Valberget
.JPG)
Valberget er en liten høyde i Stavanger sentrum. På Valberget er det noen hus, et stort tårn (Valbergtårnet), asfalterte veier og en mindre park (Valbergsparken).
Navnet betyr opprinnelig «Falkberget», etter det gammelnorske ordet «valr» for falk.[1] Uttalen var fra gammelt av «Valbergje».[2] Språklig sa en tidligere at folk som bodde ved Valberget, bodde i Valberget.[3] De som bodde på nedsiden av Valberget mot sjøen, bodde «under Valberget».[4]
Den østlige delen av Valberget var i middelalderen en del av kongens gård i Stavanger.[5]
Valberget omtales første gang skriftlig i regnskapsåret 1602-1603. Da bodde Claus Reinildsen på Valberget. Han betalte grunnleie til kongen, som da eide tomta.[6]
I 1656 ble det på byens bekostning bygget et hus for skarpretteren på Valberget.[7]
Før dagens tårn har det også vært eldre vakttårn. I 1658-1659 ble det satt opp et vakttårn på Valberget med en klokke.[8] Vakttårn hadde i 1716 funksjon både som vakttårn mot fiendtlige skip under den store nordiske krigen og mot brann.[9] I 1736 ble det slått fast at det var borgernes ansvar å istandsette tårnet.[10] I 1770[11] var tårnet gjort av bindingsverk og «breder». Tårnet var ikke høyt, men strakte seg vidt særlig i øst og sør. På Valberget sto også en del hus. En vekter holdt vakt i tårnet hver natt.
I 1830 ble det fremmet forslag for byen om å bygge et nytt vakttårn.[12] I 1837 var tårnet med klokke taksert til 320 riksdaler.[13]
På Skagen, Holmen, Valberggata og Kirkegata var det hus som hadde hager opp mot Valberget. I 1790 ga Børge Rosenkilde sin hage på Valberget til byen. Forutsetningen for gaven var at det skulle brukes som en åpen plass.[14] Valbergparken ble da den første offentlige parken i byen.
Tårnet som står i dag ble bygget i årene 1850-1852 som utkikkstårn for byens vektere, og er 26,66 meter høyt.[15] Årstallet 1850 står over døra, og 1852 på værhanen. Det er bygget i granitt fra en av øyene i Boknafjorden.[16]
Under krigen hadde tyskere en vaktpost i Valbergtårnet. Hele Skagenkaien var underminert og kunne sprenges fra Valbergtårnet.[17]
Under berget ligger det en parkeringshall. Broken Column, eller «Brutt søyle», er et kunstprosjekt av Antony Gormley og en av i alt 23 jernmenn er plassert i parkeringshallen under Valberget.
Navnet Stavanger kan komme fra det norrøne navnet Stafangr, som er sammensatt av stafr, som betyr stav, og angr, som betyr fjord. Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen.[18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]
- ^ «Det gamle stavanger». Stavanger Aftenblad 15.januar 1932 (krever abonnement). Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ Mandius Berntsen: Vårt bymål i gatenavn og stedsnavn, udatert avisutklipp.
- ^ Stavanger-drøs om gamle dager, Stavanger Aftenblad, 17.9.1932. Usignert artikkel.
- ^ Arne Kvitrud: Skagen i middelalderen, Stavanger Museums årbok, 2016.
- ^ Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi – Betraktninger om kongens gård og odelskirke i Stavanger, Ætt og heim, 2013.
- ^ Arne Kvitrud: Kongens grunnleie av Stavanger by anno 1602-1609, 1.4.2003 - http://www.kvitrud.no/1602-09%20sammenstilling%20av%20grunnleie%20i%20Stavanger%20til%20kongen.htm,
- ^ Stavanger Byarkiv, Privatarkiv Axel Kielland, pakke 3. Huset hadde skorstein, vinduer, bord og benk. Det kostet 40 riksdaler.
- ^ Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 130 uten kildehenvisning. Tårnet kostet 38 riksdaler.
- ^ Dokument fra 29.9.1716 i Stavanger Byarkiv, Privatarkiv 110 Andreas Emil Erichsen, pakke 16, side 205-206.
- ^ Stavanger Byarkiv, Privatarkiv Axel Kielland, pakke 2 legg 3, side 131. Dokument av 20.6.1736 skriv fra byfogden.
- ^ Andreas Emil Erichsen: Samlinger til Stavangers historie, bind 2, 1907, side 43, med referanse til beretningen til klokkeren Hans Smidt i Bergen Adressekontors Efterretninger fra 1770.
- ^ Stavanger Rådstueprotokoll 1829-1830, side 15f.
- ^ Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 27.
- ^ 7.11.1790 fra avskrift i Statsarkivet i Stavanger, privatarkiv 1 - Anders Bærheim, Boks XI med referanse til Pantebok 9, folio 323. Eiendommen var tvers over gata for matrikkel 426 - Skagen 32 (dagens Skagen Brygge Hotell) og opp mot Valberget.
- ^ R.A: Valbergjet i gammel og ny tid, avisa 1ste Mai, 30.6.1934.
- ^ K.: Valberget, Stavanger Amtstidende 6.9.1902.
- ^ Erik Ritterbach, Erik Ettrup og Daniel Schellenberger: Festung Stavanger, 2005, side 75.
- ^ Knut Helle: Fra våg til by, 1975.