Vincenzo Paglia
| Vincenzo Paglia | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. apr. 1945 (79 år)Boville Ernica | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1970–), teolog, filosof, erkebiskop, katolsk biskop (2000–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet Pontifical Roman Seminary | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Vincenzo Paglia (født 1945) er en italiensk kurieerkebiskop i den katolske kirke. Han har vært president for Det pavelige akademi for Livet siden 2016. Tidligere var han president for Det pavelige råd for familien.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Vincenzo Paglia studerte teologi og filosofi ved Lateranuniversitetet, og pedagogikk ved Universitetet i Urbino. Han ble ordinert til prest den 15. mars 1970 i Roma.
Vincenzo Paglia var en av grunnleggerne av det åndelige fellesskap Comunità di Sant’Egidio, grunnlagt i 1968 i Trastevere i Roma, hvortil han var sosialt og politisk aktiv og som han var en kirkelig assistent for i mange år. Han var sogneprest ved basilikaen Santa Maria in Trastevere i Roma fra 1981 til 2000. og ble utnevnt til postulator for saligkåringsprosessen for erkebiskopen av San Salvador, Óscar Romero.[1]
Biskop av Terni-Narni-Amelia
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Terni-Narni-Amelia den 4. mars 2000. Han ble ordinert til biskop av erkepresten i Lateranbasilikaen, kardinal Camillo Ruini, den 2. april samme år. Medkonsekratorer var kurieerkebiskop Giovanni Battista Re og av sin forgjenger i Terni, Franco Gualdrini. Innsettelsen i bispedømmet Terni-Narni-Amelia fant sted to uker senere.
Fra 2002 til 2014 var han president i Den internasjonale katolske bibelføderasjon, og fra 2004 til 2009 var han også formann for Kommisjonen for økumenisme og dialog innen Den italienske bispekonferanse. I 2019 ble han også president for Family International Monitor.[1]
Vincenzo Paglia spilte en viktig rolle i dialogen mellom Den hellige stol og den russisk-ortodokse og den rumensk-ortodokse kirke, og fulgte situasjonen på Balkan med spesiell oppmerksomhet. Han var den første prest som fikk tillatelse til å reise inn i Albania før landets frie valg i mars 1991. Han var medlem av den pavelige følge for det første pavelige pastoralbesøk til Albania, og i denne egenskap oppnådde han gjenåpning av seminaret og tilbakeføringen til kirken av St. Stefans katedral i Shkodra. Han var spesielt aktiv i Kosovo, hvor han klarte å få i stand den eneste avtalen mellom Slobodan Milošević og Ibrahim Rugova om forening av skolesystemet i regionen og for å sikre Ibraham Rugovas løslatelse under krigen i 1999.[1]
Erkebiskop ad personam, kurieposter
[rediger | rediger kilde]26. juni 2012 ble hant av pave Benedikt XVI. utnevnt til president for Det pavelige råd for familien og erkebiskop ad personam, som etterfølger etter kardinal Ennio Antonelli.[2]
Den 15. august 2016 utnevnte pave Frans ham til storkansler ved Det pavelige Johannes Paul II-institutt for studier av ekteskap og familie, og til president for Det pavelige akademi for livet i forbindelse med opprettelsen av Dikasteriet for lekfolket, familien og livet,[3][4] Med oppløsningen av Det pavelige råd for familien den 1. september samme år, opphørte dermed hans periode som dets president.
Han har samarbeidet med styreleder for samtidshistorie ved Universitetet i Roma La Sapienza og har publisert artikler om sosial og religiøs historie samt fattigdomshistorie. I februar 2019 publiserte han «Rome Call» om etikk og kunstig intelligens. Han er grunnleggeren av filmfestivalen People and Religions i Terni.[1]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1882) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard av Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851-1948) *1899
- Kardinal Pietro Boetto (1871-1946) *1938
- Kardinal Giuseppe Siri (1906-1989) *1944
- Kardinal Giacomo Lercaro (1891-1976) *1947
- Biskop Gilberto Baroni (1913-1999) *1954
- Kardinal Camillo Ruini (1931-2008) *1983
- Erkebiskop Vincenzo Paglia (1945-) *2000[5]
Litteratur=
[rediger | rediger kilde]- Giuli, Andrea; Lattanzi, Claudio (2024). Il cado Paglia: La storia del 'complotto' che terremotò Terni (på italiensk). Orvieto: Intermedia Edizioni. ISBN 9791281496316.
- Mastrofini, Fabrizio (4. desember 2024). «The Paglia Case: A Tale of Innocence and Betrayal in the Church». WherePeterIs.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Vincenzo Paglia hos vincenzopaglia.it, lest 22. mai 2022
- ^ «Neuer Vatikan-Archivar und Familien-Verantwortlicher». Radio Vatikan. 29. juni 2012. originalen fra originalen 20. august 2016. Besøkt 20. august 2016.
- ^ «Vatikanreform: Neue Aufgaben für Erzbischof Paglia». Radio Vatikan. 17. august 2016. originalen fra originalen 20. september 2016. Besøkt 20. august 2016.
- ^ «Nomina del Gran Cancelliere del Pontificio Istituto “Giovanni Paolo II” per Studi su Matrimonio e Famiglia e nomina del Presidente della Pontificia Accademia per la Vita» (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls]werk=Tägliches Bulletin. 17. august 2016. Besøkt 18. august 2016.
- ^ catholic-hierarchy.org pagliav, lest 3. februar 2025