06:26 (CEST)

Anbefalt

1. For Andreas Kolle (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 06:26 (CEST)
2. For Ranværing (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 23:49 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:07 (CEST)

Utmerket

1. For Andreas Kolle (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 06:26 (CEST)
2. For Ranværing (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 23:49 (CEST)
3. For Flott arbeid! --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:32 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:07 (CEST)
5. For M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 13:24 (CEST)
6. For Fin og tillitvekkende fremstilling. Erik F. 27. apr. 2017 kl. 22:25 (CEST)
7. For Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 23:25 (CEST)

Kommentarer

Dette artikkelnavnet er i bestemt form (Romantikken), mens navnet på den foregående, Klassisisme (musikk), et i ubestemt form. Jeg syns de bør ha samme form, men jeg veit ikke hvilken av dem som er å foretrekke. Haakon K (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 08:08 (CEST)

Jeg ser den. Muligens en misforståelse. Vi kan godt skifte til Klassisismen. Jeg tror bare at noen andre bør gjøre det, jeg gjør ofte feil når jeg flytter.Andreas Kolle (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 13:17 (CEST)

Jeg kan godt flytte den jeg, hvis andre er enige i det navnebyttet. Haakon K (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 05:23 (CEST)

Meget bra Andreas Kolle, dette var interessant å lese! Dessverre har jeg få faglige synspunkter, men flere på det rent redaksjonelle. Jeg har tillatt meg å sette inn noen korrigeringer direkte, men oppfordrer deg til å se over om alt er greit. Her er mine kommentarer:

Her mangler vel ett eller annet lite ord: «...ble dominerende i mange hjem og konserter og lieder i perioden.»?

Dette er grunnen til at jeg liker at folk leser gjennom det jeg skriver! Så takk!. Setningen er formelt riktig, men dessverre helt meningsløs samtidig. Vanskelig å forklare. Byttet den til «ble dominerende i mange hjem, og som hovedinstrument for diverse konserter og fremføringer av sangsykluser i perioden.» Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Hva menes her: «Rosen, en amerikansk pianist og forsker, inkluderer på sin side hele Beethovens liv inn i den klassiske perioden, og omtaler også Den niende symfonien som bedre forstått i fortsettelse av klassisk concerto i tråd med Mozart enn som en sonate.»? Kanskje ordet sonate skal byttes ut med symfoni? Setningen er også veldig lang, kunne du vurdert en oppdeling?

Argumentet er at den niende symfonien egentlig er mer som en klassisk concerto enn som en romantisk sonate. Jeg har levert tilbake boken og husker ikke argumentet så godt, så jeg byttet den til: «Rosen, en amerikansk pianist og forsker, inkluderer på sin side hele Beethovens liv inn i den klassiske perioden. Han anser også Den niende symfonien som bedre forstått i fortsettelse av klassisk musikk enn i brudd med den.» Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Hvilket revolusjonsår snakkes det om her: «For Wagner var revolusjonsåret imidlertid preget av langt mer politisk aktivitet, og han ble drevet i eksil på grunn av sine revolusjonære aktiviteter. » ? Er det 1848? Det er ikke nevnt i teksten tidligere, men den oppmerksomme leser forstår at tiden som omtales er midten av 1800-tallet. Uansett så jeg lurer på om ikke dette blir for diffust? Det står også «...langt mer politisk aktivitet...», langt mer enn hva? Noen andre komponister eller i forhold til hans tidligere år?

Perioden begynner i 1848, så jeg antar at jeg tok det for gitt. Ser at det er arrogant. Ny setning: «For Wagner var revolusjonsåret 1848 imidlertid preget av mye politisk aktivitet». Bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Dette var litt av en setning: «Ei heller kan det rent virke som om Wagner så negativt på sine konkurrenter som regel.» Her er det vel noen overflødige ord?

