Utsira vindpark
| Utsira vindpark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Utsira kommune | ||
| Byggestart | 1. juli 2004 | ||
| Operatør | Solvind prosjekt | ||
| Tekniske data | |||
| Antall turbiner | 2 | ||
| Effekt | 1,2 megawatt[1] | ||
| Årsproduksjon | 3.5 GWh[1] | ||
 Utsira vindpark 59°18′09″N 4°54′35″Ø | |||
Utsira vindpark er et vindkraftverk på Utsira, 18 km vest for Haugesund, etablert i 2004 av Norsk Hydro (i dag en del av Equinor) og Enercon. Kraftverket består av to vindturbiner på 600 kW hver. Den første ble installert i 2004, den andre i 2010.
Anlegget ble etablert som et vindkraftverk med hydrogenlagring, for å demonstrere hvordan isolerte samfunn kunne bli selvforsynte med fornybar energi.[2] I perioder med god vind, kunne overskuddskraft fra vindturbinene brukes til å produsere hydrogen fra vann gjennom elektrolyse, som kunne lagres i trykktanker. Når vindturbinene ikke kunne produsere strøm på grunn av for lite eller for mye vind, kunne strøm i stedet produseres fra forbrenning av lagret hydrogen. I 2010 ble hydrogenprosjektet avviklet, men vindturbinene ble stående, og i september 2011 ble de overtatt av Solvind.[2]
Vindturbinene er to E-40 fra den tyske produsenten Enercon GmbH med 600 kW, 46 m navhøyde og 44 m rotor. De ble bragt til Utsira med Statkrafts spesialskip M/S Elektron.
Hydrogenproduksjon foregikk i en elektrolysør fra NHEL, som kunne produsere opptil 10 Sm³/h. Hydrogengassen ble komprimert til 200 bar, og lagret i en tank som kunne holde 2400 Sm³. For kraftproduksjon fra hydrogen, ble det installert en 10 kW PEM-brenselcelle og en 55 kW forbrenningsmotor, noe som skulle kunne dekke strømforbruket til de ti husholdningene på øya.[3][4] Det oppsto imidlertid ulike problemer med brenselcellen, og holdbarheten var også dårlig, noe som gjorde at den samlet var i drift i under 100 timer. Forbrenningsmotoren fungerte bedre, men måtte erstattes i 2009 etter et sammenbrudd.[4][5]
En studie gjort over perioden 1.–30. mars 2007, viste at systemet gjorde øya 100 % selvforsynt med strøm omtrent 65 % av tiden,[4] mens studier over lengre tid viste at selvforsyning ble oppnådd rundt 50 % av tiden.[4][5] Resten av tiden måtte strøm trekkes fra sjøkabelen til land. I mars 2007 produserte vindturbinene i snitt 53 kW. Systemeffektiviteten for hydrogenproduksjon lå på 53 %. Selve elektrolysøren hadde en effektivitet på 73 %, men i tillegg kom tap fra transformator, hydrogenkompressor og annet (vannpumper, tørking, avoksidering, kjøling, etc.). Effektiviteten på hydrogenforbrenning lå på 17–18 %, noe som kunne vært kraftig forbedret med en god brenselcelle.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, «Utsira vindkraftverk»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lie, Øyvind (11. juli 2011). «Statoil selger Utsira-møllene». Teknisk Ukeblad.
- ^ «Det første hydrogensamfunn». Statoil. 28. november 2007. Arkivert fra originalen 21. september 2012.
- ^ a b c d e Ulleberg, Øystein; Nakken, Torgeir; Etéc, Arnaud (2010). «The wind/hydrogen demonstration system at Utsira in Norway: Evaluation of system performance using operational data and updated hydrogen energy system modeling tools»
. International Journal of Hydrogen Energy. 35 (5): 1841–1852. doi:10.1016/j.ijhydene.2009.10.077.
- ^ a b «Utsira Wind Power and Hydrogen Plant : IPHE Renewable Hydrogen Report» (PDF). International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy. mars 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 31. januar 2017. Besøkt 22. september 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «NVE Atlas». Vindkraftverk – utbygd. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 2015-08-12
- NVE vindkraftverk
