Kirkegata (Stavanger)

Kirkegata
	Kirkegata sett fra nord mot sør, bygget i enden med tårn er Mauritzengården
	Basisdata
Land	Norge
Kommune	Stavanger
	; Kirkegata; 58°58′15″N 5°43′57″Ø
	Kirkegata på Commons

Se pekerside for flere forekomster av Kirkegata.

Kirkegata i Stavanger som går fra Domkirkeplassen og Kongsgata ned til Havneringen. Kirkegata ble i 1960 landets første gågate.

Gata var også lenge byens «promenadegate». Fram til 1930-tallet samlet byens ungdommer seg fast i gata klokka 19 og 21 – hendelsene ble kalt «syv-strøket» og «ni-strøket». Særlig folksomt var det på onsdagskveldene da tjenestejentene i byen hadde fri. Mange gikk arm i arm i rekke og brukte hele gatebredden. Promenaden gikk videre foran Domkirken, Kongsgård og langs vestsida av Breiavatnet.

Gaten hadde på 1800-tallet brostein i gata og skiferheller på fortauene. I 1905 ble brosteinene skiftet ut med nye. Senere er skiferhellene blitt borte.

Gamle gatenavn

Kirkegaten sett med ryggen mot Domkirken og opp mot Valbergtårnet.
Foto: Christian Bickel, 2007

I middelalderens Stavanger var det to hovedgater, begge beliggende på den østre siden av Vågen. Dette var Nedregaten og Øvregaten som i det store og hele følger gateløpet til den nåværende Kirkegaten. Fra Kirkegata 2 er det datert et brannlag som kan være fra et hus. Det er omtrent 50 % sjanse for at dette er fra før år 1100, som etter.

Fra 1770-tallet til 1861 ble gata fra Domkirkeplassen til Steinkargata kalt for Uhrens gate eller Urgata. Videre fra Steinkargata til Timiantorget ble den kalt for Gaten til Holmen, og fra Timiantorget til Pottemakerstranden for Gaten til Pottemakerstranden.

Som et resultat av Gatenavnkommisjonens behandling av sentrale deler i byen i 1861, etter Holmenbrannen i 1860, fikk gatetrasén sitt nåværende navn i hele sin lengde, nemlig Kirkegata. Fra 1870–årene ble Kirkegaten regnet som byens hovedgate, blant annet med flere store manufakturhandlere.

Fra Domkirkeplassen til Steinkargata - Uhrens gate

Arne Kvitrud argumenterte i 2009 for at denne delen av Kirkegata var anlagt i middelalderen i grensen mellom Arnegård og gården som omfattet Skagen (Kriken).

Denne delen av gaten var stort sett uberørt av Holmenbrannen i 1860, og er trolig bygget opp etter bybrannen i 1684. En del hus er revet og andre er bygget opp, men mange av husene har nok fortsatt grunnmurer og en del trematerialer fra slutten av 1600-tallet. Denne delen av Kirkegata er nå gågate, og en av de viktigste handlegatene i Stavanger sentrum. At gateløpet er smalt, skyldtes også alle terrassehagene som strakte seg fra Skagen opp til Kirkegata. De rike handelsmennene på Skagen hadde hager som strakte seg helt opp til Kirkegata.

På det som nå er Domkirkeplassen lå tidligere Bispegården, som ble revet i 1957. Inn mot plassen finner en nå Hennes og Mauritz i Kirkegata 1. Bygget ble i sin tid satt opp for Hetlandsbanken.

Ved dagens Domkirkeplass finner en også Sparebank 1, tidligere Stavanger Sparekasse. I andre etasje i denne bygningen lå tidligere Banksalen, som ble brukt som bystyresal og ballsal. I Kirkegata 2 var også byens realskole i perioden 1802-1818.

Der Torgterrassen er nå, var det fram til slutten av 1960-tallet en bratt bakke med det beskrivende navnet Brattegata. Gata var hovedveien for de som kom fra Kongsgata og skulle til Torget. Foran Domkirken var det kirkegård, så en kom ikke fram den veien.