Uff. Hva tnkte jeg her? Nytt forsøk: «Det er ukarakteristisk av Wagner å ha så merkbart negative kommentarer om på sine konkurrenter».Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Her er det vel ett årstall for mye: «...som Wagner skrev i 1847, i Weimar i 1850 »?

Nei denne stemmer. Den var skrevet i 1847, men Liszt satte den opp i Weimar i 1850.Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Leitmotiv er et ganske viktig ord i denne artikkelen, enten skulle det vært lenke til en egen artikkel om dette, eller bare en kort forklaring.

Jeg skrev: «Begge to bruker Leitmotiv, det vil si en melodisk del som gjentas fra tid til annen for å understreke stemningen eller personen som er temaet for operaen.» Det finnes en norsk definisjon om ledemotiv som jeg kan lenke til.Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Skal virkelig ikke Das Lied von der Erde skrives med kursiv? Jeg trodde dette var et selvstendig verk?

Min feil. Endret.Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Hvorfor er avsnittet Kilder foran Referanser og hvorfor heller ikke kalle avsnittet for Litteratur? Trodde det var standarden i norsk WP? Det var også slik du gjorde det i artikkelen Klassisisme. Og så synes jeg at Haakon K skal få lov til å endre til Klassisismen, altså bestemt form. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:31 (CEST)

Det skal selvfølgelig hete litteratur, men problemet er vel det at jeg bruker dem svært hyppig som kilder også. Dermed går de i hverandre - dessuten skjønner jeg ikke at kilder skal hete referanser. Referanser er et tullete alternativ til kilder. Men jeg bytter i tråd med de merkelige WP-reglene.

Beklager. Mye bitterhet. Men tusen takk for god tilbakemelding som gjorde artikkelen klart mer lettleselig! Andreas Kolle (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

La til lenker til de bindene som utgjør Cappelens musikkleksikon under litteratur, om hovedbidragsyter synes de ikke passer er det bare å fjerne de. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 21:41 (CEST)

Glimrende! Jeg stja benyttet meg av den også i barokken også. Flott tenkt!Andreas Kolle (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 10:51 (CEST)

Ellers tenker jeg at man med hell kan flytte Klassisisme (musikk) til Klassisismen (musikk). Men i så fall bør man vel også flytte Barokkmusikk til Barokken (musikk). Hva tenker du om det, Haakon K? Andreas Kolle (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 10:51 (CEST)

Jeg er helt enig. Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 08:58 (CEST)

Da har jeg flytta begge. Haakon K (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:07 (CEST)

Og ordnet opp i malene. Vakkert!Andreas Kolle (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 09:19 (CEST)

Jeg er litt spørrende til koblingen til «middelalderens romanser» som gjøres i åpningsavsnittet og i seksjonen Etymologi_og_definisjon. I SNLs artikler om Romantikken og Musikk i romantikken er dette bare såvidt nevnt, og «følelser, ridderlighet, kampen mot det onde og tilsvarende» er vel ikke nevnt. Jeg lurer på om ikke subjektivt, emosjonelt og folkelivsbasert er bedre stikkord enn ridderlighet!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 13:24 (CEST)

Det er basert på J. Peter Burkholder, Donald Jay Grout, Claude V. Palisca: A History of Western Music, 7. utgave, Norton & Company, New York & London 2006. Det som står der er:

«The word romantic derived from the medieval romance, a poem or tale about heroic events or persons, such as King Arthur or Charlemagne. It connoted something distant, legendary, and fantastic, an imaginary or ideal world far from everyday reality.»

