Velle Vellesen (musiker)
| Velle Vellesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mai 1871[1] | ||
| Død | 21. des. 1959[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, komponist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamle Aker kirkegård[1] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Velle Vellesen (født 22. mai 1871 på Lye i Time, død 21. desember 1959) var en norsk komponist og organist og sanginstruktør. Han komponerte blant annet kantater, korsanger, orgel- og pianostykker, trio for fiolin, cello og piano.[2][3] Han var sønn av lærebokforfatteren Jonas Vellesen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Velle Vellesen studerte på Musikkonservatoriet i Oslo 1887–1889 og siden i utlandet 1891–1892 og 1900–1901. Han fikk stilling som organist i Enebakk og var der fra 1891 til 1893.[4] Deretter var han organist i Lillehammer fra 1894 til 1898, ved Kampen kirke i Oslo fra 1898 til 1920 og ved Gamle Aker kirke fra 1920 til 1941. Han var den første i Norge som oppførte store komposisjoner for orkester og orgel sammen med Nationatheatrets orkester og Leipziger Philharmonisches Orchester. I 1956 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var frimurer og medlem av Den norske Frimurerorden i likhet med en rekke andre norske organister, komponister og dirigenter som Ole Olsen, Johan Halvorsen, Eyvind Alnæs, Odd Grüner-Hegge, Arild Sandvold, Øyvin Fjeldstad, Leif Solberg, Ragnar Røgeberg og mange andre kjente norske musikerpersonligheter.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Kantate til Lillehammerutstillingen 1897
- Den kongelige norske krigsskole March 1900
- Kantate ved Olav Kyrre frimurerlosjes 50-årsjubileum 1934
- Murerkantate for tenor og bass med obl. fiolin, orgel og piano, oppført 1937
- Pianotrio
- Sang til solen for mannskor
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hanssen, Johannes (1949). Praktisk musikkhåndbok. Oslo: Mortensen.
- ^ Festskrift til Egil Hovland på 50-årsdagen 18. oktober 1974. [S.l.]: [s.n.] 1974. s. 26.
- ^ «Vellesen, Velle» i Hvem er Hvem 1938 side 544.