Vsevolod I av Kyiv
- Vsevolod I omdirigeres hit. Det kan også referere til Vsevolod I Svjatoslavitsj (ca. 1153–1196).
| Vsevolod I Storfyrste av Kyiv av 1078–1093 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ~1030 Kyiv | ||
| Død | 13. april 1093 (alder ca. 63) Vysjhorod | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anastasia (?–1067) Anna, en datter av den kumanske Khan (?–1111) | ||
| Far | Jaroslav den vise | ||
| Mor | Ingegerd Olofsdotter (en datter av Olof Skötkonung) | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Anna av Kyiv[1]
Anastasia av Kiev[1] Ellisiv av Kyiv[1] Iziaslav I av Kiev Igor Yaroslavich Svjatoslav II av Kyiv Volodymyr Jaroslavytsj Vjatsjeslav Jaroslavytsj | ||
| Barn | Med Anastasia: Vladimir, Ionna Med Anna: Eupraxia, Rostislav, Kathrine, Maria | ||
| Nasjonalitet | Kyivriket | ||
| Gravlagt | St. Sofia-katedralen | ||
| Annet navn | Vsevolod Jaroslavovitsj (Andrei) | ||
| Forgjenger | Izyaslav I | ||
| Etterfølger | Sviatopolk II | ||
| Fyrstehus | Rurik-dynastiet | ||
Vsevolod I Jaroslavitsj (ukrainsk og russisk: Всеволод I Ярославич, norrøn: Vissivald), (født 1030, død 13. april 1093) regjerte som storfyrste av Kyiv fra 1078 frem til sin død.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Han var den femte sønn, og favorittsønn, av Jaroslav I den vise av Ingigerd Olafsdottir. Han ble født rundt 1030.[2] På hans segl fra hans siste år av var han navngitt som «Andrei Vsevolodu» på gresk, noe som tyder på at hans fornavn var Andreas.[3]
For å støtte opp en våpenhvile signert med Det bysantinske rike i 1046 giftet hans far seg med den bysantinske Anastasia (død 1067), som tradisjonen holder fast ved at var keiser Konstantin IX Monomakhos' datter gjennom hans andre kone (han fikk keisertittel gjennom sitt tredje ekteskap), men ingen troverdig kilde har kunnet bevise dette. Derimot bar parets sønn Vladimir Monomakh den romersk/bysantinske keisers familienavn, noe som støtter opp om historien.
Ved sin fars bortgang i 1054 fikk han i apanasje byene Perejaslav,[4] Rostov, Suzdal, og landsbyen Beloozero som ville forbli i hans etterkommeres eierskap frem til slutten av middelalderen. Sammen med sine eldre brødre Iziaslav og Svjatoslav dannet han en form for fyrstelig triumvirat, som sammen erklærte krig mot steppenomadene, polovtsy, og samlet sammen den første østslaviske lov. I 1055 lanserte Vsevolod en ekspedisjon mot torkene, som hadde i tidligere år fordrevet petsjenegene fra De pontiske stepper.[5] Han gjorde også fred med kumanene, som dukket opp i Europa for første gang samme år.[5] Kumanene invaderte hans fyrstedømme i 1061, og drev Vsevolod i flukt.[5] Vsevolod overtalte sin bror, Iziaslav, og deres fjerne fetter, Vseslav, til å bli med ham, og sammen angrep de torkene i 1060.[5]
I 1067 døde Vsevolods greske kone, og han giftet seg snart med kiptsjakprinsessen Anna. Hun bar ham en ny sønn, som druknet etter slaget ved elven Stugna, og to døtre, hvorav en ble nonne, og den andre, Eupraxia av Kyiv, giftet seg med keiser Henrik IV.
Kumanene invaderte igjen kyivruserne i 1068.[6] De tre brødrene forente seg mot de, men kumanene vant i et slag ved elven Alta.[6] Etter deres tap trakk Vsevolod seg tilbake til Perejaslav.[7] Derimot gjorde dets innbyggere opprør, fjernet Iziaslav fra tronen, og befridde og erklærte Vseslav deres storfyrste.[8] Vsevolod og Svjatoslav gjorde ingen forsøk på å fordrive tilriveren fra Kyiv.[9]
Vsevolod støttet Svjatoslav mot Iziaslav.[10] De tvang deres bror til å flykte fra Kyiv i 1073.[10] Feodosyj, den helgenaktige hegumen eller overhodet til Grotteklosteret i Kyiv forble lojal mot Iziaslav, og nektet å ha spise et måltid med Svjatoslav og Vsevolod.[2]
Iziaslav gav Svjatoslavs tidligere fyrstedømme til Vsevolod, men Svjatoslavs sønner anså Fyrstedømmet Tsjernigov som deres eget arvegods, eller otsjina.[10] Oleg Svjatoslavitsj opprettet en allianse med kumanene og invaderte Tsjernigov.[11] Iziaslav kom til Vsevolods unnsetning, og de tvang Oleg til å slå retrett, men Iziaslav ble drept i slaget.[11][12]
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]Etter Iziaslavs død tok Vsevolod, som deres fars eneste gjenlevende sønn, den kyivianske trone, og forente dermed de tre kjernefyrstedømmene Kyiv, Tsjernigov og Perejaslavl, til Kyivriket.[13] Han valgte ut sin eldste sønn, Vladimir Monomakh, til å administrere Tsjernigov.[14][12]
Den russiske nestorkrønike skriver at «folket ikke lenger hadde tilgang til fyrstens rett, dommere ble korrupte og bestikkelige»,[15] Vsevolod followed his young councilors' advice instead of that of his old retainers in his last years.[16]
Vsevolod snakket fem fremmede språk, ifølge Vladimir Monomakhs Selvbiografi.[17] Dette inkluderte sannsynligvis gresk og kumansk, grunnet hans to koners nasjonalitet, i tillegg til at han sannsynligvis snakket latin, norrøn, og ossetisk.[18]
Barn
[rediger | rediger kilde]Vsevolod og hans første kone Anastasia (datter av Konstantin IX Monomakhos) hadde kun én kjent sønn:[19]
- Vladimir II Monomakh (1053 – 19. mai 1125).