(deres Oxford-komma) Dette bør dekke middelalderen, og til en viss grad ridderlighet. Når det gjelder kampen mot det onde kan jeg ha hentet den fra et annet sted. Det står lenger ned på siden (602) at «Romanticism sought refuge in the past, myth, dreams, the supernatural, and the irrational.» Kampen mot det onde er nok nærmere knyttet til Der Freeischütz og senere operaer, og jeg kan gå med på at vi kan tone ned denne delen, om enn den også dukker opp i Lieder, som Der Erlkönig av Schubert. Litt opp til deg hva du tenker.Andreas Kolle (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 15:24 (CEST)

Mitt forslag er at den andre setningen i ingressen («Navnet stammer fra ...») erstattes av en setning som ikke legger vekt på middelalder og ridderlighet, men som oppsummerer perioden, kanskje noe a la denne setningen fra en:Romantic music: In the Romantic period, music became more expressive and emotional, expanding to encompass literary, artistic, and philosophical themes. Noe av den setningen som tas ut kan heller brukes i første avsnitt i seksjonen Etymologi og definisjon. Høres det fornuftig ut? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 15:56 (CEST)

Jeg har omskrevet innledningssetningen til: «Perioden hadde flere likhetstrekk med Romantikken i andre kunstretniger som litteratur og malerkunst, det vil si individualisme, fedrelandskjærlighet, frihetsønske og lengten og streven som fokus heller enn målet.» Setningen du viser til har ingen egentlig lenke (lenker til Encyclopedia Britannica, men siden finnes ikke), mens jeg viser i Etymologi til en bok skrevet av tre forfattere som er anerkjente fageksperter i sitt felt. Innledningen kan man argumentere for med preferanse i den ene eller den andre vendingen, men dersom jeg skal forandre noe etter innledning, må jeg ha bedre kilder enn de jeg benytter meg av. Andreas Kolle (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 17:22 (CEST)

Helt greit for meg. «Min» setning var bare et forslag til en tematisk dreining; jeg regnet med at du fant en god løsning og formulering. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 17:51 (CEST)

Denne setningen i ingressen: «Den hadde flere likhetstrekk med romantikken i andre kunstretninger som litteratur og malerkunst, det vil si individualisme, fedrelandskjærlighet, frihetsønske og lengten og streven mot målet som, heller enn målet i seg selv.» ..mot målet som...? Som hva? Synes å mangle noe der. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 21:41 (CEST)

Mangler ikke noe, men er en «som» for mye. Altså lengten og streven mot målet, heller enn målet i seg selv. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Denne setningen: « Verdi var imidlertid også påvirket av dramaens viktighet, om enn han holdt Wagners operaideer på en armlengdes avstand.», dramaens viktighet? Skal det ikke være dramaets? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 21:58 (CEST)

Fullstendig korrekt.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Denne setningen: « Slik var den i kontrast til den «klassiske» poesien, som var objektivt vakker, avgrenset i tema og universalgyldig.». Hva er universalgyldig? Betyr det at de som har f.eks Tamilsk som morsmål (et språk med en litteratur som strekker seg over to tusen år) anerkjenner det som gyldig? Kanskje på sin plass å fjerne universalgyldig og legge inn noe med Europa for å stedfeste det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 22:18 (CEST)

Universalgyldig er ikke kulturelt eller geografisk definert, men tidsmessig. Klassiske dikt var altså ikke like tidstypiske, og representerte en stil som sto utenfor tiden. Har omskrevet litt.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Denne setningen: «Dermed vil romantikken begynne først rundt 1830, men romantiske trekk vil altså dukke opp i slutten av den romantiske perioden.». Skal det være ...i slutten av den klassiske perioden? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 23:48 (CEST)

Fullstendig korrekt. Takk igjen for gode tilbakemeldinger. De skal være klarere nå. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Denne setningen har en ufullendt avslutning: «Haydn utviklet også sonatene i sin emosjonelle periode slik at de ble mer dramatisk og spent stil.». Mhv. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 00:32 (CEST)

Ny versjon: Haydn hadde en lengtende, tidligromantisk periodem og det var i denne han utviklet sonatene, slik at de ble mer dramatisk og spent stil. Bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 12:46 (CEST)

