Maudal kraftverk
| Maudal kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Gjesdal kommune[1][2] | ||
| Vassdrag | Bjerkreimsvassdraget | ||
| Nedbørsfeltareal | 52,0 kvadratkilometer[1] | ||
| Prod.start | 1930[2] | ||
| Nedlagt | 2023[3] | ||
| Eier | Lyse Kraft[2] | ||
| Operatør | Hydro Energi[2] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 10 m³/s[4] | ||
| Fallhøyde | 295,7 meter[2] | ||
| Effekt | 25,5 megawatt[4] | ||
| Årsproduksjon | 100.6 GWh[4] | ||
 Maudal kraftverk 58°45′53″N 6°22′06″Ø | |||
Maudal kraftverk var et vannkraftverk i Maudalsåna i Gjesdal kommune i Rogaland.
Kraftverket utnyttet et fall fra reguleringsmagasinet Stora Myrvatnet til Maudal. Kraftverket ble utvidet i 1949 og delvis modifisert i 1999.
Stora Myrvatnet reguleres mellom 614 og 592 moh. Kraftverket eies av Lyse Energi.
Installert effekt var på 25 MW fra to peltonturbiner og to francisturbiner. Midlere årsproduksjon var på 97 GWh.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Bakgrunnen for opprettelsen av Maudal Kraftlag
[rediger | rediger kilde]Ved inngangen til 1920-årene hadde kommunene som deltok i Skeiene transformatorstasjon i Høyland utenfor Sandnes en avtale om levering av kraft fra Stavanger elektrisitetsverk til 1928. Partene diskuterte også et mer langsiktig samarbeid. Stavanger satt med betydelige vannkraftrettigheter i Sira-vassdraget, mens Sandnes hadde kjøpt rettigheter i Maudal-vassdraget i Forsand kommune i 1917. I 1923 ble tre alternativer diskutert: Det ene gikk ut på at Stavanger skulle bygge kraftverk i Åna-Sira, kalkulert til 10 millioner kroner. Et annet alternativ var å kjøpe Flørli-anlegget og utvide dette. Kostnadene ble anslått til 10,8 millioner kroner. Det tredje alternativet var utbygging av Maudal-vassdraget, kalkulert til 7,8 millioner kroner.
Stavanger håpet i det lengste å kunne gå i gang med storstilte planer om å bygge kraftverk i Åna-Sira. Utbyggingen ble utsatt fordi kommunene hadde store gjeldsproblemer i denne perioden. Kjøp av Flørli var en mer realistisk løsning, men Stavanger fant prisen svært høy. Jærkommunene ivret mest for å bygge ut Maudal.
Stavanger Elektrisitetsverk forhandlet om kjøp med eierne av Flørli. Sandnes og jærkommunene fortsatte å planlegge utbygging av Maudal. Etter at forhandlingene mellom Stavanger elektrisitetsverk og Flørli-eierne skar seg, var Stavanger Elektrisitetsverk våren 1926 innstilt på å inngå en femårskontrakt for leveranser av 4500 kW fra et delvis utbygd Maudal kraftverk.
Maudal kraftanlegg opprettet 16. juni 1926
[rediger | rediger kilde]Kontrakten la grunnlaget for opprettelse av Maudal Kraftanlegg, som ble opprettet av kommunene Sandnes, Høyland, Klepp, Time samt Riska sogn den 16. juni 1926. Leiekontrakten med Stavanger glapp etter at det igjen kom fart i forhandlingene mellom Stavanger og de private eierne av Flørli i september 1926. Stavanger Elektrisitetsverk kjøpte Flørli for 3,745 millioner kroner. Dermed var mye av grunnlaget for utbyggingen av Maudal falt bort. Det ble ført harde forhandlinger om økonomisk kompensasjon til Maudal-gruppen fra Stavanger elektrisitetsverk. Stavanger nektet å stå ved sine muntlige tilsagn om kompensasjon. Det endte med at Maudal i november 1928 aksepterte en engangskompensasjon på kr 100 000.
Vedtak om utbygging i 1928
[rediger | rediger kilde]Det tok lang tid før sårene etter denne bataljen ble leget i Maudal-kommunene. På den annen side tvang krangelen fram vilje blant medlemmene av Maudal Kraftanlegg til selv å ta større ansvar for egen utbygging. Våren 1928 ble det truffet vedtak om å gå i gang. Det ble dessuten innledet forhandlinger om at elektrisitetsverkene i Håland og Hetland skulle gå inn som medeiere i Maudal kraftanlegg fra sommeren 1932. Dette styrket det økonomiske grunnlaget for utbyggingen. Det ble også åpnet opp for at Randaberg kommune kunne bli medlem, hvor elektrisk lys ennå ikke var særlig utbredt.
Kraftverket kom i drift 7. september 1930
[rediger | rediger kilde]Utbyggingen av første trinn ved Maudal kraftanlegg ble gjennomført i årene 1928 til 1930. Kværner Bruk leverte to vertikale Pelton-turbiner, hver med en kapasitet på 4400 hk. Generatorene ble levert av NEBB, og det ble bygd en 50 kV kraftledning fra Maudal til Skeiene transformatorstasjon – en strekning på 42,3 km. Kraftstasjonen kom i drift 7. september 1930, og overtok da strømleveringen til Sandnes, Høyland, Klepp, Time og Riska elektrisitetsverker. Totale byggekostnader var 1,6 millioner kroner.
Raskt økende forbruk i 1930-årene
[rediger | rediger kilde]Forbruket i Maudal-kommunene økte raskere enn antatt og i 1938 ble Maudal utvidet med et tredje aggregat, en Francis-turbin på 13 000 hk. Det ble dessuten bygd en ny kraftledning, som gikk parallelt med den eksisterende linjen.
Nedlagt og revet i 2023
[rediger | rediger kilde]Kraftverket har nådd sin tekniske levetid og blir erstattet av to nye kraftverk. Da Maudal Øvre kraftverk ble satt i drift høsten 2023 ble det gamle kraftverket nedlagt, og rivingen startet. På grunnmuren til det gamle kraftverket bygges det nye Maudal Nedre kraftverk.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Maudal Kraftverk». LYSE. Besøkt 13. desember 2020.
- ^ a b c d e «Maudal vannkraftverk». NVEs vannkraftdatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 18. desember 2023.
- ^ «Pågående vannkraftprosjekt». LYSE. Besøkt 5. desember 2023.
- ^ a b c Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, «Maudal vannkraftverk», besøkt 18. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Publisert: (5. mai 2022). «Spadestikk for nytt kraftverk - Lyse Konsern». www.lysekonsern.no (på norsk). Besøkt 9. september 2024.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Lyse Energi
- Lyse: Kraftverket har nå nådd sin tekniske levetid.
