de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter
De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | To-motors høyvinget passasjerfly | ||
Produsent | de Havilland Canada Viking Air Ldt (2010–- ). | ||
Produsert | 1965–1988 2010–- | ||
Passasjerer | 20 | ||
Mannskap | 1 oftest 2 | ||
Utviklet fra | de Havilland Canada DHC-3 Otter | ||
Videreutviklet til | de Havilland Canada Dash 7 | ||
Spesifikasjoner | |||
Lengde | 15,77 m | ||
Høyde | 5,9 m | ||
Vingespenn | 19,81 m | ||
Vingeareal | 39 m² | ||
Egenvekt | 3628 kg | ||
Vekt (lastet) | 5252 kg | ||
Motorer | 2×PT6A turboprop, hver 550 H/k | ||
Topphastighet | 338 km/t | ||
8140 m | |||
Rekkevidde | 1705 km | ||
Klatrefart | 485 m/min |
de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter er et tomotors turbopropfly som ble bygget av flyfabrikken de Havilland Canada. Utviklingen av flyet begynte i 1964. Den første versjonen fikk typebetegnelsen DHC-6-100 og ble innkjøpt blant annet av Luftforsvaret. Senere kom versjonen DHC-6-200 som hadde forbedrede kortbaneegenskaper, en forlenget nese samt et modifisert bakre bagasjerom. Den siste versjonen, DHC-6-300, hadde kraftigere motorer, noe som forbedret ytelsene ytterligere.
Det er mulig å erstatte landingshjulene på Twin Otter med flottører eller ski, noe som gjør at flyet er populært i områder uten flyplasser, f.eks. i Alaska, nordlige Canada samt i Arktis og Antarktis.
Eldre Twin Otter fly kan bygges om slik at de får større passasjervinduer. Denne typen omtales ofte som «Vistaliner» og brukes mye til turistflygning.
Propellbladene kan vris slik at lufta sendes fremover. Dette gir bedret mulighet for nedbremsing etter landing, og mulighet for å rygge på bakken uten hjelp av traktor.
Det ble produsert tilsammen 844 Twin Otter da produksjonen opphørte i 1988, Det antas at ca. 550 fortsatt er i bruk (2006). Produksjonen ble imidlertid gjenopptatt av Viking Air Ldt og første Twin Otter Series 400 ble levert i 2010. Disse blir som standard levert som 19 passasjer seter.
Twin Otter i Norge
[rediger | rediger kilde]Twin Otteren spilte en sentral rolle i utviklingen av det norske kortbanenettet. Flyet bruker relativt lite rullebane på avgang og landing, noe som gjorde at man kunne bygge små og enkle flyplasser mange steder i Norge. Dette medførte en kraftig forbedring av kommunikasjonene flere steder i Distrikts-Norge. Widerøe hadde i mange år en stor flåte av Twin Otter-fly. Widerøe fløy med 20 pasasjerer og hadde dispensasjon for å ikke ha kabinpersonale. Den siste Twin Otteren ble tatt ut av rute i mars 2000 da Båtsfjord fikk en ny flyplass som kunne ta imot større propellfly.
I alt fem Twin Ottere ble anskaffet til Luftforsvarets 719 skvadron. De siste av disse ble solgt til utlandet i 2001, noe som markerte den foreløpige slutten på bruk av Twin Ottere i Norge. Ifra det siste salget i 2001 til 2006 fantes det ingen norskregistrerte eksemplarer.
Tønsberg fallskjermklubb kjøpte i 2006 en Twin Otter som tidligere var benyttet av Luftforsvaret, og den 17. april 2006 landet flyet på Sandefjord lufthavn. Flyets base er Jarlsberg flyplass utenfor Tønsberg.
Bruk av Twin Otter etter ulykken i 2006
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Mehamn-ulykken
Det var to tidligere Twin Otterfly fra Luftforsvaret som ble kjøpt tilbake fra USA. Disse norske Twin Otterne benyttes nå i hovedsak til å løfte fallskjermhoppere, en av dem opererer fast fra Jarlsberg ved Tønsberg.
I utlandet benyttes Twin Otter fortsatt til transport av personell og utstyr, i hovedsak er flyene da utstyrt med spesielle store «Tundra-hjul» (som kan lande på grus og snø), skiunderstell eller amfibiske flottører for landing på sjø og land. Flyene benyttes mest i forbindelse med spesielle oppdrag i polare områder og i områder uten opparbeidete landingsbaner. Flottørutstyrte, amfibiske Twin Ottere benyttes særlig for transport til områder hvor det ikke finnes landingsbaner, for eksempel til enkelte av de greske øyene, til polare områder og lignende. Noen flottørutstyrte Twin Ottere benyttes også som «Brannbombere» for å slukke skogbranner.
Produksjonen av Twin Otter ved de Havilland Canada har opphørt, det samme har Bombardier som overtok ansvaret for produksjonen av flyet. Nå er ny produksjon startet opp igjen av selskapet Viking Air Aircraft Ltd. for å dekke behovet i dette markedet.[1]
På bakgrunn av den fortsatte produksjonen av Twin Otter (Mark 400), kan man si at de grundige norske granskingene som er foretatt, kan være til nytte for å trygge framtidig luftfart som forutsatt i FNs krav, selv om den siste granskingen ikke var i henhold til de oppsatte kravene til ICAO.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Viking Air Aircraft Ltd. Twin Otter Arkivert 24. februar 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) DHC-6 Twin Otter – galleri av bilder, video eller lyd på Commons