Jeg er elendig i grammatikk, det er kun på hvordan det høres ut at jeg stusser, dvs. dramatisk og spent stil. Om en skal skrive det slik virker det for meg mer korrekt om det f.eks står i en mer dramatisk og spent stil.. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 14:21 (CEST)

Også enig. Fikset. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Til M O Haugen: Skal prøve å få lest gjennom resten av denne artikkelen i dag, så fint om du avventer arkivering til i morgen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 14:23 (CEST)

Funker for meg.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Denne setningen: «Ved å beholde den ytre formen fra Haydns tid, men heller eksperimentere med klang, instrumentering og sterk kontrast, kunne han sette sitt preg på symfoniene.», hvem er han? Schubert eller Beethoven?

Denne setningen: «Særlig var den niende symfonien, den «store», svært spesiell fordi den utviklet seg i form og innhold, fordi den er vanskelig å tolke og fordi han benytter seg i stor grad av treblåserinstrumenter og messingblåsere i en tid der de bare var på vei inn i orkesteret», må deles (for lang) og avsluttningen stusser jeg over, ... de bare var på vei inn i orkesteret. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 14:37 (CEST)

Slår sammen disse. Ny versjon: Ved å beholde symfoniens oppbygning fra Haydns tid, men heller eksperimentere med klang, instrumentering og sterk kontrast, satte Schubert sitt preg på symfoniene. Særlig var den niende symfonien, den «store», svært spesiell. Det som gjorde den annerledes var at den utviklet seg i form og innhold, den er vanskelig å tolke og Schubert benyttet seg i stor grad av treblåserinstrumenter og messingblåsere i en tid der strykere fortsatt dominerte orkesteret sterkt.

Ett grep som jeg synes er veldig smart av hovedbidragsyter er utstrakt bruk av direkte lenker til eksempler på musikk. Totalt er det brukt 9 ganger. Ikke minst for elever og studenter bør det være nyttig, så om mulig så bør det etter min mening brukes enda mer, gjerne også i andre tilsvarende artikler (klassisismen har kun tre direkte lenker til musikkeksempler). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 14:50 (CEST)

Ja, takk til Frankemann for det forslaget. Lydeksempler kom plutselig inn i bearbeidingen på Klassisismen, så det ble ad hoc, ja. Problemet med lydeksempler er at mange er av dårlig kvalitet og knitrer veldig mye. Men jeg lette litt, også fant jeg flere gode eksempler som manglet tidligere. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Denne setningen: «Til tross for at Verdi (omtalt under) hadde mange meninger som Wagner», er som Wagner riktig, eller skal det være om Wagner? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 15:36 (CEST)

Korrekt. Rettet. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Denne setningen: « I åpningen refereres det til når en av heltene bekjempet de ville danskene, og historien handler også om å gå til krig mot ungarerne, som hadde brutt krigsstillstanden», gå til krig mot de som hadde brutt krigsstillstanden? Skal det være brutt freden? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 15:39 (CEST)

Nei, det skulle være våpenhvilen. Bare glemte ordet da jeg skrev den. Rettet. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Endel steder i teksten er det brukt interne henvisninger, enten i form av direkte lenker, eller som tekst, som denne setningen: «Det ble også komponert opera i Russland og Tsjekkia, for dette, se Nasjonalromantikk.»

Problemet med det er dels når det gjelder direkte lenker at om en overskrift endres, så brytes internlenken, når det gjelder henvisning som tekst så har vi vel lagt oss på en linje hvor vi avstår fra det. Jeg har ingen sterke følelser mht. henvisning som tekst, men vi har vel i gjennomgang av andre kandidatartikler frarådet dette, så skal vi følge likebehandling (og det bør vi vel) så er vel dette noe som må vurderes. Hva synes M O Haugen om saken? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 18:59 (CEST)

@Ulflarsen, Andreas Kolle: når det gjelder slike se-henvisninger inne i brødteksten, slik som Ulf nevner her, så har jeg ikke så sterke meninger. Jeg synes ikke det er elegant, men skjønner at det kan føles nødvendig for å hjelpe den leseren som bare leser noen seksjoner av artikkelen. Jeg er ikke sikker på hvor streng vi trenger å være med det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 21:58 (CEST)

Vel, om det er greit for M O Haugen så er det greit for meg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:14 (CEST)

Da lar jeg denne ligge.

