Hopp til innhold

Widerøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Widerøes flyveselskap»)
«Widerøe» har flere betydninger.
Widerøe
IATA: WF – ICAO: WIF
CallsignWiderøe
Grunnlagt1934
HovedflyplasserBergen lufthavn, Flesland
Bodø lufthavn
Oslo lufthavn
Sandefjord lufthavn, Torp
Tromsø lufthavn, Langnes
BonusprogramEuroBonus
FlyflåteBombardier Q Series, De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter, De Havilland Canada DHC-7, Nord 260, Cessna 411, De Havilland Canada DHC-3 Otter
Antall fly44
Destinasjoner47
HovedkontorBodø, Norge
Ansatte3 000 (2016)
NøkkelpersonerStein Nilsen (adm. dir.)[1]
Nettsidehttp://www.wideroe.no/
Widerøes hovedkvarter i Bodø.

Widerøes Flyveselskap AS er et norsk flyselskap etablert i 1934. Per 2020 er det Nordens største regionale flyselskap, og selskapet flyr til 41 destinasjoner i Norge, samt til 8 destinasjoner i utlandet. Seksti prosent av virksomheten er per 2020 rene kommersielle flyvninger. De resterende førti prosent er anbudsflygninger, nærmere bestemt FOT-ruter (forpliktelse til offentlig tjenesteyting) på oppdrag for Staten til norske regionale lufthavner hvor det ikke er mulig å fly på kommersielt grunnlag.

Selskapet opererer en flåte med 41 Bombardier Dash 8 turbopropfly med 39–78 seter, og 3 Embraer E190-E2 med 110 seter.

Konsernet hadde 3 000 ansatte (årsverk) i 2016, etter at datterselskapet Widerøe Ground Handling AS (WGH), overtok bakketjenestene til SAS på alle lufthavner i Norge, med unntak av Oslo lufthavn på Gardermoen.[2] Hovedkontoret ligger i Bodø, men flere sentrale, administrative funksjoner er lokalisert på Lysaker utenfor Oslo.

Widerøe Internet AS (WIAS) er et heleid datterselskap av Widerøes Flyveselskap. En av hovedoppgavene til WIAS er salg av flybilletter gjennom Widerøes nettsted.

Historie

[rediger | rediger kilde]
En Twin Otter fra Widerøe, ca. 1970

Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun.[3] Den gang holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo.

I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge.

Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet.

I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly.

På slutten av 1980-tallet kjøpte Widerøe opp flyselskapet Norsk Air, som hadde hovedbase på Torp ved Sandefjord. Dette markerte begynnelsen på de kommersielle flygningene til selskapet.

SAS meldte 3. mai 2013 at de hadde inngått avtale om salg av 80 % av aksjene i Widerøe. Kjøperne, WF Holding, var en investorgruppe bestående av Torghatten ASA, Fjord1 AS og Nordland fylkeskommune.[4][5] I juni 2016 solgte SAS de resterende 20 % til WF Holding.[6]

Den 17. februar 2020 ble det kjent at selskapet ville kutte 4 000 avganger.[7][8]

I 2021 ble de 66% av aksjene som Torghatten ASA eide i WF Holding overført til selskapet Flyco før Torghatten ASA ble solgt til det svenske oppkjøpsfondet EQT.[9]

6. juli 2023 offentliggjorde Norwegian at de kjøper Widerøe for 1,1 milliarder kroner.[10][11] Den 21. desember 2023 godkjente Konkurransetilsynet oppkjøpet.[12]

Flyflåte

[rediger | rediger kilde]

Etter hendelser med landingshjulet på tre SAS De Havilland Dash 8-Q400 fly, høsten 2007, bestemte SAS-konsernet at alle Dash 8-Q400 i SAS-gruppen skulle settes på bakken for godt.[13] Det ble bestilt syv av den nye versjonen av Dash 8-Q400 til Widerøe.[14] Per april 2024 har Widerøe 16 fly av denne typen.[15]

Utdypende artikkel: Widerøe's Flyveselskaps flyflåte

Per april 2024 har Widerøe en flåte bestående av 49 fly, med en gjennomsnittsalder på 23 år.[15]

