Vera Brittain
| Vera Brittain | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1893[1][2][3][4] Newcastle-under-Lyme[5] | ||
| Død | 29. mars 1970[1][6][2][3] (76 år) Wimbledon[7] | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier, skribent, lyriker, romanforfatter, kvinnesaksforkjemper, pasifist, journalist, fredsaktivist, stemmerettsforkjemper | ||
| Utdannet ved | Somerville College[7] | ||
| Ektefelle | George Catlin[8] | ||
| Partner(e) | Roland Leighton (–1915)[7] | ||
| Søsken | Edward Brittain[7] | ||
| Barn | Shirley Williams[9][10] John Edward Jocelyn Brittain Catlin[9] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Granezza British Cemetery | ||
| Medlem av | Six Point Group[10] | ||
Vera Mary Brittain (født 29. desember 1893 i Newcastle-under-Lyme i England, død 29. mars 1970 i Wimbledon) var en britisk forfatter, feminist og pasifist. Hun er særlig kjent for sine memoarer fra 1933 ved navn Testament of Youth, der hun skildrer opplevelser fra første verdenskrig som forvandlet henne til pasifist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun ble født i Newcastle-under-Lyme som datter i en velbeslått familie som eide papirfabrikker i Hanley og Cheddleton.[trenger referanse] Hun hadde en rolig barndom sammen med broren som nærmeste venn. Da hun var 18 måneder gammel, flyttet familien til Macclesfield, og da hun var elleve, til Buxton. Som trettenåring begynte hun på internatskolen St Monica's i Kingswood i Surrey. Skolen ble ledet av hennes tante.
Hun tok pause fra sitt studium av engelsk litteratur ved Somerville College i Oxford sommeren 1915, for å delta i første verdenskrig som sykesøster i Voluntary Aid Detachment (VAD). Forloveden Roland Leighton, de to vennene Victor Richardson og Geoffrey Thurlow og hennes egen bror Edward ble alle drept i krigen. Deres brevveksling er dokumentert i boken Letters from a Lost Generation.[trenger referanse]
Da hun etter krigsslutt vendte tilbake til Oxford, nå for å studere historie, fant hun det vanskelig å tilpasse seg etterkrigsgenerasjonens levevis. Hun traff på denne tiden forfatteren og journalisten Winifred Holtby. De to ble nære venner, et vennskap som holdt til Holtbys død i 1935. Begge bestrebet seg på å komme seg frem i Londons litterære scene.[trenger referanse]
I 1925 giftet Brittain seg med politologen og filosofen George Catlin (1896-1979). Deres sønn John Brittain-Catlin (1927–1987) skulle senere bli maler og forretningsmann, og skrev i 1987 selvbiografien Family Quartet. Deres datter ble minister og politiker, Shirley Williams (Liberaldemokratene).
Forfatterskap, fredsengasjement
[rediger | rediger kilde]Brittains første roman var The Dark Tide (1923). I 1933 offentliggjorde hun Testament of Youth. I 1940 kom Testament of Friendship viet Winifred Holtbys liv og i 1957 Testament of Experience som fortsatte hennes egen biografi fra årene 1925 til 1950. Brittain skrev sine romaner med tomt hjerte og knyttet i meget av til faktiske hendelser og levende personer.[trenger referanse] Romanen Honourable Estate (1936) kan dermed også leses som en slags memoarbok.[trenger referanse]
I 1920-årene talte hun ofte for League of Nations Union, en britisk organisasjon knyttet til Folkeforbundet. I juni 1936 ble hun imidlertid invitert til å tale ved et fredsarrangement i Dorchester der også den anglikanske kleriker Dick Sheppard, George Lansbury, dramatikeren Laurence Housman og pasifisten Donald Soper deltok. Deretter inviterte Sheppard henne til å bli med i den britiske fredsorganisasjon (Peace Pledge Union), noe hun etter grundig overveielse gjorde i januar 1937.[trenger referanse] Samme år trådte hun også inn i den anglikanske pasifistbevegelse (Anglican Pacifist Fellowship). Hennes nyoppdagede pasifisme ble tydelig under annen verdenskrig, da hun begynte med en serie med Letters to Peacelovers.
