Vikinghjelm

Moderne reenactment-deltakere utkledt som vikinger fra Jorvik som danner skjoldmur i antatt tidsriktig utstyr.

Vikinghjelm er en folkelig betegnelse for hjelmer som var i bruk i vikingtidens Skandinavia. Det er ukjent hvor utbredt bruken var, men samtidige avbildninger viser noe som kan være hjelmer i slagscener. Tilsvarende hodeplagg fra båtscener kan være spisse luer. Det er bare funnet én hjelm fra vikingtiden i Norge, brillehjelmen fra Gjermundbufunnet fra 900-tallet. Vikinghjelmer utstyrt med horn skyldes misforståelser fra 1800-tallet.

Historikk

Det er funnet bare én hjelm fra vikingtiden i Norge, det er hjelmen fra Gjermundbu. Den er en brillehjelm som er beslektet med eldre typer som er kjent fra andre steder i Nord-Europa, i første rekke kamhjelmer.^[1] Det er imidlertid funnet flere hjelmfragmenter fra Skandinavia. Spisshjelmen er en type som er dokumentert fra vikingtiden og senere.

En hjelm som ofte omtales som vikinghjelm, ble funnet i Coppergate i York i 1982.^[2] Denne hjelmen fra angelsaksisk tid rundt 750-775, regnes som en overgangsform mellom vendelhjelmene og de angelsaksiske hjelmene på den ene side og vikingtidshjelmene på den andre.^[3]

Liknende hjelmer

Spangehjelm, var en konisk kjeglehjelm lagd av metallplater som ble holdt sammen av bøyler. Slike var vanlig i Europa fra seinantikken til tidlig middelalder. Modellen ble utviklet av sarmaterne, et iransk rytterfolk med tilhold på de pontiske stepper i oldtiden, og kunne være utstyrt med ringbrynjedekke i nakken, kinnplater, neseskinne, øyeringer og ansiktsmaske.

Tidligere hjelmer fra andre kulturområder

Hjelmer fra merovingertiden dekorert med villsvinfigurer.
Hjelm fra en av skipsgravene fra 600-tallet i Vendel i Sverige
Spangehjelm fra omkring år 500.
Kopi av angelsaksisk hjelm fra 500-600-tallet. funnet i gravfelt ved Sutton Hoo i England.

Vikingtidskrigere i nyere framstillinger

Avbildet stridsutrustning er gjerne samtidig med framstillingen, ikke motivet.

Drapet på Olav den hellige framstilt ca. 1160. Krigerne bærer ulike hjelmtyper.
Metallhjelmer fra første del av 1300-tallet. Fra historiene om Olav den hellige.
Krigere avbildet i det islandske manuskriptet Flateyabók, 1390. Fra Sagaen om Olav den hellige.

Vikinghjelmer i populærkulturen

Se også artikkelen Hornhjelm

I populærkulturen blir koniske stridshjelmer med dyrehorn sterkt forbundet med vikingtida i Skandinavia. Slik bruk har imidlertid ingen historiske belegg og regnes som en misforståelse. Vår tids framstillinger av vikinger er i stor grad påvirket av romantiske forestillinger fra 1800-tallet. Vikingene gikk mye oftere med luer og andre hodeplagg enn hjelmer. Dessuten kan hverken funn eller andre kilder fra vikingtida dokumentere bruken av hornhjelmer. Noen historikere utelukker likevel ikke at slike hjelmer kan ha eksistert som seremonielle plagg.

En forklaring på myten om vikinghjelmer med horn knyttes til urframførelsen av Richard Wagners opera Nibelungens ring på 1870-tallet. Kostymesjefen til forestillingen, Carl Emil Doepler, skal ha hentet inspirasjon fra andre sceneoppsetninger med historiske motiver og fra germansk og annet kunsthåndverk i museer. I stykket utstyrte han de onde rollefigurene med hjelmer med horn mens de gode heltene fikk hjelmer pyntet med vinger av fjær. Bilder fra oppsetningene skal siden ha blitt spredt vidt omkring, og kjeglehjelmer med kuhorn har siden 1800-tallet blitt et kraftfullt symbol for vikinger og vikingtid som er kjent i store deler av verden.

Se også

Referanser

^ Christensen, Arne Emil (1991). «Norske middelalderhjelmer». Årbok. Norsk våpenhistorisk selskap: 51.
^ History of York: The York helmet
^ Tweddle, Dominic (1992). The Anglian Helmet from 16–22 Coppergate. The Archaeology of York. 17/8. London: Council for British Archaeology. ISBN 1-872414-19-2. Arkivert fra originalen 21. mars 2024.

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] Christensen, Arne Emil (1991). «Norske middelalderhjelmer». Årbok. Norsk våpenhistorisk selskap: 51.

[2] History of York: The York helmet

[3] Tweddle, Dominic (1992). The Anglian Helmet from 16–22 Coppergate. The Archaeology of York. 17/8. London: Council for British Archaeology. ISBN 1-872414-19-2. Arkivert fra originalen 21. mars 2024.

[1]

[2]

[3]