Ulveedderkopper
Ulveedderkopper | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lycosidae Sundevall, 1833 | |||
Populærnavn | |||
ulveedderkopper, jaktedderkopper | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Edderkoppdyr | ||
Orden | Edderkopper | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2 300 i verden 300 i Europa[1] 53 i Norge[2] | ||
Habitat: | åpne områder, ofte ved eller på vann | ||
Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
|
Ulvedderkopper (Lycosidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Denne familien omfatter tallrike, stort sett middelsstore, brune arter som løper omkring på bakken. Slekten Pirata lever ved vann, og dyrene kan løpe på vannflaten. Til ulveedderkoppene hører også den «egentlige tarantellen», Lycosa tarantula. Ulveedderkopper har blitt omtalt som jaktedderkopper, men dette navnet brukes også om edderkoppene i familien Sparassidae.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore til store (5-30 mm), stort sett grå eller brunlige edderkopper. De er generelt kraftig bygd og har lange og kraftige bein. De kjennes på øynenes plassering: fremst er det fire små øyne som danner en mer eller mindre rett tverr-rad. Bak denne er det ett par store øyne plassert omtrent i «forhjørnet» av hodet. De to siste øynene står ganske langt tilbake på forkroppen. Dersom man trekker linjer gjennom de store midt-øynene og de midtre av de små, fremre øynene, vil forlengelsene av disse linjene krysse hverandre et godt stykke bak hodets fremkant.
Mange av artene er ganske like hverandre og i noen tilfeller kan bare kjønnsmodne hanner bestemmes sikkert til art, basert på små forskjeller i pedipalpenes (sekundære kjønnsorganers) struktur.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Ulveedderkoppene er aktive jegere som ikke bygger fangstnett, men fanger byttet ute i det fri, ved å hoppe eller løpe inn på det. De fleste lever i åpne områder som enger, heier, myrer og strender, i tett skog er det bare noen få arter. Noen arter graver ganger i jorden som fôres med silkespinn. Enkelte lager et skjulested av silkespinn under steiner og lignende, et sted der de raskt kan søke skjul.
De fleste er dagaktive, mest i solskinn, da de løper rundt på bakken. Noen arter kan finnes i temmelig stor tetthet på egnede steder. De største artene er nattaktive og tilbringer dagen i utgravde huler. Man kan observere dem ved å lete med lommelykt om natten, gjenskinnet fra de store midtre øynene er da lett å se.
Hunnene bærer eggene med seg i en tettvevd, puteformet, gråhvit eggsekk under bakkroppen. Når eggene er klekket, rir de nyklekte ungene en tid på morens bakkropp før de sprer seg i terrenget. Livsyklusen i Norge er for mange av ulveedderkoppene to år fra de klekkes på sensommeren til kjønnsmoden edderkopp, på vårparten to vintre senere. Det vil si at første overvintring er som ung juvenil og andre overvintring som subadult, stadiet før det siste hudskifte.
Veivepsen (Pompilidae), som den ganske vanlige Priocnemis pertubator, overfaller og lammer store ulveedderkopper, gjerne store hunner, blant annet fra slekten Trochosa. Den er aktiv fra forsommeren og velger gjerne hunner med eggsekker. Vepsen paralyserer edderkoppen, uten å ta livet av den, og tar den med til et hulrom i jorden, som den har gravd ut. Den legger egget på edderkoppen og vepselarvene utvikles inne i edderkoppen.
Giftige arter
[rediger | rediger kilde]De egentlige tarantellene i slekten Lycosa, som er utbredt i Sør-Europa, hører til denne familien. De har vært fryktet for sine giftige bitt, men disse er neppe verre enn et stikk fra bier. Mer alvorlige bittskader som tarantellene har fått skylden for kan muligens skyldes svarte enker (slekten Latrodectus, Theridiidae) som gjerne finnes på de samme stedene som Lycosa-artene. Også store arter av amerikanske og australske ulveedderkopper har blitt beskyldt for å gi farlige bitt som kan utvikle seg til nekrotiske sår, men dette er dårlig dokumentert. Edderkoppene som har bitt mennesker har i ganske få tilfeller blitt artsbestemt av eksperter. Alle de nordeuropeiske artene er helt harmløse for mennesker.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Familien har en verdensvid utbredelse.