Lønninghuset i tre etasjer lå også mot Brattegata. Navnet hadde sitt navn etter Wilhelm Coucheron Lønning. Huset ble revet i 1967. De hadde hage ned til Laugmannsgata. Adressen var Kirkegata 3.

I Kirkegata 6 holdt Børsen i Stavanger til. Bygget ble laget i tysk pseudo-renessanse. Bygget ble oppført i 1878, og revet i 1967. Jan Henrich Lexow mente at bygget var tegnet av Henrik Nissen.

I Kirkegata 15 var Stavanger Colonialforretning i mange år fram til 1972. Butikken førte det en kalte "finere colonialvarer", som eksotiske krydder. Enda tidligere var Aanesens manufakturforretning i bygget. Huset og nabohuset ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe på 1860-tallet.

Mauritzengården fra 1905, i hjørnet med Prostebakken skiller seg ut i gatebildet. Den er en meget spesiell og hjørnegården regnes som en av byens fineste murbygninger i jugendstil. Mauritzengården er tre etasjer høy, og den er bygget i rød tegl. Det markante hjørnetårnet er én etasje høyere enn resten av bygningen. Det er bekronet med et spir. Tidligere hadde bygget også opprinnelige jugendvinduer, men disse er skiftet ut med mer moderne vindu. Huset er tegnet av arkitekt Slettebø. Tidligere var det hotell her - Søstrene Jespersens hotell og så Wesnes hotell.

Rett over gata for Mauritzengården hadde firmaet S. Leversen butikk fra 1878 til 1973. Siden har det vært en lang rekke butikker her som urmaker, gullsmed og veskebutikk.

På det andre hjørne hvor Rolfsen har sin konfeksjonsforretning (Kirkegata 11) holdt baker Egenes til.

I Kirkegata 23 har Kochs parfymeri (i dag Parfymelle Koch Parfymeri og Hudpleiesalong) holdt til fra 1896.

I Apotekergården holdt Hygea apotek til. Det var apotek her fra apoteker Johan Kristoffer Røtger flyttet inn i 1731. I bakgården hadde apotekerne en urtehage, der de dyrket urter som ble brukt i apoteket. I en periode leide Stavanger klubbselskap lokaler her, og det har også vært vertshus i bygget.

Norem Baade har holdt til i det samme lokalet som i dag siden 1843, og er den butikken i Kirkegata i dag med den lengste historien.

Fra Steinkargata til Øvre Holmegate - Gaten til Holmen

Alle husene på begge sider av gaten brant ned fra Steinargata og ned til sjøen. Så de eldste husene her er fra omkring 1860. En del hus er også revet og bygget opp på ny siden. Breigata ble anlagt i 1860 som en følge av brannen. Fram til da var Steinkargata hovedtrafikkåren fra Kirkegata og ned til Østervåg. Som en følge av brannen er også Kirkegata bredere i denne delen.

Den første gaten eller smau en treffer på er Sundtasmauet, som tidligere var hovedtrafikkveien en brukte fra Østervåg til Skagen – opp Steinkargata og ned Sundtasmauet. Det har i flere omganger vært diskusjoner i byen om smauet opprinnelig het Tollaksmauet eller Tollersmauet, og smauet har skiftet navn flere ganger.

På hjørne med Breigata lå Johan Fosse – eller bare Fossen, Stavangers største platebutikk i to etasjer. Etter den digitale revolusjonen innen musikk, var den ikke lenger liv laget. Den har nå blitt en del av et større kjøpesenter som nesten omfatter hele kvartalet.

I det samme krysset kan et kikke opp på en av byens store severdigheter – Valbergtårnet.

Når en fortsatte ned bakken, kom en til Timianstorget hvor det engang var en åpen plass, der Kirkegaten krysser Øvre Holmegate. På Timianstorget foregikk det hver høst stor handel med timian. Det kom båtlaster med timian fra Ryfylke, og særlig Nedstrand. Båtene kom til Pottemakerstranden der det var båtstøer. Bøndene stilte seg opp med stabler med timian og det luktet timian over hele byen. Det var en stor dyp brønn på torget, og de fleste i området hentet vann derfra i bøtter. Ved omreguleringen i 1860 ble Timianstorget tatt bort. I årene etter var det fortsatt salg av timian i gatene omkring det tidligere Timianstorget, men det forsvant etter hvert til fordel for handelen på Torget i Stavanger, som ble kraftig utvidet på 1860-tallet.

