Hopp til innhold

Vindyrking i Tsjekkia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsjekkias vinområder i henholdsvis Böhmen: Litoměřice (orange) og Mělník (rødt), og Mähren: Znojmo (fiolett), Mikulov (mørkeblått), Velké Pavlovice (lyseblått) og Moravské Slovensko (grønt).

Tsjekkisk vinproduksjon bygger på en tusenårig tradisjon. Innelandsk produksjon dekker rundt 45 % av vinforbruket i Tsjekkia, og andelen er økende.[1] Kort tid før landet ble medlem av EU i 2004, ble det opprettet nye vingårder med et samlet areal på over 1000 hektar. I midten av 2004 ble det dyrket rundt 18 750 hektar.[1]

I begynnelsen av Přemyslid-peioden ble det på høyden Cecemina nær kommunen Dřísy, viet en vingård til St. Václav. Den fikk navnet St. Václav vingård (Svatováclavská vinice), og regnes nå som den eldste i Böhmen. Vingården var i produksjon helt til 1877. Før trettiårskrigen var det anslagsvis 10 000 hektar med vingårder i Böhmen og 20 000 hektar i Mähren, men deretter ble ølbrygging viktigere. Som vindyrkingens gullalder i Tsjekkia regnes 1300- og 1500-tallet. Keiser Karl IV var en stor vinelsker, og i løpet av denne tiden ga han et stort bidrag til vindyrkingen i Praha. For eksempel fikk vinbønder nytt land for nydyrking, og Karl ga bøndene skattelette. For å beskytte vinprodusenter ble import av utenlandske viner forbudt.[2]

Et vinmarked sies å ha blitt holdt for første gang i Valtice før 1850, og regnes som det eldste i Tsjekkia og Niederösterreich. Markedet ble gjenopptatt i 1967, og kjelleren i Valtice slott er en viktig vinkjeller.[3]

Da Tsjekkoslovakia ble delt i 1993 fantes rundt 47 000 hektar vinstokker i landet, hvorav 36 000 hektar var i produksjon. Den største andelen vingårder er nå i Slovakia. Ser man bort fra de øhmiske vinområdene grenser vindistriktene i de to gamle statene til vinområder i Østerrike og Ungarn, helt til Tokaj-Hegyalja.

I 1995 ble det vedtatt en ny vinlov. Dette definerer vindyrking, produksjon og de ulike vintypene. På grunn av sukkerinnholdet er vinene klassifisert som bordviner, kvalitetsviner og viner med predikatbetegnelse. Sistnevnte er igjen delt inn i Kabinett-viner, Spätlese og Auslese. Siden 1. mai 2004 har European Union Wine Act dannet det juridiske rammeverket for tsjekkisk vindyrking.[4]

I 2002 ble det tsjekkiske vindyrkingssenteret (Národní vinařské centrum ) grunnlagt i Valtice. Det er en ideell organisasjon grunnlagt av en rekke foreninger som er aktive innen vinproduksjon og turisme. [5]

Den største vinregionen i Sør-Mähren har et innenlandsklima med relativt varme somre og relativt kalde vintre. Gjennomsnittlig sesongmessige temperatursvingninger er omtrent 25 grader celsius. Nedbørsmengden er ganske lav og gjennomsnittlig rundt 500 mm. [6] [7]

De små vinregionene vest i Tsjekkia er noe mer tempererte, men det bøhmiske bekken[8] (tsjekkisk: Česká kotlina) skjermer området fra påvirkningen av det atlantiske klimaet.

Vinområder i Mähren: Znojmo (fiolett), Mikulov (mørkeblått), Velké Pavlovice (lyseblått) og Moravské Slovensko (grønt).

Sør-Mähren er landets viktigste vinregion. Vindyrking er konsentrert rundt elven Thaya, en sideelv til Morava. Området rundt byene Velké Pavlovice [9], Mikulov, Znojmo, [10]Hustopeče og Šatov, utgjør sammen med Slovácko- regionen 94 % av Tsjekkias vindyrkingsområder. De viktigste er hvitviner, spesielt Grüner Veltliner, som også er kjent i den tilgrensende østerrikske delstaten Niederösterreich. Müller-Thurgau, Welschriesling og Chardonnay dyrkes også, sistnevnte i økende omfang.

De spredte vinområdene ligger langs Elben og dennes sideelver Vltava og Berounka, nær Litoměřice ( Litoměřice ), Mělník og Karlštejn. Individuelle vingårder ligger også på den vestlige siden av České středohoří nær Most i nord i Böhmen.

Før trettiårskrigen var Litoměřice det største vindyrkingsområdet i Böhmen etter Praha. Krigen og vinlus førte til en sterk nedgang i produksjonen. På 1900-tallet ble bøhmisk vindyrking gjenopptatt og utgjør nå 5 % av det totale vindyrkingsområdet i Tsjekkia. Listen over druesorter innholder Müller-Thurgau, Pinot blanc (tsjekkisk: Rulandské bílé), Gewürztraminer (tsjekkisk: Tramín červený), Grüner Veltliner (tsjekkisk: Veltínské zelené), Pinot Gris, Riesling og i mindre grad, røde druesorter (Blauer Portugieser).

Druesorter

[rediger | rediger kilde]

De mest utbredte druesortene i Tsjekkia [11] med angivelse av prosentandel:

Rødvinsvarianter (červené)

[rediger | rediger kilde]

I tillegg dyrkes også sortene Agni, Alibernet, André, Ariana, Cabernet Moravia, Jakubské ( Frühburgunder ) og Neronet i kommersiell vindyrking.

Hvitvinsvarianter (bílé)

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsesinformasjon

[rediger | rediger kilde]
  • vinařská oblast – region, f.eks. Morava (Mähren)
  • vinařská podoblast – underregion f.eks. B. Velkopavlovická (Velké Pavlovice)
  • vinařská obec – områdebetegnelse
  • trať – stedsinformasjon
  • Logo: Viner fra Böhmen, Viner fra Mähren (etter 2006).[12]
  • révové víno - druevin (for å skille den fra andre viner)
  • stolní víno – bordvin
  • jakostní víno – minst 15 på Brixskalaen
    • jakostní víno odrůdové – inneholder maksimalt tre tillatte druesorter
    • jakostní víno známkové – cuvée fra minst to godkjente druesorter
    • jakostní víno s přívlastkem – kvalitetsvin fra maksimalt tre tillatte druesorter (valgfri informasjon på etiketten for proporsjoner på minst 15 %). Minimum mostvekt på 19 på Brixskalaen fermenterbart sukker - ingen chaptalisering tillatt. Maksimal avling er begrenset til 12 tonn/hektar. Vinen må oppfylle kvalitetskriteriene og være klassifisert av SZPI, den tsjekkiske organisasjonen for matkontroll. [13]

Restsukkerinnhold

[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet må du velge mellom suché – tørt og sladké – søtt som smaksretning.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]