Wikipedia:Transkripsjon fra hebraisk
Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis. |
Denne siden inneholder retningslinjer for transkripsjon av hebraisk.
Fonologisk transkripsjon
[rediger kilde]Ved transkripsjon av hebraiske ord i original bruker vi dette systemet:
Det hebraiske alfabetet
[rediger kilde]Rene konsonanttranskripsjoner
[rediger kilde]Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. |
---|---|---|---|---|---|
א | ’ | ב | B | ג | G |
ד | D | ה | H | ו | V |
ז | Z | ח | Ḥ | ט | Ṭ |
י | J | ך כ | K | ל | L |
ם מ | M | ן, נ | N | ס | S |
ע | ‘ | ף פ | P | ץ צ | S |
ק | Q | ר | R | שׁ | Š |
שׂ | Ś | ת | T |
Konsonanter (medlyder) i vokalisert tekst
[rediger kilde]Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. | Merknader |
---|---|---|---|---|
א | ’. - | Når en א ikke har vokaltegn (inkludert sjevá) under seg, blir den ikke notert. | ||
ב | ḇ | בּ | b, bb | |
ג | ğ | גּ | g, gg | |
ד | d | דּ | d, dd | |
ה | h, - | הּ | h | Når denne bokstaven står sist i ordet blir den bare notert om den har vokaltegn eller mappík. |
ו | v, u, ū, o, ō | וּ | vv | |
ו | z | זּ | zz | |
ח | ḥ | |||
ט | ṭ | טּ | ṭṭ | |
י | j, ī, i, ē, e | יּ | jj | Vi skriver ikke īj, ēj, ej men ī, ē, e. |
כ ך | kh | כּ ךּ | k, kk | |
ל | l | לּ | ll | |
מ ם | m | מּ | mm | |
נ ן | n | נּ | nn | |
ס | s | סּ | ss | |
ע | ‘ | |||
פ ף | f | פּ ףּ | p, pp | |
צ ץ | ṣ | צּ | ṣṣ | |
ק | q | קּ | ||
ר | r | |||
שׁ | š | שּׁ | šš | |
שׂ | s | שּׂ | ss | |
ת | t | תּ | t, tt |
Vokaler (selvlyder)
[rediger kilde]Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. |
---|---|---|---|---|---|
אִ אִי | ī | אִ אִי | i | ||
אֵ אֵי | ē | אֶ אֶי | e | אֱ | ĕ |
אָ | ā | אַ | a | אֲ | ă |
אֹ, אוֹ | ō | אָ | o | אֳ | ŏ |
אוּ, אֻ | ū | אוּ, אֻ | u |
Skrivemåte for fremmedord og lånord fra klassisk hebraisk
[rediger kilde]Ved ord fra hebraisk som er integrert i den norske teksten som fremmedord eller lånord bruker vi helst et enklere system. Enkelt sagt ser vi bort fra dei fleste diakritiske tegn; vi slår sammen s og z; vi skriver š som sj; og vi markerer hovedtrykk utenom første stavelsen i ordet med aksent.
Transkripsjon (tiln. ljodskrift) |
Skrivemåte (som lånord) |
Eksempel |
---|---|---|
‘. ’ | tisj‘á (tiš‘ā), | |
a, ā, ă | a (á) | halakhá (hălākhā), haggadá (haggādā) |
b, ḇ | b | Sjabbát (šabbāt), bat misvá (bat miṣvā), tebá (tēḇā) |
d | d | haggadá (haggādā) |
e, ē, ĕ, ə | e (é) | tebá (tēḇā), mesusá (məzūzā) |
f | f | musáf (mūsāf) |
g, ğ | g | haggadá (haggādā) |
h, ḥ | h | halakhá (hălākhā), haggadá (haggādā), pesah (pesaḥ) |
i, ī | i (í) | tisj‘á (tiš‘ā), kaddisj (qaddīš) |
j | j | jom tob (jōm ṭōḇ) |
k, q | k | kohén (kōhēn), kaddisj (qaddīš) |
x | kh | hekhál (hēkhāl) |
l | l | Talmúd (talmūd) |
m | m | Talmúd (talmūd) |
n | n | nun (nūn) |
o, ō, ŏ | o (ó) | lag la‘ómer (lağ la‘ōmer), |
p | p | pesah (pesaḥ) |
r | r | rosj hasjaná (rōš haššānā) |
s, ṣ, z | s | massá (maṣṣā), mesusá (məzūzā) |
š | sj (vanlegvis) s (i noen etablerte enkeltfall, slik som f.eks. «askenasisk») |
Sjabbát (šabbāt), sjabu‘ót (šāḇu‘ōt), tisjré (tišrē), Askenás (aškənāz) |
t, ṭ | t | Sjabbát (šabbāt), jom tob (jōm ṭōḇ) |
u, ū | u (ú) | Talmúd (Talmūd) |
v | v | kislév (kislēv) |
Geografiske og politiske navn fra Israel
[rediger kilde]Vi går i utgangspunktet etter etablert norsk norm for hvert navn — f.eks.:
- Eilat (ikke Elát)
- Haifa (ikke Hefá)
- Jerusalem (ikke Jerusjalaim)
- Knesset (ikke kenéset)
- Tel Aviv (ikke Tel-Abíb)
- Tiberias (ikke Teberjá)
Se også
[rediger kilde]- Wikipedia:Transkripsjon fra arabisk
- Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk
- Wikipedia:Transkripsjon fra gresk
- Wikipedia:Transkripsjon fra armensk