Som engasjert pasifist engasjerte hun seg i krigsårene ved arbeide som brannvakt i den sivile forsvarstjeneste og ved at hun reiste rundt i landet og samlet inn penger for Peace Pledge Union matdistribusjonsprogram.
Ettersom hun gikk ut imot bombingen av tyske byer i sitt hefte Massacre by Bombing (1944), ble hun utsatt for fordømmelser og bakvaskelse.[trenger referanse] Hennes prinsippfaste innstilling ble i noen grad rehabilitert da det i 1945 ble oppdaget at hennes navn var oppført på den såkalte Sonderfahndungsliste G. B..[trenger referanse] På denne listen var oppført hvilke personer tyskerne skulle arrestere uten videre etter en vellykket invasjon.
I november 1966 falt hun på en dårlig opplyst gate i London på vei til et taleengasjement. Hun holdt talen, men fant etterpå ut at hun hadde brukket venstre arm og lillefingeren på høyre hånd. Disse skadene innledet et fysisk forfall som videre gjorde henne stadig mer forvirret og innesluttet.[11]
Brittain kom seg aldri helt etter broren Edwards død.[trenger referanse] I sitt testamente bad hun om at asken hennes skulle spres over Edwards grav på Asiago-platået (der han falt i kamp i 1916) i Italia.[12] Den 29. mars 1970 døde hun i Wimbledon i London i en alder av 76 år. Datteren oppfylte morens ønske i september 1970.[13]
Verker
[rediger | rediger kilde]- 1923 - The Dark Tide
- 1929 - Halcyon: Or, The Future of Monogamy
- 1933 - Testament of Youth
- 1936 - Honorable Estate
- 1940 - Testament of Friendship
- 1943 - „One of these Little Ones...“, A Plea to Parents and Others for Europe's Children
- 1944 - Massacre by Bombing
- 1945 - Above All Nations, zusammen mit George Catlin, Vorwort von Victor Gollancz
- 1957 - Testament of Experience
- 1981 - Chronicle of Youth: The War Diary, 1913-1917
- 2006 - One Voice: Pacifist Writings from the Second World War ("Humiliation with Honour" und "Seed of Chaos: What Mass Bombing Really Means"), med forord av Vera Brittains datter Shirley Williams
Biografier
[rediger | rediger kilde]- Vera Brittain: A Life, av Paul Berry og Mark Bostridge, Chatto & Windus, 1995, Pimlico, 1996, Virago 2001, 2008 ISBN 1-86049-872-8.
- Vera Brittain: A Feminist Life, avDeborah Gorham, University of Toronto Press, 2000. ISBN 0-8020-8339-0.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Vera Mary Brittain, Find a Grave-ID 21019895, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8752316, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rn551m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 4373, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 32076[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p65412.htm#i654111, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 138[Hentet fra Wikidata]
- ^ Paul Berry i forordet til Testament of Experience, Virago-Ausgabe fra 1980
- ^ Berry og Bostridge, Vera Brittain: A Life, 1995
- ^ Prose & Poetry - Vera Brittain, August 2001 auf First World War.com, lest 27. mai 2008
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kort biografi av Paul Berry, i forordet til Virago-utgaven Testament of Experience (1980).
- Profil Arkivert 16. februar 2018 hos Wayback Machine. på nettsiden til Peace Pledge Union.
- The making of a peacenik, Mark Bostridge, The Guardian, 30. august 2003. Lest juni 2008
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Vera Brittain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vera Brittain på Internet Movie Database
- (en) Vera Brittain hos The Peerage
- (en) The Vera Brittain Collection Arkivert 23. desember 2017 hos Wayback Machine. i The First World War Poetry Digital Archive Arkivert 2. desember 2008 hos Wayback Machine., Oxford University.
- (en) Bibliografi og verksliste på Litweb.
- (en) Gravsted på FindaGrave
- (en) Arkivmateriale, National Register of Archives