- Ianka eller Anna Vsevolodovna (ddød 3. november 1112) som var forlovet med Constantine Dukas i 1074, men hun giftet seg aldri.[20] Hun ble en nonne, og startet en jenteskole.[21]
Vsevolod og hans andre kone hadde fem kjente barn:
- Rostislav Vsevolodovitsj (1070 – 26. mai 1093). Druknet mens han slo retrett fra slaget om elven Stugna.
- Eupraxia av Kyiv (1071 – 20. juli 1109). Giftet seg først med Henrik den lange, markgreve av Nordarm, senere Henrik IV, tysk-romersk keiser.[22]
- Katrine Vsevolovna (død 11. august 1108). En nonne. Hennes dødsdato er nedskrevet i Nestorkrøniken.
- Maria Vsevolodovna (død 1089).
Slekt
[rediger | rediger kilde]| 16. Igor av Kyiv | |||||||||||||||||||
| 8. Svjatoslav I av Kyiv | |||||||||||||||||||
| 17. Olga av Kyiv | |||||||||||||||||||
| 4. Vladimir den store | |||||||||||||||||||
| 9. Malusja | |||||||||||||||||||
| 2. Jaroslav I den vise | |||||||||||||||||||
| 10. Rogvolod | |||||||||||||||||||
| 5. Rogneda av Polotsk | |||||||||||||||||||
| 1. Vsevolod I av Kyiv | |||||||||||||||||||
| 12. Erik Seiersæl | |||||||||||||||||||
| 6. Olof Skötkonung | |||||||||||||||||||
| 3. Ingegjerd Olofsdatter av Sverige | |||||||||||||||||||
| 7. Estrid av obotritterne | |||||||||||||||||||
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Raffensperger 2012, s. 99.
- ^ Raffensperger 2012, s. 36, 99.
- ^ Vernadsky 1948, s. 83.
- ^ a b c d Martin 1993, s. 54.
- ^ a b Martin 1993, s. 55.
- ^ Vernadsky 1948, s. 86.
- ^ Martin 1993, s. 31, 55.
- ^ Martin 1993, s. 31.
- ^ a b c Martin 1993, s. 33.
- ^ a b Martin 1993, s. 57.
- ^ a b Vernadsky 1948, s. 87.
- ^ Martin 1993, s. 33, 35.
- ^ Martin 1993, s. 35, 41.
- ^ Russian Primary Chronicle (year 6601), s. 174.
- ^ Vernadsky 1948, s. 87, 183.
- ^ Vernadsky 1948, s. 291.
- ^ Vernadsky 1948, s. 292.
- ^ Kazhdan 1989, s. 416.
- ^ Vernadsky 1948, s. 351.
- ^ Vernadsky 1948, s. 154, 351.
- ^ Vernadsky 1948, s. 340.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dimnik, Martin (1994). The Dynasty of Chernigov, 1054–1146. Pontifical Institute of Mediaeval Studies. ISBN 0-88844-116-9.
- Franklin, Simon; Shepard, Jonathan (1996). The Emergence of Rus 750–1200. Longman. ISBN 0-582-49091X.
- Kazhdan, Alexander (1989). «Rus'-Byzantine Princely Marriages in the Eleventh and Twelfth Centuries». Harvard Ukrainian Studies. Harvard Ukrainian Research Institute.
- Martin, Janet (1993). Medieval Russia, 980–1584. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-67636-6.
- Raffensperger, Christian (2012). Reimagining Europe: Kievan Rus' in the Medieval World. Harvard University Press. ISBN 978-0-674-06384-6.
- The Russian Primary Chronicle: Laurentian Text (Translated and edited by Samuel Hazzard Cross and Olgerd P. Sherbowitz-Wetzor) (1953). Medieval Academy of America. ISBN 978-0-915651-32-0.
- Vernadsky, George (1948). A History of Russia, Volume II: Kievan Russia. Yale University Press. ISBN 0-300-01647-6.