Systematisk inndeling / norske arter
[rediger | rediger kilde]- Klasse edderkoppdyr, Arachnida
- Orden edderkopper, Araneae
- Underorden Opisthothelae
- Gruppe araneomorfe edderkopper, Araneomorphae
- Gruppe Neocribellata
- Gruppe Entelegynae
- Overfamilie Lycosoidea
- Familie ulveedderkopper, Lycosidae Sundevall, 1833
- slekten fagerulveedderkopper Acantholycosa Dahl, 1908 – 2 arter i Norge:
- praktulveedderkopp Acantholycosa lignaria (Clerck, 1757)
- norsk bergulveedderkopp Acantholycosa norvegica (Thorell, 1872)
- slekten vargedderkopper Alopecosa Simon, 1885 – 9 arter i Norge:
- gubbevargedderkopp Alopecosa aculeata (Clerck, 1757)
- Alopecosa barbipes (Sundevall, 1833)
- kulevargedderkopp Alopecosa cuneata (Clerck, 1757)
- alfavargedderkopp Alopecosa fabrilis (Clerck, 1757)
- prikkvargedderkopp Alopecosa inquilina (Clerck, 1757)
- furuvargedderkopp Alopecosa pinetorum (Thorell, 1856)
- kreklingvargedderkopp Alopecosa pulverulenta (Clerck, 1757)
- blåbærvargedderkopp Alopecosa taeniata (C.L. Koch, 1835)
- lysbrystvargedderkopp Alopecosa trabalis (Clerck, 1757)
- slekten skrubbedderkopper Arctosa C.L. Koch, 1847 – 6 arter i Norge:
- fjellskrubbedderkopp Arctosa alpigena (Doleschall, 1852)
- Arctosa alpigena lamperti (Dahl, 1908)
- stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea (Fabricius, 1777) – en truet art som lever på grusete elvebredder i Trøndelag
- leopardskrubbedderkopp Arctosa leopardus (Sundevall, 1833)
- hvitryggskrubbedderkopp Arctosa lutetiana (Simon, 1876)
- strandskrubbedderkopp Arctosa perita (Latreille, 1799)
- liten elvebreddedderkopp Arctosa stigmosa (Thorell, 1875)
- fjellskrubbedderkopp Arctosa alpigena (Doleschall, 1852)
- slekten Aulonia – én art i Norge:
- dvergulveedderkopp Aulonia albimana (Walckenaer, 1805)
- slekten trommeulveedderkopper Hygrolycosa Dahl, 1908 – én art i Norge:
- trommeulveedderkopp Hygrolycosa rubrofasciata (Ohlert, 1865)
- slekten egentlige taranteller, Lycosa Latreille, 1804 – ikke i Norge, utbredt i Sør-Europa, blant andre:
- Lycosa tarantula (Rossi, 1790) – Spania og Sør-Italia
- Lycosa narbonnensis Walckenaer, 1806 – sørlige Frankrike
- Lycosa singoriensis (Laxmann, 1770) – fra Østerrike og Balkan østover til Sentral-Asia
- slekten vanlige ulveedderkopper Pardosa C.L. Koch, 1847 – 21 arter i Norge:
- åkerulveedderkopp Pardosa agrestis (Westring, 1861)
- Pardosa agrestis purbeckensis (F. O. P.-Cambridge, 1895)
- strandulveedderkopp Pardosa agricola (Thorell, 1856)
- engulveedderkopp Pardosa amentata (Clerck, 1757)
- svartulveedderkopp Pardosa atrata (Thorell, 1873)
- isulveedderkopp Pardosa eiseni (Thorell, 1875)
- gulbeinulveedderkopp Pardosa fulvipes (Collett, 1875)
- seterulveedderkopp Pardosa hyperborea (Thorell, 1872)
- lappulveedderkopp Pardosa lapponica (Thorell, 1872)
- taigaulveedderkopp Pardosa lasciva L. Koch, 1879
- løvulveedderkopp Pardosa lugubris (Walckenaer, 1802)
- bakkeulveedderkopp Pardosa monticola (Clerck, 1757)