Har sett en del tilfeller av hva jeg vil kalle manglende linjeskift og antar hovedbidragsyter er ukjent med det. Se f.eks denne differansen, jeg har lagt inn to linjeskift, først ett for å frigjøre artikkelteksten fra malen, så ett til for å gjøre det lett å se hvor teksten begynner. Strengt tatt hadde det holdt med det første linjeskiftet, men jeg bruker altså to. For leseren blir resultatet det samme. For den som skal lese kodeteksten (dvs. den en får frem ved å trykke Rediger kilde) er det stor forskjell, ved å legge inn linjeskift er det mye lettere å finne hvor den egentlige teksten begynner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:12 (CEST)

Notert. Skal prøve å huske det. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne setningen har i overkant mange og: « De store konsertsalene i Paris ble for eksempel brukt til å spille Haydn, Mozart og Beethoven, og Medelsson og Schumann.», antar det er ment å gruppere sammen de tre første og de to siste, men det bør omskrives for å se ok ut. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:25 (CEST)

Langt verre, jeg feilstavet Mendelssohn. Ser poenget, og rettet til De store konsertsalene i Paris ble for eksempel brukt til å spille de klassiske symfoniene til Haydn, Mozart og Beethoven, og de tidligromantiske til Mendelssohn og Schumann..Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

To setninger, den første i overkant lang: « Imidlertid var Brahms da han skrev musikken tidlig i 1860-årene også sannsynligvis påvirket av den store programmatiker-komponisten Richard Wagners Tristan og Isolde, enda han hadde lite til overs for Wagners musikk, i tillegg i stor del til Beethovens 5. symfoni.[108] Den var også inspirert av Beethovens 9. symfoni i sluttsatsen.». Jeg vurderte å avslutte den ved Wagners musikk, men lot vær pga. referanse, hovedbidragsyter bør se på den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:36 (CEST)

Au. Vi prøver igjen: Imidlertid var Brahms da han skrev musikken også sannsynligvis påvirket av Wagners Tristan og Isolde, til tross for at han hadde lite til overs for Wagners musikk. Dette betyr at hans symfoni var verken fullstendig absolutt eller fullstendig programmatisk, men nærmere den absolutte i stil. Dette understrekes også ved at Brahms også i stor del var påvirket av Beethovens 5. symfoni. Hjalp det? Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Avsnittet som begynner med Selve symfoniene kom kraftig tilbake... har et problem, det synes uklart om det er snakk om én bestemt symfoni, eller flere, bør presiseres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 19:41 (CEST)

Det var symfoniene som sjanger. Korrigert. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne setningen: «I tillegg mente Musorgskij at musikk og kunst skulle hjelpe menneskelig tale i stedet for å være et mål i seg selv, mens musikkens lover, hvor enn viktige, ikke var mulig å forandre på og brytes», dels skurret hvor enn viktige og dels stusser jeg på og brytes - bør det ikke være eller brytes? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 20:11 (CEST)

Dette er en klønete og lang setning. Vi prøver igjen: I tillegg mente Musorgskij at musikk og kunst skulle hjelpe menneskelig tale i stedet for å være et mål i seg selv. Musikkens lover, hvor enn viktige, skulle alltid kunne forandres på og brytes.. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne setningen: «Til tross for suksessen med Den solgte brud, gikk Smetana vekk fra dette i sine andre operaer, både ved å prøve seriøs opera og ved å velge de fire siste markant forskjellige.», hva menes med ved å velge de fire siste markant forskjellige? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 20:59 (CEST)

