Hopp til innhold

Wikipedia:Flerspråklighet

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis.

Wikipedia er et flerspråklig prosjekt som til tider inneholder ord, uttrykk og navn som ikke er norske (hverken gyldige i bokmål, nynorsk eller riksmål). På dette prosjektet (no.wikipedia.org) følges de norske normene bokmål og riksmål, men ettersom man ikke bør skape originale oversettelser av fremmedspråklige begreper og navn, finnes det anbefalinger for hvordan disse skal presenteres. Dette inkluderer også språk som benytter andre skriftsystemer og alfabeter.

Dette er kun en anbefaling, men bidrar til å skape en konsekvent utforming av artiklene. Parentesene som nevnes på denne siden kan også byttes med fotnoter gjennom {{Efn}} og {{Fotnoter}} – dette er spesielt nyttig om det er en særdeles lang parentes som gjør det vanskelig å forstå introduksjonen av artikkelen raskt.

Oversettelser, når og hvordan?

[rediger kilde]

Det kan være vrient å vite når en skal bruke en norsk oversettelse av et fremmedspråklig ord. Om det er en etablert norsk form (for eksempel i ordbøkene som følges, i lister fra offentlige organer, etablert i medier), så brukes det, og om nødvendig, kan opprinnelig form settes i parentes. Når man bruker et fremmedspråklig ord, kan en legge til en parentes med oversettelse bak, som ikke trenger å være etablert. Oversettelsen bør ikke benyttes i resten av artikkelen, men kan gi bedre kontekst til en norskkyndig leser.

I parentesene benytter man det opprinnelige språket som refereres til, og en kolon eller et komma. Kolon (:) brukes når man skal formidle noe på språket, mens komma (,) brukes når en skal oversette fra språket. Altså, komma viser at den etterkommende teksten er en oversettelse til norsk, mens kolon viser at følgende tekst er på vedkommende språk.

Eksempler
Cox (fra engelsk: coxswain) er personen som styrer i en robåt.

I eksempelet ovenfor er cox et ord som er i Bokmålsordboka, men ettersom det er litt uvanlig, kan det være nyttig å sette opphavsformen i parentes. Dette regnes som et norsk ord, selv om det teknisk sett er et låneord.

Sui generis (latinsk, «sitt eget slag») er et juridisk begrep.

I eksempelet ovenfor er sui generis, et latinsk uttrykk, oversatt i parentes. I parentesen vises språket uttrykket er fra, et komma og oversatt tekst i anførselstegn.

Krokodil (russisk: Крокодил, «krokodille») er et russisk vittighetsblad.

I dette eksempelet er den kyrilliske originaltittelen transkribert. Dette markeres i parentesen med opprinnelig språk, kolon og opprinnelig tekst i kursiv. Her er det også oversatt, som da følger med et komma og oversettelse i anførselstegn. Akkurat dette eksempelet viser et egennavn, en magasintittel som likevel kursiveres om det er norsk eller ei.

Kursiv

[rediger kilde]

Når ikke-norske ord og navn nevnes (som ikke er gyldige i normene vi følger), skal de første gang ha kursiv formatering. Egennavn skal normalt ikke kursiveres, med mindre det er verkstitler. For disse må du henvise deg til stilmanualen. I de fleste tilfeller (egennavn eller ei) skal opphavelige ord og navn på opprinnelig språk (om det ikke er norsk) i parenteser stå i kursiv. Artikler som omhandler ikke-norske begreper kan også benytte {{Kursiv tittel}} for å gi artikkeltittelen en kursiv utforming.

Eksempel
Battle pass er en modell for inntektsgenerering innen videospill, som er spesielt vanlig i nettspill. Et battle pass gir spilleren en form for progresjon som gir ... Begrepet battle pass ble først tatt i bruk i ...

I eksempelet ovenfor kursiveres den første forekomsten av dette engelske begrepet. Når emnet nevnes igjen, er det ikke kursiv format på teksten, men neste forekomst får det. Dette er fordi selve begrepet omtales, ikke subjektet, og formateres etter stilmanualen på lik linje med et norsk ord.