- hanskeulveedderkopp Pardosa nigriceps (Thorell, 1856)
- raggulveedderkopp Pardosa paludicola (Clerck, 1757)
- randulveedderkopp Pardosa palustris (Linnaeus, 1758)
- ringulveedderkopp Pardosa prativaga L. Koch, 1870
- kortbeinulveedderkopp Pardosa pullata (Clerck, 1757)
- båndulveedderkopp Pardosa riparia (C.L. Koch, 1833)
- langpalpulveedderkopp Pardosa saltans Tpfer-Hoffmann, 2000
- lavulveedderkopp Pardosa schenkeli Lessert, 1904
- hutreulveedderkopp Pardosa septentrionalis (Westring, 1861)
- torvmoseulveedderkopp Pardosa sphagnicola (Dahl, 1908)
- urulveedderkopp Pardosa trailli (O. Pickard-Cambridge, 1873)
- åkerulveedderkopp Pardosa agrestis (Westring, 1861)
- Slekten Piratula Roewer, 1960 – på fuktige steder, 2 arter i Norge:
- myrpiratedderkopp er Piratula hygrophila (Thorell, 1872)
- spraglepiratedderkopp er Piratula insularis Emerton, 1885
- Slekten piratulveedderkopper Pirata Sundevall, 1833 – på fuktige steder, 3 arter i Norge:
- tjernpiratedderkopp Pirata piraticus (Clerck, 1757)
- brempiratedderkopp Pirata piscatorius (Clerck, 1757)
- fuktpiratedderkoppPirata uliginosus (Thorell, 1856)
- slekten bjørneedderkopper Trochosa C.L. Koch, 1847 – 3 arter i Norge:
- lyskilebjørneedderkopp Trochosa ruricola (De Geer, 1778)
- stiftbjørneedderkopp Trochosa spinipalpis (F.O. Pickard-Cambridge, 1895)
- mørkkilebjørneedderkopp Trochosa terricola Thorell, 1856
- slekten sandulveedderkopper Xerolycosa Dahl, 1908 – 2 arter i Norge:
- kystulveedderkopp Xerolycosa miniata (C.L. Koch, 1834)
- skrentulveedderkopp Xerolycosa nemoralis (Westring, 1861)
- slekten fagerulveedderkopper Acantholycosa Dahl, 1908 – 2 arter i Norge:
- Familie ulveedderkopper, Lycosidae Sundevall, 1833
- Overfamilie Lycosoidea
- Gruppe Entelegynae
- Gruppe Neocribellata
- Gruppe araneomorfe edderkopper, Araneomorphae
- Underorden Opisthothelae
- Orden edderkopper, Araneae
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Fauna Europaea
- ^ Mine edderkopper - Norsk artsliste (besøkt 10. juli 2011)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Roberts, M.J. (1995) Spiders of Britain & Northern Europe. Harper Collins. ISBN 0-00-219981-5
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) ulveedderkopper – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) ulveedderkopper i Encyclopedia of Life
- (en) ulveedderkopper i Global Biodiversity Information Facility
- (no) ulveedderkopper hos Artsdatabanken
- (sv) ulveedderkopper hos Dyntaxa
- (en) ulveedderkopper hos Fauna Europaea
- (en) ulveedderkopper hos Fossilworks
- (en) ulveedderkopper hos ITIS
- (en) ulveedderkopper hos NCBI
- (en) Kategori:Lycosidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lycosidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Glenn Halvor Morka: Edderkoppkroken. Nettside om norske edderkopper, med mange bilder Arkivert 23. oktober 2010 hos Wayback Machine.
- Nettside om europeiske arter ved Jørgen Lissner Arkivert 2. februar 2010 hos Wayback Machine.
- Nettside om australske arter