Hopp til innhold

Wenche Myhre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Wencke Myhre»)
For journalisten, se Wenche Margrethe Myhre.
Wenche Myhre
FødtWenche Synnøve Myhre
15. feb. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Oslo[5]
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, plateartist, underholdningsartist, programleder Rediger på Wikidata
EktefelleArthur Buchardt (1995–1999)[6]
Michael Pfleghar (1981–1990)[6]
Torben Friis Møller (1969–1979)[7]
Partner(e)Anders Eljas (2010–)[8]
FarKjell Myhre
SøskenReidar Myhre
BarnMichael Pfleghar
NasjonalitetNorge[9]
Utmerkelser
8 oppføringer
Leif Justers ærespris (1988)
Pillarguriprisen (2009)
Solprisen (2005)
Spellemannprisen for årets popsolist (1976) (for verk: Wenche)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2003)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2004)[10]
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2021)
Goldene Stimmgabel (1996)
Musikalsk karriere
PseudonymWencke Myhre
SjangerSlager
InstrumentVokal
Aktive år1954–
PlateselskapPolydor Records, Philips, Triola, Ariola Records
IMDbIMDb
Wenche Myhre på Commons
Myhre med samboeren Anders Eljas (t.v.) og den svensk-amerikanske forfatteren Jacob Truedson Demitz (Lars Jacob), fotografert i Ulriksdal i 2015

Wenche Synnøve Myhre (født 1947) er en norsk sanger, danser, skuespiller og forfatter.

Fra sin debut i 1960-årene har Myhre hatt suksess med en rekke sanger på norsk, svensk, tysk og dansk. Hun ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2003 for sin innsats som artist i Norge og utlandet gjennom 50 år. I Tyskland og det øvrige tyskspråklige Europa er hun kjent som Die Wencke.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Se også: Melodi Grand Prix 1964, Melodi Grand Prix 1966, Melodi Grand Prix 1983, Melodi Grand Prix 1992 og Melodi Grand Prix 2009

Wenche Myhre ble født 15. februar 1947 på Kjelsås i Oslo. Hun opptrådte offentlig allerede 7 år gammel, i 1954, sammen med faren, Kjell Myhre, og storebroren Reidar Myhre.[11]

Hun giftet seg med den danske tannlegen Torben Friis Møller i 1969. De ble skilt i 1979.[12] Hun var gift andre gang fra 1980 til 1991 med filmregissøren Michael Pfleghar. Hun har fire barn og bor på Nesøya i Asker. Myhre er siden 2010 samboer med den svenske dirigenten Anders Eljas.[13]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Den første platekontrakten fikk hun av komponistene og produsentene Arne Bendiksen og Egil Monn-Iversen på sin 13-årsdag, etter at hun i 1960 vant en talentkonkurranse i Oslo. Hun debuterte med sangen «Åh, det er søndag», en norsk utgave av Don Gibsons «Oh Lonesome Me» med norsk tekst av faren, Kjell Myhre. Platen ble utgitt av selskapet Egil Monn-Iversen A/S på etiketten Triola. Baksiden var «Si meg hvorfor».

I 1963 hadde hun sin filmdebut i Elskere i rollen som Grethe. Siden da var hun fast deltaker på Norsktoppen. For låten «Gi meg en cowboy til mann» (tysk «Ich will 'nen Cowboy als Mann») fikk hun sin første gullplate. I 1964 deltok hun også i Melodi Grand Prix med Arne Bendiksens «La meg være ung», hun sang med stort orkester og Odd Børre og The Cannons med lite orkester. Sangen ble nummer tre, men ble samtidig en av de største slagerne dette året. Den gang ble alle sangene i den norske finalen av å i Melodi Grand Prix fremført to ganger med lite og stort orkester, hun var også med i samme finale med «God gammel firkantet vals», lite orkester, med den ble hun nummer to.

For det norske publikum ble hun særlig kjent med melodien «Vinter og sne», skrevet av Sigurd Jansen og Alfred Næss, som var kjenningsmelodien til Oslo Ski-VM i 1966.

I 1964 ble det startet en innsamlingsaksjon med Myhre som frontfigur. De innsamlede pengene gikk til bygging av et barnesykehus i Gaza. Det var under innvielsen av dette sykehuset hun ble kjent med sin første ektemann, Torben Friis-Møller.

Wenche Myhre spilte Dorothy i Trollmannen fra Oz som hadde premiere i januar 1965 på Oslo Nye Teater.

Myhre byttet plateselskap og spilte inn for Polydor fra 1965. Hennes første single for Polydor var «Å-å-å sheriff». Myhre sang den offisielle VM-sangen «Vinter og sne» i forbindelse med ski-VM 1966. 1967 ga hun ut to singler som en del av trioen Oslo Harmonikvartett, som i tillegg til Myhre besto av Sølvi Wang og Kari Diesen. I 1973 fikk hun en stor slager i Norge med «Jeg og du og vi to og mange flere».