Etablert norsk form som er forskjellig fra opprinnelig språk

[rediger kilde]

Om det er en etablert skrivemåte på norsk, om det så er gjennom medier eller offisielle organer, er det trygt å bruke dette alene. Om det er en artikkeltittel, kan man legge opprinnelig form i parentes eller fotnote. Dette er vanlig for stedsnavn, spesielt, men kan forekomme andre steder.

Godt eksempel
Åbo (finsk: Turku) er en by i Finland.

Eksempelet viser til det etablerte, norske navnet, og viser til et opprinnelig navn (offisielt språk i landet), som da kursiveres siden det ikke er etablert på norsk.

Dårlig eksempel
Turku (norsk: Åbo) er en by i Finland.

Eksempelet viser til et av de offisielle navnene i landet. I den etterfølgende parentesen vises det til den etablerte, norske formen. Om det skal stå slik, bør det stå finsk, istedenfor norsk: til å vise at det er en oversettelse fra finsk, men her bør heller norsk, etablert form brukes.

Andre skriftsystemer og translitterasjon/transkripsjon

[rediger kilde]

Om det ikke er en form som er etablert i medier og andre kilder, så er det viktig å transkribere ikke-latinsk skrift for lesere på dette prosjektet. Om et subjekt bruker ikke-latinsk skrift i opprinnelig form, så erstatter transkripsjonen dette, med den opprinnelige teksten i parentes. Språk som bruker latinsk alfabet med i tillegg særegne bokstaver eller lignende, som islandsk og tyrkisk, behøver som regel ikke å translittereres.

Gode eksempler
Hayao Miyazaki (japansk: 宮崎駿, Miyazaki Hayao; født 1941) er en japansk filmregissør, animatør og tegneserieskaper.

I eksempelet ovenfor skrives transkribert navn (i dette tilfellet det han er mest kjent som), etterfulgt av en parentes med opprinnelig språk, skriften på opprinnelig språk, komma og, ettersom det er litt forskjellig fra det «norske» navnet, en translitterering av skriften på opprinnelig språk (ikke en oversettelse). I denne parentesen er det etterfulgt av et fødselsår, som separeres som vanlig med semikolon fra første instans i parentesen.

Film, film, film (russisk: Фильм, фильм, фильм) er en sovjetisk, satirisk, animert kortfilm regissert av Fjodor Khitruk, og utgitt i 1968.

I dette eksempelet, som skildrer en kortfilm som skal kursiveres uansett, er det simpelthen tilføyd russisk kyrillisk i parentes, etter originalspråket med kolon for å vise at teksten som kommer er på vedkommende språk / i vedkommende skriftsystem. Merk at regissørens navn også er transkribert, men her uten parentes ettersom den lenker til en egen artikkel.

Kathasaritsagara (devanāgarī: कथासरित्सागर, «havet med elver av fortellinger») er et verk av indiske legender, eventyr, og folkeminnefortellinger ...

I dette eksempelet er det et behov for å oversette et verk som ikke har en «norsk» tittel. På grunn av dette angis teksten på originalspråket (etter kolon), etterfulgt av en oversettelse i anførselstegn (etter komma).

Dårlig eksempel
宮崎駿 (japansk, «Miyazaki Hayao») er en japansk filmregissør, ...

I dette eksempelet er emnet introdusert med det opprinnelige skriftsystemet til vedkommendes førstespråk, etterfulgt av en parentes med en «oversettelse» istedenfor en translitterasjon.

Systemer for translitterering

[rediger kilde]

Det er mange forskjellige systemer for translitterasjon/transkribering. I listen nedenfor finner du lenker til prosjektsider som utdyper disse, eventuelt egne artikler eller kategorier der prosjektsidene ikke forekommer enda. Dette er ikke en fullstendig liste over alle skriftsystemer.

I noen tilfeller har også de normgivende organisasjonene kommet med egne retningslinjer, som Språkrådets retningslinjer for transkripsjon av nygresk og kyrillisk, som følges på de vedkommende prosjektsidene i lista.

Se også

[rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Flerspråklighet&oldid=24613511»