Hopp til innhold

Kamfotedderkopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kamfotedderkopper
Anelosimus crassipes, hunn
Nomenklatur
Theridiidae
Sundevall, 1833
Populærnavn
kamfotedderkopper[1]
(kuleedderkopper)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
OrdenEdderkopper
Økologi
Antall arter: 2 200 i verden
250 i Europa
44 i Norge[2]
Habitat: mest på mørke steder
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
  • Se systematisk inndeling

Kamfotedderkopper (Theridiidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. En kjent undergruppe i denne familien er de svarte enkene i slekten Latrodectus.

Utseende

[rediger | rediger kilde]
Merk den korte, brede forkroppen og kuleformet bakkropp

Små til middelsstore (kroppslengde 1,5-14 mm) edderkopper med forholdsvis liten forekropp og hunnene har en stor, kuleformet bakkropp. Noen arter, som i slektene Robertus og Pholcomma, ligner sterkt på gruppen mattevevere og dvergedderkopper (Linyphiidae). Forkroppen er bredt oval, litt flat, med åtte, sjeldnere seks, øyne. På det bakerste beinparet har de en kam av korte børster på det ytterste leddet, derav familiens norske navn. Beina er gjerne forholdsvis lange, men det finnes også kortbeinte arter.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Theridiidene bygger ureglemessige nett som består av tallrike silketråder som går på kryss og tvers, mest på mørke steder som i huler, inne i kroker i hus, under steiner og lignende. Fordi mange av artene har forholdsvis sterk gift kan de klare å håndtere byttedyr som er større enn dem selv, blant annet andre edderkopper. De lammer byttet med et bitt og pakker det tett inn i silke slik at det henger klart til edderkoppen vil spise. Hunnene spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Hunnen passer godt på denne, og vil henge den opp igjen om den faller ned.

Interessante studieobjekter

[rediger | rediger kilde]

Familien omfatter flere grupper som har vært gjenstand for studier som har kastet lys over områder i økologi og biologi. I slekten Anelosimus finnes mange grader av sosialt levesett, fra arter som lever alene som vanlig for edderkopper til arter som bygger store, felles spinn og synes leve i tette samfunn. Parallelt med dette finnes det innen slekten ulike grader av innavl, så disse edderkoppene har vært nyttige studieobjekter for å kaste lys over sammenhengen mellom innavl og sosialt levesett.

Arten Theridion grallator fra Hawaii (kjent som "happy-face spider" fordi tegningene på bakkroppen ofte ligner et smilefjes) viser svær stor variasjon i fargemønstre og har blitt brukt som en modellorganisme for sammenhengen mellom genetikk og utseende.

Mange av artene i underfamilien Argyrodidae lever som kleptoparasitter i nettene til andre edderkopper, det vil si at de lever av å stjele de andre edderkoppenes mat. De har blitt studert med tanke på å forstå hvordan et slikt levevis kan utvikle seg, og forholdet mellom vert og kleptoparasitt.

De svært giftige artene i gruppen Latrodectinae er interessante fra et medisinsk synspunkt, ikke bare fordi bittene deres kan være potensielt farlige, men også fordi giften deres inneholder stoffer som kan ha svært nyttige medisinske egenskaper.

Giftige arter

[rediger | rediger kilde]
Svart enke (Latrodectus mactans), hunn

Denne familien omfatter de mest kjente av alle potensielt farlige edderkopper, de svarte enkene i slekten Latrodectus. Disse har en meget kraftig gift, det er imidlertid liten sjanse for at et bitt skal være dødelig for et menneske. Slekten er utbredt over hele Jorden i varme områder. De antatt farligste artene er den amerikanske Latrodectus mactans, som også har blitt spredt med mennesker til middelhavsområdet, og den australske "redback" (Latrodectus hasselti). Den søreuropeiske arten Latrodectus tredecimguttatus er også regnet som potensielt farlig, men ikke like giftig som Latrodectus mactans. Svarte enker er stort sett ganske sky og lite aggressive, bortsett fra når hunnene vokter egg. De fleste bitt skjer ved at edderkoppene kommer i klemme under klær og biter i selvforsvar, noe som kan skje dersom edderkoppen har krøpet inn i et klesplagg man tar på seg. I Nord-Amerika har frekvensen av bitt gått kraftig ned i og med at man har gått bort fra utedoer, der disse edderkoppene gjerne liker seg. Bitt fra svarte enker bør behandles av lege, men det er sjelden at de medfører varig skade. Det er i dag utviklet motgift mot bittet slik at det er meget sjelden at et bitt får dødelig utgang om det kommer under behandling.

Også den nærtbeslektede slekten enkeedderkopper Steatoda har bitt som kan kreve medisinsk behandling, men de er mindre alvorlige enn bitt fra svarte enker. De små Steatoda-artene som forekommer i Norge er helt harmløse.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Familien forekommer i alle verdensdeler.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]
Familiens utbredelse

Tidligere ble svært mange (over 600) arter regnet til den store slekten Theridion, men denne er nå delt opp.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ Mine edderkopper - Norsk artsliste (besøkt 31. desember 2011)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kamfotedderkopper&oldid=24136690»