Øvre Holmegate til Havneringen - Gaten til Pottemakerstranden

Det gamle huset til Stavanger Kredittbank og Bondeungdomslaget i krysset med Øvre Holmegate.
Foto: Arne Kvitrud, 2010.

På hjørnet med Øvre Holmegata lå lokalene til Bondeungdomslaget fra 1911 til 1996. I første etasje var Matstova, i andre storesalen, og i tredje litlesalen og kontoret. Det var et samlingssted for ungdom som kom til byen spesielt fra Ryfylke. Søndag kveld var det åpen dans, og mange fant seg livspartnere her. Stavanger Kredittbank startet her i 1865, men gikk konkurs i 1889. Lokalene ble overtatt av Poststyret i 1891 som holdt til der til 1911, med telegrafkontoret i andre etasje. Siden mai 2000 har huset vært drevet av «Gaffel & Karaffel».

På det andre hjørnet hadde Jenssen i mange år sin herrekonfeksjonsbutikk, med spesialitet på store størrelser.

Nede i bakken hadde Folke Hermansen sitt Elektrosenter, som nå er overtatt av en større kjede.

Kirkegata endte i Børreviken hvor man gikk i land på Pottemakerstranden. I dag er denne viken forlengst borte, i stedet er det kommet kaianlegg og parkeringsplass.

Litteratur

Benna: Christian Magnus Zetlitz, apotekeren som ble foregangsmann i jordbruket, Stavanger Aftenblad, 4. oktober 196x.
Arne Kvitrud: Huseiere i Stavanger, http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm.
Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, Ætt og heim, 2009.
Hans E. Næss: Kongsgård avløste skolen i hederskronte Kirkegaten 2, Stavanger Aftenblad, 6. september 1967.
Ingvar Molaug: Børsen : En gang et staselig byggeverk i Stavanger står nå for fall, Stavanger Aftenblad, 9. september 1967.
Jan Hendrich Lexow: Stavangerhus, Rogalands avis, 27. juni 1964.
Johanne Margrethe Johnsen: Leversen, Stavanger Aftenblad, 1973.
Owe Apeland: Ballstemning, Stavanger Aftenblad, 22. februar 1975.
Reidar Berthelsen: Rapport om undersøkelsen av tomta til Kirkegaten 2, Stavanger, desember 1967 og desember 1969.
Reidar Frafjord: Kirkegaten, Byhistorisk forening, udatert – http://www.byhistoriskforening.org/nor/byhistorisk_skilting/7_kirkegaten Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine.
Stavanger Morgenavis: Kirkegaten, 2. august 1966.
Stavanger Aftenblad: Fra Kirkegaden for 60 Aar siden, 16. april 1927.
Stavanger Aftenblad: Urtegården igjen, 14. april 1947.
Stavanger Aftenblad: Tollak-navnet tvilsomt, 13. februar 1964.
Stavanger Aftenblad: Et av byens eldste hus revet. I kjelleren var det listverk fra 1600-tallet, 7. august 1967.
Stavanger Aftenblad: Nytt stort hull i sentrum, 7. september 1967,
Stavanger Aftenblad: Stavanger Colonialforretning opphører ved månedsskiftet, 19. februar 1972.
Stavangeren: Nå blir det fint på Timians Torjå. Huseierne bygger asfaltfortau i Øvre Holmegate. Og det vekker gamle minner, 7. oktober 1934.
Stavanger reklamebyrå: Kirkegaten 12 i historisk perspektiv, Stavanger, 1991.
Sverre Heskestad: Kirkegaten, Stavanger Aftenblad, 27. november 1963.
Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavanger fortid, Stavanger, 1906, side 10.