Tyskland

[rediger | rediger kilde]

Fra midten av 1960-årene deltok Wenche Myhre i flere tyske TV-sendinger og musikkfestivaler, og hun bygget etter hvert opp en betydelig karriere i Tyskland.[14]

Wenche fikk Bravo Otto-statuetten i bronse i 1966 og i 1970, i gull i 1967 og 1968 og i sølv i 1969.

Fra 1974 hadde hun sitt første eget fjernsynsshow på den tyske kanalen ZDF. Showet ble kalt Das ist meine Welt, og var en musikalsk reise med Wenche Myhre som guide i forskjellige land.

I Tyskland og andre tyskspråklige områder var Die Wenche i flere år en stor TV-personlighet, noe som nok har gått litt under radaren her hjemme. Det er et hjemmemarked på rundt 100 millioner mennesker, så kommersielt gjennomslag her betyr mye.

Senere år

[rediger | rediger kilde]

I 1980-årene hadde hun slagere i Norge som «Vi lever» og «66 år». Sammen med en rekke andre norske artister sang Wenche på Sammen for livet i 1985. Myhre var programleder for de tolv første utgavene av Reisesjekken på TVNorge.

I 2011 ble Myhre innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne og Alf Prøysen.

Hun var motiv på frimerke 16. september 2011 da Posten utga en serie med fire frimerker med tema «Norsk populærmusikk III – Kvinnelige artister».

4. januar 2015 kom Telia med en ny reklamefilm, der Myhre synger sangen «Ring meg».[15]

18. februar 2017 feiret hun 70 år i et utsolgt Oslo Spektrum[16], jubileumsshowet gikk på turné høsten 2017[17].

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Wenche Myhres diskografi

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Wenche Myhres filmografi

Videografi

[rediger | rediger kilde]

Videoer

[rediger | rediger kilde]

Musikkvideoer

[rediger | rediger kilde]
  • 66 år (1982)
  • Hvor går vi (1985)
  • Fötter i sand (1990)
  • Jonathan Livingstone måke (1990)
  • Julepotpurri (1991)
  • Julenissen kommer i kveld (1991)
  • Kom til vinterland (1991)

Turnéhistorie

[rediger | rediger kilde]

Som medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Nominasjoner

Melodi Grand Prix

[rediger | rediger kilde]
År Tittel I MGP I Eurovision
1964 «En god gammel firkantet vals» 2. –
1964 «La meg være ung» 3. –
1966 «Lørdagstripp» 4. –
1966 «Vims» 5. –
1983 «Do re mi» (som korist) 1. Deltok ikke
1992 «Du skal få din dag i morgen» 3. –
2009 «Alt har en mening nå» Utslått i delfinale –

I 2009 ble hun den eldste norske artisten i en Melodi Grand Prix-finale med sine 62 år. Rekorden ble imidlertid slått tre år senere, da 76 år gamle Bobby Bare deltok i Melodi Grand Prix.

Vesttyske finaler

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Resultat I Eurovision
1968 «Ein Hoch der Liebe» Internt utvalgt 6.
1983 «Wir beide gegen den Wind» 5. –

Biografier

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Wencke Myhre, Munzinger IBA 00000012686, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, oppført som Wencke Myhre, Filmportal-ID 915df7796d4e4060ac6f6fd06f061dc5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, oppført som Wencke Myhre, Discogs artist-ID 455109, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Norsk biografisk leksikon, «Wenche Myhre», verkets språk norsk, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store norske leksikon, «Wenche Myhre», verkets språk norsk, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Hallands Nyheter, Martin Erlandsson, «Wenche Myhre och Anders Eljas till Tvååker», verkets språk svensk, utgitt 1. september 2019, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 30. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Endresen, Ole (1. februar 2009). «Reidar Myhres musikalske minner». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 21. oktober 2022. 
  12. ^ (no) «Wenche Myhre» i Store norske leksikon
  13. ^ «Wenche Myhre och Anders Eljas till Tvååker». Hallands Nyheter. 1. september 2016. Besøkt 19. oktober 2018. 
  14. ^ Larsen, Svend Erik Løken (13. februar 2009). «Wenche Myhre». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 8. oktober 2016. 
  15. ^ youtube.com
  16. ^ «Wenche Myhre fyller 70: - Jeg har ingen planer om å gi meg». Dagbladet.no (på norsk). 15. februar 2017. Besøkt 28. juli 2017. 
  17. ^ «Velkommen - kjøp billetter! - Wenche Myhre 70 år». Wenche Myhre 70 år. Arkivert fra originalen 28. juli 2017. Besøkt 28. juli 2017. 
  18. ^ Offisielt Program for Norsk Militær Tattoo 1996
  19. ^ sunderfundigheter.no

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Tyskland i Eurovision Song Contest
1968 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wenche_Myhre&oldid=24743840»