Dash-8-100 maskin fra Widerøe på Værnes
Flytype Antall Ordre Opsjon Setekonfigurasjon Ruter
Bombardier DHC-8 Dash 8-100 24 – 39 seter Kortdistanse, innenriks
Bombardier DHC-8 Dash 8-Q200 3 – 39 seter Kortdistanse, innenriks
Bombardier DHC-8 Dash 8-300/Q300 3 – 50 seter Kortdistanse og mellomdistanse (fases ut i løpet av 2023 av Q400)
Bombardier DHC-8 Dash 8-Q400 16 – 78 seter Kortdistanse og mellomdistanse[15]
Embraer E190-E2 3 – *12 110 seter Kortdistanse og mellomdistanse
Totalt 49 0 *12 *Det er ukjent om Widerøe fortsatt innehaver opsjon på 12 E190-E2 etter pandemien.
Flymaskin Registrering
De Havilland Canada DHC-8-100 LN-FVB, LN-ILS, LN-WIA, LN-WIB, LN-WIC, LN-WID, LN-WIE, LN-WIF, LN-WIG, LN-WIH, LN-WII, LN-WIJ, LN-WIL, LN-WIM, LN-WIN, LN-WIO, LN-WIP, LN-WIR, LN-WIT, LN-WIU, LN-WIV, LN-WIW and LN-WIX
De Havilland Canada DHC-8-200 LN-WSA, LN-WSB and LN-WSC
De Havilland Canada DHC-8-300 LN-WFO, LN-WFP, LN-WFS and LN-WFT
De Havilland Canada DHC-8-400 LN-RDV, LN-RDY, LN-RDZ, LN-WDF, LN-WDG, LN-WDH, LN-WDI, LN-WDJ, LN-WDK, LN-WDL, LN-WDM, LN-WDN, LN-WDO and LN-WDS
Embraer E190-E2 LN-WEA, LN-WEB and LN-WEC

Nye fly

[rediger | rediger kilde]
Widerøes Embraer E190-E2

Widerøe inngikk i januar 2017 kontrakt om levering av tre Embraer E-Jet E190-E2 med 114 seter i løpet av 2018. Selskapet har i tillegg sikret seg opsjon på levering av ytterligere 12 fly.[16] Widerøe mottok sitt første Embraer-fly i mars 2018, og tok flyet i bruk kommersielt som det første flyselskapet i verden. De nye flyene har base på Bergen lufthavn, Flesland.

Destinasjoner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Widerøes destinasjoner

Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes.

Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly.

I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France.

Drømmeflyet

[rediger | rediger kilde]

Siden 2008 har ansatte i Widerøes Flyveselskap arrangert opplevelser for kreftsyke barn. Prosjektet er basert på frivillighet.[17]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Widerøe, Viggo: Pionertid. Oslo 1946
  • Arnesen, Odd: På grønne vinger over Norge. Oslo 1984
  • Watle, Per Arne: Oppdrift i Motvind. 2004

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Widerøe har funnet ny toppsjef». E24.no. 26. mars 2015. Besøkt 30. juni 2016. 
  2. ^ Bård Pedersen (18. juni 2015). «Widerøe kjøper SAS' bakketjenester». Brønnøysunds Avis. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 30. juni 2016. 
  3. ^ Viggo Widerøe og Helge Skappel: Pionertid, Oslo 145, Gyldendal
  4. ^ Pressemelding fra SAS: «SAS selger Widerøe for 2 mrd SEK» 3. mai 2013
  5. ^ Jøran Horn (2. oktober 2013). «300 mill. for Widerøe». Brønnøysunds Avis. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 30. juni 2016. 
  6. ^ «SAS selger seg helt ut av Widerøe». Vest24. Norsk Telegrambyrå. 30. juni 2016. Arkivert fra originalen 3. juli 2016. Besøkt 30. juni 2016. 
  7. ^ TV 2 Nyhetene 17. februar 2020
  8. ^ «Dagsrevyen NRK 17. februar 2020». NRK. 17. februar 2020. Besøkt 18. februar 2020.  |kapittel= ignorert (hjelp)
  9. ^ Widerøe blir på norske hender etter Torghatten-salg: – Vi har troen og vil være aksjonærer videre. E24. Besøkt 4. mars 2021.
  10. ^ Norwegian kjøper Widerøe: Slik påvirker det deg. NRK. Besøkt 7. juli 2023.
  11. ^ Norwegian kjøper Widerøe. E24. Besøkt 7. juli 2023.
  12. ^ «Norwegian får kjøpe Widerøe». konkurransetilsynet.no (på norsk nynorsk). Konkurransetilsynet. 21. desember 2023. Besøkt 22. desember 2023. «Konkurransetilsynet har i dag gitt selskapa beskjed om at tilsynet tillet Norwegian sitt oppkjøp av Widerøe.» 
  13. ^ Martin Nilsen (10. mars 2008). «VG; Widerøe får nye modeller av problemflyet». VG. Besøkt 7. april 2018. «Etter at høyre hjul-understell brøt sammen på to fly av tilsvarende type med ni dagers mellomrom i fjor høst, har SAS-konsernet nektet å fly med flytypen.» 
  14. ^ NTB (10. mars 2008). «NRK Vestfold; Får nye Dash 8-fly». NRK. Besøkt 7. april 2018. «SAS-eide Widerøe får fem nye Dash 8 Q400-fly fra Bombardier, som erstatning for flyene som ble satt på bakken i fjor høst. Flyene skal leveres i løpet av våren og sommeren. I tillegg blir det levert to nye fly i 2009.» 
  15. ^ a b c «Login required | Planespotters.net». www.planespotters.net. Besøkt 28. april 2024. 
  16. ^ wideroe.no - Widerøe anskaffer nye og miljøvennlige regionale jetfly (16.01.2017)
  17. ^ Ørnulf Holen (26. juli 2014). «Hjelp til å hjelpe». Telemarksavisa. Besøkt 30. juni 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Widerøe&oldid=24717660»