Hopp til innhold

Ulrik Fredrik Gyldenløve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulrik Fredrik Gyldenløve
Født20. juli 1638[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bremen
Død17. apr. 1704[1][2][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Hamburg
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMarie Grubbe (16601670)[5]
Antoinette Augusta von Aldenburg (1677–)[5][6]
Sophie Urne (1659–)[5]
Partner(e)Maria Meng[7]
FarFrederik III av Danmark og Norge[8]
MorMargrethe Pape
Søsken
Barn
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtKøbenhavn
UtmerkelserRidder av Elefantordenen (1663)
Våpenskjold
Ulrik Fredrik Gyldenløves våpenskjold

Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.

Han var utenomekteskapelig – såkalt uekte – sønn av Fredrik III og Margrethe Pape.[9] Han signerte selv med navneformen Guldenlew.[10]

I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 16751679. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

Grevskapet Laurvigen

[rediger | rediger kilde]

I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve, og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og herregården. Han eide en stund setegården Trosvig i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.

Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.

Gyldenløve døde i Hamburg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmonumentet var utformet av Thomas Quellinus. Det ble senere ødelagt, men fragmenter av sarkofagen kan fortsatt sees.[11]

Ekteskapene

[rediger | rediger kilde]

Ulrik Fredrik var gift tre ganger.

Gyldenløve hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannsdatter Maria Meng i Frederikshald, som fødte ham sønnen Wilhelm de Ulrichsdal.

Minnesmerker og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Flere norske byer har oppkalt en gate eller plass etter greven, deriblant:

Flere hoteller er også oppkalt etter ham, blant annet et hotell i Uddevalla.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00008704, oppført som Ulrik Frederik Gyldenlove[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 182[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 462977, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 462977, besøkt 26. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ulrik_Frederik_Gyldenløve[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p71380.htm#i713794, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Dansk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Bricka, Carl Frederik. «350 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  10. ^ «Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704)». Vestfoldmuseene. Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 10. oktober 2021. 
  11. ^ «Vor Frue Kirke / Københavns Domkirke». www.kirkehistorie.dk. Arkivert fra originalen 23. september 2017. Besøkt 10. oktober 2021. «Af kirkens enorme rigdom på gravminder er der fra hele perioden op til bombardementet kun levnet enkelte rester, der er anbragt i sideskibene eller på korrundingens loft. I nordre sideskib er der et epitafium af sort marmor over rigsadmiral Jørgen Vind, † 1644, og Ingeborg Ulfstand. | Fra gravmindet over biskop Henrik Bornemann, † 1710, er bevaret hans portrætbuste, udført af Ths Quellinus. I søndre sideskib findes halvdelen af låget fra generalfeltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløves (død 1704) sarkofag. I nordre sideskib er opsat en del kistebeslag.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Stattholder i Norge
16641699
Etterfølger
Frederik Gabel
som visestattholder
Forgjenger  Kommanderende general i Norge
1666–1699
Etterfølger