Med det menes at jeg ikke har fullført setningen. Har rettet opp nå.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne henger i luften: « Etter at han satse på de store verkene, mest kjent er kanskje hans Requiem.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 21:25 (CEST)

Etterhvert satset han på musikksjangre med stor besetning, mest kjent er kanskje hans Requiem.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Denne setningen: «Claude Debussy var grunnleggeren av impresjonismen, som også inkluderte Maurice Ravel, enda ingen av dem satte pris på merkelappen, og blant andre Aleksandr Skrjabin, Paul Dukas og Frederick Delius.». Hva betyr slutten, var de tre siste også impresjonister, eller? Bør omskrives for å gjøre den tydeligere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 21:34 (CEST)

Mot slutten av romantikken dukket det også opp andre stilarter som viste at den romantiske perioden gikk mot slutten. Claude Debussy var grunnleggeren av en ny stil som populært ble kalt impresjonismen. Den inkluderte også Maurice Ravel, Aleksandr Skrjabin, Paul Dukas og Frederick Delius. Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Dette synes ikke konsistent: «Hun skilte seg blant annet ut ved å spille det som sto i stedet for å improvisere, noe som skapte et nærmere forhold mellom komponist og musiker.[176] Hun ble også regnet som en dyktig komponist, og hennes musikk spilles fortsatt. Som pianist fremførte hun ofte egne verk, og improviserte og utdypte disse.». Først står det at hun utmerket seg ved ikke improvisere, så står det at hun improviserte. Hovedbidragsyter bør sjekke. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:03 (CEST)

Jeg tror Beach fikk godkjennelse fra seg selv om å improvisere. Jeg vet det er en dobbelthet der, men slik er det. Jeg leverte tilbake boka og åtte andre i dag, så jeg kan ikke slå opp hva som sto der. Skal se om jeg kan spikke på den.

@Ulflarsen, Andreas Kolle: min tolkning av de setningene som Ulf trekker fram i de siste kommentarene: det kan se ut som om hovedforfatteren er redd for at teksten skal bli stakkato, slik den gjerne kan bli dersom den består av mange korte helsetninger med én opplysning i hver. Jeg tror imidlertid at vi hjelper både leserne og skriverne til tydelighet hvis vi deler opp disse setningene. Det er, som kjent, ingen skam å sette punktum. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 21:58 (CEST)

Jeg flyttet på denne, fordi den hører hjemme mot slutten. Du er nok inne på noe med dette med stakatto. Samtidig liker jeg ikke monstersetninger. Jeg foretrekker noe imellom. Problemet her er at etter å ha lest så veldig mange bøker, så er det så utrolig mange poeng og varianter av poeng som må tas hensyn til. Dersom Herresthal eller Nesheim er uenig med Grout eller Rosen, må man ta hensyn. Dette fører til monstersetninger, og av og til greier man ikke selv å fullføre setningene tilfredsstillende fordi det er så mange hensyn å ta. Det er en av de mange gode egenskapene til Ulf Larsen, han er en av de beste redaktørene man kan håpe på.

Takk uansett begge (og andre) for tilbakemeldinger slik at artikkelen blir bedre. Jeg har prøvd å lese gjennom mitt eget verk, men etter hvert blir man dødslei. Så da sniker mye slurv seg unna.Andreas Kolle (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Underskriver på det siste, dvs. at man går lei og blir blind for egne feil, det har jeg stor erfaring med fra egne artikler. Ellers har jeg forsøkt å bidra etter beste evne, noe som begrenses av minimale kunnskaper om grammatikk. Jeg forsøker å rette direkte hva jeg mener er klart feil, følgelig bør hovedbidragsyter ta en etterkontroll. Da anser jeg meg ferdig med denne artikkelen, barokken blir neste. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 22:57 (CEST)

Da er vel prosessen fullført, Morten Haugen? Andreas Kolle (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 18:27 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:54 (CEST)

---